Tema

Fra prestegård via bordell til familiebolig: – Dette er et evighetsprosjekt

– Jeg kjøpte meg hammer da vi flyttet inn. Jeg kunne ingenting, forteller Per Anders Christensen. Han og kona tok et modig boligvalg da de var unge.

Per Anders og Ann Charlott Christensen sikret seg den gamle presteboligen fra 1890 da de var i starten av 20-årene.

– Jeg husker at jeg tenkte at det var altfor stort. Vi hadde kikket på hus i nesten to år. Å finne et gammelt sveitserhus var drømmen. Jeg var veldig fascinert av inngangspartiet her, og så tydelig for meg hvordan det kunne bli, sier Ann Charlott (37).

De hadde akkurat blitt foreldre da de fikk kjøpe Borge Prestegård ved Fredrikstad, og var de første privatpersonene som flyttet inn i huset. Deres nye hjem var hele 405 m² stort, med 2,4 mål tomt.

– Heldigvis var vi unge. Jeg hadde ikke turt å begi meg ut på dette nå. Vi kjøpte det av Opplysningsvesenets fond, som eier alle prestegårder. Da hadde det stått tomt i to år. Alt som tidligere var gjort her, var gjort på anbud på billigst mulig måte. Arbeidet vi har lagt ned, har vært enormt. Men vi har gira ned lite grann nå. Det er ikke så viktig å bli så fort ferdig lenger, sier Per Anders (40).

Presten ble jaget ut

Skulpturen er en gave Per Anders fikk da han ble 30 år - som et symbol på den gjennomgående holdningen hans, "det årnær sæ".

I 1944 ble Borge prestegård beslaglagt av tyskerne. Presten og familien som bodde her da, ble jaget ut på én dags varsel.

– Samme prest påsto at tyskerne opprettet bordell i prestegården, forteller Per Anders og viser til den historiske boka «Gårder og torp i Borge».

Ved en totalrenovering på 80-/90-tallet ble huset kledd inn med tømmermannspanel og etterisolert. Vinduene sto igjen på original dybde, noe som ga et disharmonisk inntrykk.

– Jeg kjøpte meg hammer da vi flyttet inn. Jeg kunne ingenting. Læringskurven har vært bratt, sier Per Anders, som i dag driver et firma som produserer dekor og pynt til sveitserhus.

Paret falt også for beliggenheten.

– Her er det sju minutter inn til byen, og to minutter ned til havet og stranda, og mange muligheter, sier han.

Inngangspartiet er originalt fra 1890. Huset var hvitt og veldig møkkete da de tok over. Okerfargen er basert på en fra gammel farge de fant rester av på huset.

---

Prestegårdenes rolle før i tida

* Prestegården var et sted for nyheter og for mange et vindu mot verden utenfor bygda. Ofte gikk presten foran og var en nyhetsformidler for poteten, for nye fruktslag, for hage og landbruk.

* Mange prestekoner sto i bresjen for misjonsforeninger i egen stue, etter inspirasjon av Gustava Kielland på Lyngdal prestegård.

* Presten hadde store offentlige forvaltningsoppgaver, som skolesaker, helse og fattigomsorg, og spilte som embetsmann en sentral rolle for bygdas utvikling lokalt, men også nasjonalt.

Kilde: ovf.no

---

Huset ble bygget i 1885. Per Anders og Ann Charlott Christensen tok over etter en lang rekke av prester.

Mye rart i veggene

Gulvteppet er knyttet av Per Anders' oldefar. Stolen er en av et par Sonic-stoler, designet av Odd Knutsen i cirka 1975. Dukken fra et marked står der til glede for noen og til skrekk for andre.

Det største prosjektet har vært å kle om fasaden, som brøt med alt som het sveitserstil.

– Vinduene her er litt hummer og kanari. Noen i andre etasje er originale. Nede er det noen originale og mange nye. Noen har vi kittet litt og malt, forteller han.

Da de pusset opp rommene i andre etasje, dukket det opp mye rart i veggene. På en hylle i trapperommet har blant annet en sko, en lue, en linjal og en dameveske fått utstillingsplass.

