I fjor høst skrev Dagsavisen at det endelig gikk mot en løsning, hvor beboerne skulle bli en del av kommunen pilotprosjekt «leie til eie».
Og i et notat fra byråd for byutvikling til beboerne i blokka, skrev byråd Hanna E. Marcussen (MDG) at de nå ser for seg et pilotprosjekt for de resterende 19 beboerne i Mor Godhjertas vei.
– Etter fire vedtak i bystyret som har gått vår vei, ser det endelig ut som om det blir en løsning. Dette har vi kjempet for siden 2016, sa Hanne Kerstin Bustnes til Dagsavisen.
For i et brev til de 19 beboerne i de nedslitte leilighetene i Maridalsveien 128, som så fram til å flytte inni nyoppussede leiligheter i Mor Godhjertas vei på Sagene, skriver Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune, at leienivået vil ligge over det nivået de har i dag.
Grunnen er høye kostnader for å rehabilitere gården.
Dagsavisen skrev senest torsdag den gamle blokka på Tøyensenteret som har stått tom i årevis, og som Oslo kommune vil gjøre den til et prøveprosjekt for «tredje boligsektor». Nå har byrådet fått ESA-godkjenningen de trenger.
Dagsavisen har ikke fått tak i noen i byrådsavdelingen for byutvikling lørdag.
Et slag i ansiktet
– Mange av beboerne kvalifiserer til etablererboliger, og vi forstår ikke hvorfor vi ikke er tenkt inn i en slik type ordning som beboerne her faktisk vil klare. Vi har gjentatte ganger sagt ifra om at vi er en blandet gruppe med ulike behov. Vi forventer nå at det gjøres en kartlegging av beboernes muligheter, og at det legges opp til løsninger som vi faktisk kan klare. Vi har kjempet siden 2016, og mener fortsatt at vi mistet vår mulighet til å kjøpe leilighetene våre på kommunal forkjøpsrett for snart 7 år siden. Fortsatt mener vi at manglende veiledning underveis fra kommunens side og saksbehandlingsfeil var mye av grunnen til at vi ikke fikk det til den gangen. Nå hadde byrådet mulighet til å rette opp dette – derfor føles tilbudet vi har fått nå som et slag i ansiktet, sier hun.
– Vi er veldig skuffet over et markedsstyrt tilbud som ingen av oss vil klare. Vi mener at det tilbudet vi har fått ikke følger opp bystyrevedtaket. Slik vi har forstått hva tredje boligsektor er, skal denne sektoren per definisjon ligge mellom ordinært marked og kommunale boliger, mens tilbudet og løsningen vi har fått er ren markedsløsning, sier hun fortvilet.
Vi er veldig skuffet over et markedsstyrt tilbud som ingen av oss vil klare. Vi mener at det tilbudet vi har fått ikke følger opp bystyrevedtaket.
— Hanne Kjerstin Bustnes
Hun har i flere år stått i front, og kjempet for at beboerne i Maridalsveien 128 skulle få på plass et leie til eie opplegg.
Mor Godhjertas vei 25–29 er et boligbygg fra 1948 med 5 etasjer og har i dag 84 leiligheter. Bygget har i dag små leiligheter og 80 av disse er 1-roms leiligheter. Det er felles bad i hver etasje og ingen av leilighetene har eget bad. Standarden i blokka er dårlig, og den må rehabiliteres og bygges om for at den skal få en god bostandard. Rehabilitering og ombygging er også nødvendig for at blokka skal kunne seksjoneres, da hver boligseksjon må inneholde bad, wc og kjøkken.
Kommunen er godt i gang med å prosjektere en ombygging av Mor Go’hjertas vei 25–29. Det er planlagt 60 leiligheter fordelt over de 5 etasjene, med åtte 2-roms og fire 3-roms i hver etasje, i tillegg til noe fellesareal. Leilighetenes størrelse varierer fra 29 til 67 kvadratmeter, og det medfølger bod til hver leilighet i enten loft eller kjeller. Alle leilighetene har enten egen balkong eller markterrasse, og det er heis i bygget.
De leilighetene som i tilfelle ikke tilbys beboerne i Maridalsveien 128, skal etter planen inngå i den 3. boligsektor og tilbys for salg gjennom etablererboligmodellen.
[ 20 beboere kjemper en kamp mot byrådet ]
Markedsverdi
Oslo kommunes «Leie-til-eie» er en ordning hvor det inngås en leieavtale for en bolig på ordinære vilkår etter husleielovens regler. Leietaker får samtidig en rett til å kjøpe boligen til en avtalt pris innen en fastsatt frist, gjennom en opsjon. I og med at avtalen skal inngås på markedsmessige vilkår, avtales det markedsleie for boligen i leieperioden og avtalen inngås for en periode på fem år. Opsjonsavtalen vil inneholde vilkårene for å kunne kjøpe boligen. Opsjonsavtalen og leieavtalen henger sammen, ved at opsjonsavtalen må benyttes i løpet av leieavtalens varighet, ellers faller både opsjonsavtalen og leieavtalen bort. Dersom beboeren ikke ønsker eller kan benytte seg av opsjonen opphører leieforholdet og boligen må fraflyttes.
– Vi har nå fått et tilbud som er markedsbasert. et tilbud som ingen av de 19 beboerne har mulighet til å greie. Hvordan skal vi greie å spare opp en egenkapital på mange hundre tusen kroner på fem år, sier Hanne Kjerstin Bustnes.
