Søndre Nordstrand kutter åtte stillinger i skolehelsetjenesten

De mest sårbare barna har lagt en tøff koronavår bak seg. Nå kuttes åtte stillinger i skolehelsetjenesten deres.

– Dette betyr at barn og unge som trenger oppfølging vil møte en låst dør, sier Eirik Aldrin, koordinerende hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Oslo kommune.

Han ser også langsiktige konsekvenser:

– På sikt innebærer det rekruttering til utenforskap, økte levekårsutfordringer og dårligere både psykisk og fysisk helse. Det er hevet over enhver tvil at stillingskuttene vil resultere i et dårligere tilbud. Samarbeid med NAV, politi, barnevern, barnehager og andre krever at man har nok folk på jobb, sier Eirik Aldrin til Dagsavisen.

I et bekymringsbrev datert 14. mai i år skriver 20 helsesykepleiere, barnefysioterapeuter, sykepleiere og en psykolog, fra en rekke skoler i bydel Søndre Nordstrand, rett ut at reduksjonen i antall stillinger vil gjøre at det forebyggende og helsefremmende arbeidet «vil bli redusert til et uforsvarlig nivå – med store konsekvenser for framtida til barn og unge i bydelen».

For to dager siden sendte også lokalt tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Kaisa Løkkevik, et formelt varslingsbrev til bydelsdirektør Monica Nordmoen og Søndre Nordstrand Bydelsutvalg.

Lærere om tiden med hjemmeskole: Tre av fire mener de ikke har fulgt opp sårbare barn godt nok

Ned til et minimum

I brevet varsler hun at det ikke lenger vil være rom for å gi barn, unge og sårbare familier i bydelen et tilbud ut over lovens minstekrav – slik helsesykepleierne i større grad har hatt anledning til de siste årene etter at skolehelsetjenesten i Søndre Nordstrand ble oppbemannet med prosjektmidler fra Helsedirektoratet.

– Drop-in og tilgjengelighet for sårbare elever er noe av tilbudet som rammes. Helsesykepleierne som jobber utrettelig med barn, ungdom og deres familier i bydelen vil igjen måtte legge bort sine ambisjoner om å favne og utrette mer enn lovpålagte oppgaver, fastslår NSF-tillitsvalgt Kaisa Løkkevik i enhet Helsetjenester barn og unge, Bydel Søndre Nordstrand.

Barn med mild til moderat angst og depresjon, skolevegring og barn som lever i vanskelige hjemmeforhold og trenger trygge voksne de kan betro seg til og som er til stede for dem over tid, er andre eksempler der skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle forutsatt at de har tid og ressursene som trengs.

Les også: Seks av ti skoler har ikke fått dekket koronautgifter

Slo alarm også i 2018

Det er ikke første gang fagfolk og tillitsvalgte slår alarm fordi de er bekymret for konsekvensene av dårlig økonomi og kutt i skolehelsetjenesten i Søndre Nordstrand. Også i 2018 mottok bydelsdirektøren et bekymringsbrev fra helsesykepleierne i bydelen.

Søndre Nordstrand er blant bydelene i Oslo med lavest inntekts- og utdanningsnivå og har store levekårsutfordringer.

En stor andel barn lever i lavinntektsfamilier, og bydelen har Oslos høyeste andel uføretrygdede under 30 år.

«Ung i Oslo» viser også en urovekkende økning i andel unge som rapporterer om psykiske plager, samtidig som flere unge dropper ut av videregående skole her enn i Oslo og landet for øvrig.

Bydelen har også en økende forekomst av rus og kriminalitet blant unge med gjengrelatert vold som skyteepisoder og masseslagsmål i tettbygde strøk.

En bil sto i brann på Holmlia i Oslo lørdag ettermiddag. Brannen er slukket.
Foto: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Holmlia har lenge vært kjent som et område i Oslo med store utfordringer. Arkivfoto: Berit Roald/NTB SCANPIX

Har fått 22,6 mill.

– Dette er snart dagligdags kost for innbyggerne i bydelen. Men ingen barn er født med voldelige tendenser eller kriminelle aner. Ekstreme miljøer har alltid rekruttert blant de mest sårbare, sier Løkkevik.

