Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Starten på abortkampen
Kampen for sjølbestemt abort starta med en artikkel i Social-Demokraten, denne avisas forløper, i 1913.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Godseierfruen Katti Anker Møller (1868 – 1945) skreiv i september 1913 om to ferske dommer i lagmannsretten mot personer som hadde utført illegal abort. Sakene dreide seg om ei kvinne som frykta at hun ikke ville overleve sitt åttende svangerskap, og ei ung jente som døde etter å ha fått utført abort.
Mange fattige kvinner led samme skjebne som den unge jenta. Både abort og bruk av prevensjon var forbudt, og kvinner som var blitt uønska gravide, var henvist til «kloke koner» og andre ukyndige. Eller de prøvde å løse problemet sjøl.
Les også: Bedremannsbarna i Kristiania
Ifølge boka «Vi var mange», om 1970-tallets kvinneaktivister, som snart kommer ut på Oktober forlag, var den vanligste illegale abortmetoden å stikke noe opp i livmora, for eksempel en strikkepinne, for å sette i gang en blødning. Ofte gikk det galt.
Da risikerte kvinnen forblødning, bukhinnebetennelse og blodforgiftning og kunne dø hvis hun ikke kom raskt til sjukehus. Overlevde hun, kunne hun bli tiltalt for fosterfordrivelse.
I straffelovens § 245 het det: «Kvinde, der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster, hvormed hun er svanger, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 Aar. Gjør nogen anden end Moderen sig skyldig i Fosterfordrivelse eller Medvirkning hertil, straffes han med Fængsel i mindst 2 år, men fra 6 Aar indtil paa Livstid, saafremt hun som følge av Forbrydelsen omkommer.»
Katti Anker Møller var den første som tok offentlig til orde for å avkriminalisere abort for kvinnen: «Straf for fosterfordrivelse var naturlig i gamle dage, da hustru og barn var mands eiendom. Da var en fosterfordrivelse indgrep paa mandens enemerker. En saadan moderne kvindeemancipation.»
For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!
Møller slo fast at «raadighet over egen krop og hvad i den er» var selve grunnlaget for frihet. En kvinne som så seg nødt til å avbryte et svangerskap, hadde rett på hjelp fra en lege. Og hun skulle ikke straffes for at hun risikerte livet for å unnslippe en umulig situasjon: «En kvinde, som beslutter sig til fosterfordrivelse, hun vet hvad hun gjør, men hendes motiver er sterkere end frygt for døden. Overfor en saadan ulykke maa andres domme forstumme. Især mænds».
Avisinnlegget provoserte både kirka, legestanden og dessuten mange kvinner – også blant Møllers egne.
Motstanderne var moralsk forargede. Dr. Med. O. Borchrevink skreiv i Morgenbladet:
«Ærede frue! De forlanger, at Lægestanden i sin Almindelighet skal staa til Disposition for de Kvinder, der av en eller anden Grund vil ha sit Svangerskap avbrutt. Det Ønske faar De heldigvis aldrig opfyldt. (...)
Derom kan De nemlig være forvisset, høistærede, en Læge med nogen Respekt for sig selv vil ikke lettelig agere Tjener for sit kvindelige Klientels erotiske Bedrifter. (...) Jeg tillater mig derfor, Frue, at gi Dem et Raad. La Deres Virkelyst komme et for Samfund og Individ uvurderlig Klenodie som kvindelig Renhet til gode heller end til Støtte for kjønslige Friheter ved legalisert Fosterfordrivelse.»
Doktoren avslutta med å si at «Kvindeemancipationens lumre Interesse for kvindelig Usædelighet» var en forargelse for han og flere av hans stand («Ikke send meg til en kone, doktor», Ellen Aanesen, Oktober forlag 1981). Med andre ord anså han de abortsøkende som prostituerte.
Han fikk støtte fra flere kvinnesakskvinner. Ragna Nielsen varsla en proteststorm fra kvinnelig hold hvis straffen for fosterfordrivelse ble oppheva: «Fosterfordrivelse er mord, simpelthen, undtagen hvor lægen er nødt til å vælge mellom morens og barnets liv.(...).»
Men fra arbeiderklassen fikk Møller støtte. For abortsaken hadde et tydelig klasseperspektiv: Gifte kvinner i overklassen hadde forbindelser som gjorde en eventuell abort tryggere. Kvinnene i arbeiderklassen var prisgitt kvakksalverne. Bare på Ullevål sjukehus døde det årlig åtte kvinner etter illegal abort i 1920-åra.
Sammen med meningsfeller starta Møller det første «Mødrehygienekontoret» i 1924 under mottoet: «Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar».
Her fikk gifte kvinner informasjon om barnebegrensning samt adgang til prevensjon.
Les også: Spyr alle etter Mustads margarin?
Også prevensjon var et kontroversielt tema. Men det gikk ikke lang tid før kvinnene sto i kø utafor kontoret. Og brev strømma inn fra fortvila kvinner på alle kanter av landet: «Jeg har netop kommet op av den 7de barselseng og føler mig syk på både legeme og sjel. 6 gutter og nu en abort. Så fryktelig slap efter blødningene. Jeg er 29 år og mit inderlige ønske er at De vil hjelpe mig, så jeg kan få slippe flere. Det har vært 12 måneder og 15 måneder mellem barna, så jeg synes at jeg ikke årker flere, men står aldeles hjelpeløs.»
Og skal vi tro Møller sjøl, bar informasjonsarbeidet frukter. I en artikkel i «1ste Mai» i 1928 konstaterte hun: «Endelig er vi kommet så langt, det gjennembrudd har vi nu gjort i den offentlige moralbevissthet, at det ikke lenger er en skam å benytte preventive midler, men at det tvertimot er en plikt for foreldre å pålegge sig dette bånd, så deres ubegrensede instinktliv ikke skal virke ødeleggende på deres familieliv.»
Når det gjaldt abortkampen skulle Katti Anker Møllers datter, Tove Kathrine Møller, seinere Mohr, komme til å overta stafettpinnen.
Fortsetter i Dagsavisen 26. mars.
