Skatteutvalgets nye rapport til regjeringen serverer en rekke forslag til nytt skattesystem. Det kan koste deg som boligeier dyrt, for Skatteutvalget har mye på menyen. De vil innføre skatt på «fordelen» ved bruk av egen bolig. Denne fordelen består i at du som eier av en leilighet eier og bor i denne istedenfor å leie den ut.
På sikt foreslår utvalget at den teoretiske leien du dermed går glipp av skal plusses på din inntekt og skattlegges. Jeg tror alle vil oppfatte skatt på penger du teoretisk kunne tjent som en helt urimelig ordning.
For en treroms leilighet i Oslo til en verdi av 5 millioner kroner, eller en helt vanlig Obos-leilighet om du vil, betyr dette alene over 30 000 kroner i årlig skatt. Det er et forsiktig anslag beregnet ut fra en månedlig leie på 15.000 kroner i måneden, noe som ligger under leieverdien hybel.no oppgir som snittpris for leiligheter av denne størrelsen.
Skatteutvalget ønsker også en skjerping av eiendomsskatten. Det betyr i klartekst at langt flere må betale denne avgiften for å eie egen bolig. Også de som bor i mindre leiligheter. Hvis vi forholder oss til den omtalte treroms leiligheten i Oslo, som allerede har fått skjerpet beskatning på 30.000 kroner årlig, vil eiendomsskatten bli i overkant av 10.000 kroner årlig. Utvalget mener markedsverdien skal legges til grunn for en slik beregning med et fradrag på 30 prosent.
En slik beskatning er usosialt, og ikke det husholdningene trenger i tider med gjentatte rentehopp, høye strømpriser og økte kommunale avgifter.
I dag betaler ikke eiere av slike boliger i Oslo eiendomsskatt fordi dagens ordning har et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Utvalget legger riktignok opp til et fradrag tilsvarende eiendomsskatten på fordelen av å eie egen bolig, men med eksemplet brukt her ender sluttsummen på rundt 40.000 kroner i økte årlige skatter på en treroms leilighet i Oslo.
Forslaget til Skatteutvalget vil slå spesielt hardt ut for mange i Oslo fordi halvparten av husholdningene her består av aleneboere. Faktisk vil hele 90 prosent av boligene i Oslo få minst 30.000 kroner mer i årlig boligskatt med Skatteutvalgets forslag.
Selv eierne av de rimeligste leilighetene, som førstegangskjøpere og aleneboere gjerne kjøper, vil måtte betale en boligskatt i den størrelsesorden. En slik beskatning er usosialt, og ikke det husholdningene trenger i tider med gjentatte rentehopp, høye strømpriser og økte kommunale avgifter.
[ Sånn vil han endre skatten din ]
Og det kan være flere økonomiske kalddusjer i vente, spesielt for deg som vil bo i borettslag: Skatteutvalget tar nemlig til orde for å fjerne dokumentavgiften, et forslag som mange nok vil ønske velkomment. Men dersom denne avgiften ikke blir fjernet, foreslår utvalget å innføre den for leiligheter i borettslag. Dette for å unngå en vridning mot borettslagsleiligheter i markedet.
Utvalget vil altså unngå en vridning mot en boform som har vært helt avgjørende for boligbyggingen i landet helt siden krigen, og som bidrar til stabile bomiljø og at flere har kommet seg inn i boligmarkedet.
Ved kjøp av leiligheten vi har brukt som eksempel her betyr det 125.000 kroner i dokumentavgift dersom denne avgiften også innføres på borettslagsleiligheter.
[ Dagsavisen mener: Skatt til besvær ]
Skatteutvalgets forslag, om det skulle bli gjennomført, vil bli et stort eksperiment uten at konsekvensene er tilstrekkelig belyst. Endringer i et skattesystem må også vurderes ut fra hvilke verdier vi som samfunn ønsker å legge til rette for. En slik verdi har i vårt land vært ønsket om at flest mulig kan eie sin egen bolig; populært kalt den norske boligmodellen, eller eierlinjen.
Dette er en modell som gir svært mange muligheten til å være herre i eget hus. Den har vært avgjørende for at vi har stabile bo- og lokalmiljøer, og den har sørget for at Norge har en godt vedlikeholdt boligmasse. Forslaget fra Skatteutvalget utfordrer den vellykkede norske eierlinjen. Det er uklokt.
[ Synnøve Vereide Trampe: Spikeren i kista for arveskatten? ]