Hun poengterer samtidig at yrkesgruppen hennes hver eneste dag treffer flott barn og unge som fortjener å bli satset på:

– Jeg snakker på vegne av alle helsesykepleierne i bydelen når jeg sier at vårt største ønske er å gi disse barna, ungdommene og familiene deres de verktøyene de trenger for å mestre livet sitt på en god og trygg måte, sier tillitsvalgt Kaisa Løkkevik i NSF.

Til det trengs det ressurser.

Siden 2017 har bydel Søndre Nordstrand mottatt til sammen 22,6 millioner kroner i prosjektmidler fra Helsedirektoratet til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten, sist med 5,5 millioner kroner over statsbudsjettet for 2020.

Likevel gjør innsparingsbehov at bydelen planlegger dramatiske kutt i skolehelsetjenesten kommende høst.

– Kritisk lav bemanning

Avdeling for oppvekst og nærmiljø i bydel Søndre Nordstrand opplyser til Dagsavisen at dette er stillingene som skal vekk: Fire sykepleiere, to fysioterapeuter, en halv psykologstilling og 0,4 årsverk helsesekretær.

Parallelt med tildelingene fra Helsedirektoratet har bydel Søndre Nordstrand oppjustert tallet på helsesykepleiere i skolehelsetjenesten fra ti til 19,5. Også tallet på helsesykepleiere på helsestasjonen er økt i tillegg til flere jordmorstillinger.

– Vi har hatt en opptrapping av antall stillinger, men det er viktig å poengtere at utgangspunktet var en kritisk lav bemanning.

– Per dags dato ligger bydelen litt over den nasjonale minstenormen i antall helsesykepleier per elev, men dette normtallet beskriver bare en minimumsbemanning og tar ikke høyde for lokale behov og forskjeller, fremholder Løkkevik.

Store forskjeller

Hun peker på befolkningssammensetning, økonomiske og sosiokulturelle forskjeller. Heller ikke språkbarrierer, tolkebehov eller utfordringer knyttet til ulik kulturforståelse blir hensyntatt i normen der en helsesykepleier skal dekke 300 elever i barneskolen, 550 elever i ungdomsskolen og 800 elever på videregående.

– Tidlig innsats er ekstremt viktig for å fremme helse og forebygge sykdom. Ikke bare sykdom som rammer i dag eller i morgen, men i løpet av et levd liv, understreker Løkkevik.

Koordinerende hovedtillitsvalgt for NSF i Oslo, Eirik Aldrin, mener det som nå skjer er defensivt og under enhver kritikk.

– Denne normen er basert på gamle nasjonalfaglige retningslinjer. I tillegg til at de nye retningslinjene inneholder flere og tydeligere oppgaver som skal ligge under helsesykepleiernes ansvarsområde, er også kvalitetskravet kraftig skjerpet. Normtallet er dermed langt på vei utdatert og ikke noe verken bydelsadministrasjonen eller politikerne i Oslo kan si seg fornøyd med, mener Aldrin.

Han mener det er opplagt at vurderingen av hva som er forsvarlig må vurderes opp mot de reelle utfordringene.

Les også: Bruker 229 millioner kroner ekstra i budsjettet – må likevel kutte flere steder (+)

Søkte om 15 nye stillinger

– I bydelens siste søknad til Helsedirektoratet ble det søkt om nærmere 15 millioner kroner for å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten med til sammen 15 nye stillinger. Dette viser det reelle, udekkede behovet som eksisterer på toppen av det bydelen har budsjettmidler til, sier han.

Aldrin er også kritisk til at byrådet under budsjettbehandlingen i fjor høst proklamerte at normen for helsesykepleiere var «fullfinansiert på Oslonivå» – det vil si at bydelene samlet sett fikk tilført penger til å ansette helsesykepleiere opp til minstenorm.

– Det vil være store forskjeller både mellom bydeler og skoler. Noen vil ligge over norm, andre under. Byrådet burde hatt som ambisjon at alle Osloskoler skulle ligge over minstenormen. I tillegg må pengene øremerkes for å komme elevene til gode, sier Eirik Aldrin i NSF.

Et bedre tilbud

– Vi har de siste årene hatt et tilbud over norm og går nå tilbake til anbefalt norm, sier Mona Bratli, direktør i Avdeling for oppvekst og nærmiljø i Bydel Søndre Nordstrand.