– Det jeg heller ikke helt skjønner er hvorfor vi er tatt ut av den tredje boligsektor, sier hun.
Og bruker seg og sin familie som eksempel.
– I dag har vi en husleie på 18.700 kroner i måneden. Vi er fire og har en stor leilighet. I Mor Godhjertas vei er leilighetene mindre og de største leilighetene er på under 70 kvadratmeter, men med en mye høyere husleie. I tillegg kommer renter og avdrag på lån, slik at vi vil få en utgift på over 30.000 kroner i måneden. noe vi ikke har mulighet til å greie, sier hun.
– Heldigvis har vi gode støttespillere med oss som kjemper en politisk kamp videre. Det er stort at det er så bred politisk enighet blant opposisjonspartiene i denne saken. Det gir oss håp og kraft til å kjempe videre. Vi kommer ikke til å gi oss før alle beboerne her får en mulighet som de har sjans til å klare, sier Bustnes.
I oversikten til Eiendomsetaten skriver de at for de minste leilighetene må husstanden ha en inntekt på minimum 700.000 til over en million kroner, dersom man ikke har spart opp egenkapital, for å få lån til å kjøpe, til en pris som ligger på 3.5 millioner til rett i overkant av fem. For de største er det et prisnivå på 6,9 millioner til 7,7 millioner kroner.
I brevet fra Eiendomsetaten skriver de til slutt:
Leie-til-eie-ordningen i Mor Godhjertas vei må inngås på markedsmessige vilkår. Det innebærer blant annet at leieprisen og kjøpsprisen må være markedspriser på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Avtalen vil ha en varighet på 5 år, som er det mest vanlige i eiendomsmarkedet i dag.
– Vi er en sammensatt gruppe beboere, med alt fra enslige, pensjonister, arbeidsuføre og folk i arbeid. Felles for all er at ingen har mulighet til å greie dette, sier hun.
– Det vi ønsker er et trygt sted å bo, og etter en modell hvor vi gradvis kan bli eiere. sier hun.
Heldigvis er de ikke i tidsnød, og står ikke i fare for å bli kastet ut av de leilighetene de i dag bor i.
– Vi har ikke noe press på oss, men vi vil videre. Vi har kjempet denne kampen i sju år nå, sier Bustnes.
[ EU-godkjenning gir Oslo mulighet til å selge Hagegata-boliger billig: – Hipp, hurra! ]
Engasjerte politikere
Flere bystyrepolitikere har engasjert seg i saken til fordel for beboerne i Maridalsveien 128, og Bystyrets medlemmer fra H, V, Frp, Chaudrys gruppe, FP, SP, Krf og Rødt ber derfor bystyret vedta følgende felles forslag:
- Bystyret ber byrådet tilby og kartlegge hvor mange av beboerne i M128 som ville kunne kjøpe seg inn i boligene i MorGo´Hjertas vei i tråd med modellen Oslobolig tilbyr.
- Byrådet bes også tilby og kartlegge hvor mange av beboerne i M128 som vil kunne leie kommunale boliger i MorGo´Hjertas vei på de vilkår øvrige leiligheter i bygget skal leies ut for.
- Bystyret ber i tillegg byrådet utrede og tilby ordninger med innsats for leie der de mulige kjøperne fra M128 selv kan påta seg deler av den innvendige ferdigstillelsen, slik de ville gjort dersom de for sju år siden hadde kjøpt nedslitte leiligheter i M128 med rabatt. Dette kan f.eks. omfatte maling, tapetsering, legging av parkett i enkelte rom, valg og innredning av hvitevarer og kanskje kjøkken- og/eller bademøbler.
- Bystyret ber byrådet senest i forbindelse med revidert budsjett 2023 legge fram resultat av kartleggingene samt et tilbud til beboerne i Maridalsveien 128 som er i tråd med bystyret vedtak om pilot innenfor tredje boligsektor, samt godkjenningene fra ESA som nå foreligger.
Venstres bystyrerepresentant Odd Einar Dørum har i flere år engasjert seg i saken til beboerne, og er med på forslaget til bystyret.
– Med rødt, har vi flertall, sier han til Dagsavisen.
– Vi er en bred koalisjon som støtter beboerne. Nå er det viktig å finne en løsning som ikke priser de ut av markedet, sier han.
Vi er en bred koalisjon som støtter beboerne. Nå er det viktig å finne en løsning som ikke priser de ut av markedet,
— Odd Einar Dørum (V)
Per Trygve Hoff (H), er nestleder i Finansutvalget, og har også jobbet med saken i en årrekke.
– På hvert eneste utvalgsmøte de siste par årene har jeg spurt byråden om status. Til sammen har vi hatt fire vedtak i bystyret om dette, og så ender det opp med en løsning ingen av beboerne kan greie, sier Per Trygve Hoff til Dagsavisen.
– Nå får de høyre husleie enn det de har i dag, og greier de ikke å skaffe nok egenkapital innen fem år, så risikerer de å bli kastet ut, sier han.
Og mener ESAs vedtak om Hagegata 30 også bør gjelde her.
– ESA sier at de ikke vil stoppe eventuelle tilbud om leie til eie der man legger inn en rabatt til kjøperne som kvalifiserer for 3. boligsektor. Kommunens verdier kan sikres likevel ved at kommunen har forkjøpsrett ved et senere salg, til daværende markedspris minus samme rabatt. M128 beboerne bør få samme sjanse til å komme inn i boligmarkedet, sier Hoff.
