Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Debatt
Mannen som nektet å leve på kne
1. juni er det 100 år siden Torgny Segerstedt sa ja til å bli avisredaktør i Göteborg. Hans gjerning er fortsatt et lysende eksempel til etterfølgelse.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Mye kan sies om president Donald Trump, men vi vil aldri kunne ta fra ham at hans vanvittige fire første måneder i Det hvite hus har pumpet nytt liv inn i amerikanske medier og gitt ny forståelse verden over av at frie, kritiske og uavhengige medier er et helt avgjørende, bærende element i reisverket vi kaller samfunnet.
Den kritiske pressen har nå fått bedre kår enn den har hatt på tiår. I USA har Trumps krumspring skapt nyhetsfeber. CNNs nye stjerneskudd Brian Stelter skrev fredag «det har vært en historisk uke for journalistikken» om uka som var. «Det har aldri vært mer nyheter, eller større behov for ekte nyheter, enn akkurat nå», sa den mektige sjefen for giganten CBS, Les Moonves, da han skulle presentere kanalen for reklamekjøpere nylig. Nyheter og medier er igjen brennhett etter år med stillingskutt og reklametap mot sosiale medier. Flere dollar i kassa gir flere journalister, mer kritikk. Stakkars Trump, han aner virkelig ikke hvilke krefter han har vekket.
Den andre verdenskrigen hadde pågått i ett år da Torgny Segerstedt, sjefredaktør i Göteborgs Handels- og Sjöfartstidning (GHT), i oktober 1940 ble tilkalt til slottet i Stockholm. Noen uker tidligere hadde avisas opplag blitt konfiskert etter at Segerstedt hadde satt på trykk en sak som avslørte at svenskene hadde latt flere tyske tropper passere gjennom Sverige enn det som offisielt var uttalt. Den tyskvennlige kongen, Gustaf V, måtte gripe inn. Segerstedt hadde gått for langt i sin kritikk av nazister og svenske, pragmatiske politikere. Kongen som ønsket at redaktøren skulle dempe seg, skal ha sagt: «Du skader Sverige med dine skriverier». Kongens holdning var delt av mange i svensk offentlighet. Næringslivet skalv. Politisk ledelse også. Segerstedt skal ha svart majesteten at han ikke var villig til svikte sin overbevisning. Kongen ble forferdet, hevet stemmen og fortalte redaktøren hva han mente lå i potten, at Sverige risikerte krig på grunn av hans steilhet. «Er det bedre å leve på kne enn å dø oppreist?» skal Torgny Segerstedt ha svart. Kongens svar sier ikke historien noe om.
Prinsippene som skal forsvares, og oppdraget pressen skal utføre på vegne av allmennheten, framstår nå som tydeligere og viktigere. Pusset blanke av Trump. Pressen har selvtillit igjen, og den kjenner kraften i å stå samlet på en bred, mangfoldig front. Det er uendelig styrke i antall.
Det var ikke en følelse redaktør Segerstedt kunne finne trøst, trygghet eller styrke i. Han sto nærmest aleine. Likevel snakket han nazistene, Hitler og svenske myndigheter midt imot gjennom 1930-tallet og under krigsårene. Prisen for idealene kunne vært den ultimate. Ureddheten han viste, dag etter dag, spalte for spalte, gjennom krigsår der krigslykken lenge så ut til å gå mot ham, er for all tid verdt å huske.
Nå er det 100 år siden Segerstedt dro fra Stockholm til Göteborg for å ta over byens største avis. I Segerstedt fikk Norge og den norske motstandskampen under krigen en viktig alliert og en sterk stemme. Redaktøren var jo tross alt gift med en norsk kvinne og opptatt av Arne Garborgs forfatterskap. De to traff hverandre som teologistudenter i Tyskland, og giftet seg i Kristiania 7. juni 1905. Samme dag som den norske regjeringen kuttet båndene til Sverige. Middagen for det norsk-svenske paret på Holmenkollen turisthotell skal ha blitt noe preget av begivenhetene. I mars 1942 forsvant tre fjerdedeler av forsida i den svenske sensuren. Over de hvite flatene sto bare tittelen tilbake: «I norska fängelser och koncentrationsläger». Segerstedt (og andre aviser) hadde gjengitt vitnemål om tortur og forfølgelse fra en norsk flyktning.
Midt i verdenskrigen og den russiske revolusjonen tok han plass i redaktørstolen. Liberaleren begynte med en gang å advare mot kommunismen. Og da 30-tallet begynte å stramme seg til, fant teologen Segerstedt sitt livs misjon, sin vekkelse, som en av Europas første og sterkeste stemmer til å rope ut mot nazismen. Hitler ble innsatt som rikskansler 30. januar. 3. februar gikk Segerstedt til angrep: «Det eneste hans valg til rikskansler garanterer er blodsutgytelse. Å tvinge all verdens politikk til å sysselsette seg med den figuren, er utilgivelig. Herr Hitler er en fornærmelse». Han må ha vært et tidlig utenlandsk navn på Gestapos dødslister. Noen dager senere kom telegram fra svenskgifte Hermann Göring: «Jeg protesterer på det skarpeste», innledet Hitlers høyre hånd. Telegrammet gikk nesten i redaksjonens søplekasse. De trodde det var en fleip. Det var blodig alvor. GHTs korrespondent ble kastet ut av Tyskland, og salget av avisa forbudt.
Segerstedt avsluttet året 1933, igjen om Hitler-Tysland og «gaphalsene», med tittelen «Här skall tjatas». En liten tekst om aldri å slutte å gnåle og mase (om Hitler). En advarsel mot nummenheten og tilvenningen. En lekse like aktuell i dag. Duellen mellom den lille svensken og mektige Nazi-Tyskland fortsatte fram til Segerstedts død, i mars 1945. Til tross for hva han trodde selv om sin vilje til å stå opp mot overmakta, at den ville bli glemt, er hans uredde alenegang som en ibsensk folkefiende, etter 100 år, fortsatt et utropstegn i vår historie. Han etterlot seg også en feit, tjukk strek under viktigheten av at i hvert fall ikke redaktører og journalister forsvinner inn i den farligste av alle tåker, nemlig den pragmatiske relativiteten der absolutter opphører og prinsipper og holdninger blir gjenstand for kompromisser.