På konkret spørsmål om det er mulig å kutte åtte stillinger uten at barn og unge i bydelen får et dårligere tilbud av skolehelsetjenesten, svarer Bratli slik i en e-post til Dagsavisen:

– Søndre Nordstrand er en bydel med utfordringer, noe som også er grunnen til at det er søkt ekstra midler til å styrke tjenesten utover norm fra Helsedirektoratet. Det har vært et bedre tilbud en periode, men det er ikke et tilbud vi kan opprettholde innenfor ordinære rammer. Så noe reduksjon vil det være, vedgår avdelingsdirektør Mona Bratli.

– Har bemannet opp

Hun påpeker samtidig at bydelen har økt bemanningen med to faste helsesykepleierstillinger og styrket samarbeidet med andre tjenester.

– Derfor vil vi fortsatt kunne gi et godt tilbud til barn og unge i bydelen, sier Mona Bratli.

Hun forteller at det ikke skal kuttes i noen faste stillinger i skolehelsetjenesten og på helsestasjonen:

– Derimot oppretter vi to nye helsesykepleierstillinger og én jordmorstilling i 2020, fremholder avdelingsdirektør Bratli.

Hun påpeker at skolehelsetjenesten vil ha en tilstedeværelse tilsvarende norm og i tillegg jobber tjenesten tett med flere andre tjenester som Oslohjelpa, Ung Arena og kriminalitetsforebyggende team.

– Det vil fortsatt være fokus på tverrfaglighet og samarbeid mellom tjenestene i avdeling oppvekst. I tillegg vil vi fortsatt ha fysioterapeut og psykolog tilgjengelig. Gjennom styrket samarbeid og koordinering av tjenestene skal vi fortsatt gi et godt tilbud til barn og unge i bydelen, forsikrer avdelingsdirektør Mona Bratli.

Om tilgjengelighet av helsesykepleiere ute på skolene sier hun:

 – Alle skoler har hatt skolehelsetjeneste. Veiledning, kurs og møter er en del av stillingene og tar av tida på skolene. Vi prøver hvert år å bemanne så godt vi kan etter norm, behov og stillinger ut ifra elevtall. Vi er i henhold til norm, og på enkelte skoler over det som er anbefalt minimumsbemanning.

Inga Marte Thorkildsen er svært bekymret for barna i Oslo.
Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Fagfolk i bydel Søndre Nordstrand har nå sendt bekymringsbrev til byråd Inga Marte Thorkildsen. Foto: NTB SCANPIX

– Her må man finne penger

Leder i Norsk Sykepleierforbund Oslo, Line Orlund, har lite forståelse for de forestående stillingskuttene i bydel Søndre Nordstrand:

– Uavhengig av om midlene kommer fra Helsedirektoratet eller kommunen må ansvarlige politikere sikre at det tilbudet man gir til barn og unge i Oslo opprettholdes. De som eventuelt mister tilbudet sitt bryr seg ikke noe om hvor penge kommer fra, understreker Orlund, som mener kuttplanene er et svært dårlig signal å gi:

– Her må man rett og slett finne penger til å gjøre stillingene permanente. Politikerne må satse langsiktig og forebyggende. Gjør man ikke det vil det på sikt føre til økt skolefrafall, større sosial ulikhet og høyere kriminalitet. Helsestasjonene og helsesykepleierne har en veldig viktig rolle for å bøte på krevende oppvekstvilkår, sier Line Orlund, leder i Norsk Sykepleierforbund Oslo.

 

Fakta: Søndre Nordstrand

  • Drøye 11 prosent av husholdningene i Bydel Søndre Nordstrand besto av tre eller flere barn ved inngangen til 2019. Det er nesten tre ganger så mange som gjennomsnittet for Oslo som lå på fire prosent i samme periode og utgjorde omlag 13.500 husholdninger.
  • Mer enn hver femte husholdning i bydelen får over halvparten av inntekten fra overføringer fra det offentlige.
  • I 2017 hadde Søndre Nordstrand den laveste andelen unge som var
  • tilfreds med egen helse i Oslo; 64 prosent.

Kilde: Statistikkbanken Oslo kommune