At Per Anders nærmest ble håndverker av å bo her, har vært helt avgjørende for at det har fungert.

– Du er veldig modig, med en enorm kapasitet. Du kaster deg ut i alt selv om du ikke har gjort det før, og finner ut av det meste. Når du først setter i gang med noe, blir det gjort, skryter kona.

- Vi blander ulike stiler, slik som vi liker det. Det skal ikke være et museum her, sier Ann Charlott Christensen.

Oppussing som varer

Per Anders har bygget inn dørklokka i teak.

De har prøvd å pusse opp i klassisk stil, så det skal holde seg lengst mulig.

– Når vi må gjøre noe om igjen, skal det bare være vanlig vedlikehold, og ikke utskifting og oppussing som skyldes at ting er blitt umoderne eller har dårlig kvalitet, påpeker Ann Charlott.

Farger har de måttet sette seg inn i.

– Vi brukte kjempelang tid på å finne fargene på kjøkkenet. Det begynte med at vi fant igjen en gulfarge i det originale taket. Inspirert av denne lagde vi ti forskjellige gulfarger vi vurderte, sier Ann Charlott.

Hun forteller at de fleste fargene i interiøret kommer fra et fargekart Riksantikvaren har utviklet i forbindelse med oppussing av bryggen i Bergen, som er fra samme tidsperiode. Fargene på fasaden er fra samme fargekart.

Alle i familien spiller ulike instrumenter.

Humor og popkulturelle referanser

I døra inn til garderoben fra soverommet har de satt inn et gammelt båtvindu.

– Vi har mye humor i hjemmet vårt og liker at man kan komme over detaljer som er litt artige. Det trenger ikke være helt stilrent eller se ut som et museum her, understreker Ann Charlott.

Spisestua fungerer også som verksted.

– Der er det bare å ta av duken og hente seg maling, kull, en symaskin eller hva enn det er man har lyst til å drive med. Det skal være et hus til bruk, sier hun.

Per Anders er en nostalgiker og elsker ting fra barndommen.

– Jeg samlet på alt fra tyggispapir til LP-plater og instrumenter. Alt så mye kulere ut før. Vanskeligere å få tak i ting var det også, noe som ga større glede og en følelse av eksklusivitet. Nå er det bare å gå på nettet, alt er tilgjengelig hele tida, påpeker han.

Skilt og plakater er kjøpt på markeder og samlemesser.

– Vi er litt skrotnisser. Nesten alt vi har er brukt, legger Ann Charlott til. – Vi har samlet i mange år og er alltid på jakt etter gamle ting. Bruktbutikker er det beste vi vet.

På soverommet er det gamle panelet tatt ned, satt i stand og deretter satt opp igjen.

Evighetsprosjekt

For tiden har de ingen prekære prosjekter i huset. De tre store stuene i første etasje skal tas på sikt, men det er ingen ting som haster.

– I dag sitter vi igjen på andre siden og kan veldig mye mer enn vi kunne før. Noen ganger kan en likevel bli litt overveldet over hvor mye det er å gjøre her, for det er jo så stort. Dette er et evighetsprosjekt, sier Per Anders.

---

Prestegårdsboligen er hele 405 m2 stor, med 2,4 mål tomt.

Eie eller leie en prestegårdsbolig?

Opplysningsvesenets fond har presteboliger i hele landet som kan være til salgs eller utleie. Det kan være enkeltstående boliger i et boligfelt eller boliger på et prestegårdstun.

* For øyeblikket er én prestebolig til salgs, Vågan prestebolig i Sør-Hålogaland bispedømme.

* Fire presteboliger er lagt ut til leie: Nore prestebolig i Tunsberg bispedømme, Siljan prestebolig i Agder og Telemark bispedømme, Tingvoll prestebustad i Møre bispedømme og Ørskog prestebustad på Sjøholt i Møre bispedømme.

Kilde: ovf.no

---











Mer fra Dagsavisen