Nøyaktig tre år er gått siden Arbeidstilsynet truet Oslo kommune med dagbøter for ikke å beskytte Osloskolens 17.000 ansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen slik loven krever.
Slik Dagsavisen nylig skrev, viser Utdanningsetatens egen oversikt at kun 111 av totalt 189 grunn- og videregående skoler i Oslo har gitt ansatte opplæring og øvelse i hvordan man skal håndtere vold og trusler gjennom et praktisk FMT-kurs (forebygging, mestring og trygging).
Fortsatt venter ansatte ved 78 hovedstadsskoler på å lære hvordan de kan beskytte seg i møte med voldelige og truende elever. I mellomtiden trues stadig flere lærere av å bli utsatt for vold og trusler på jobb (se faktaramme nederst).
Det synes ikke å bekymre sittende byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H).
– Dette er ikke godt nok
På spørsmål om det er godt nok at bare 111 skoler har gjennomført FMT-kurs for ansatte ett år etter at de skulle vært i gang med jevnlige praktiske øvelser, svarer byråden:
– Vi har 17.000 ansatte i Osloskolen. Det å kurse alle ansatte fysisk tar naturlig nok noe tid. Utdanningsetaten har allerede kurset 111 skoler i Oslo. Alle de videregående skolene og voksenopplæringene skal ha gjennomført kurs i løpet av 2024, og grunnskolene i løpet av våren 2025. Vi har også økt kapasiteten på FMT-kurs denne høsten, slik at flere skoler kan få opplæring, sier Midtgarden til Dagsavisen.
Sjokkerende at ikke alle skoler har gjennomført praktiske øvelser.
— Sunniva Holmås Eidsvoll, leder av kultur og utdanningsutvalget i Oslo bystyre og tidligere skolebyråd.
Dette får Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), leder av kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre og skolebyråd i Oslo fra 2021-2023, til å reagere:
– Dette er ikke godt nok. Arbeidstilsynet har vært tydelige på at dette er kurs alle ansatte på skolene skal ha og at det skal øves jevnlig.
– Gjennomføring av øvelser skulle rulles ut fra høsten 2023, da er det sjokkerende at ikke engang alle skoler har gjennomført praktiske øvelser innen utgangen av 2024, sier Holmås Eidsvoll.
Les også: E-læringskurs slaktet av lærerne
– Lite og ingen veiledning
Som tidligere ansvarlig byråd i to av de tre siste årene, er det naturlig å spørre Holmås Eidsvoll om hun selv ikke burde gjort mer i arbeidet mot vold og trusler i Osloskolen mens hun satt ved makten. Til det svarer SV-politikeren:
– Arbeidet ble dessverre forsinket på grunn av pandemien, og den første opplæringen om forebygging av vold og trusler ble gjennomført som e-læringskurs på grunn av smittesituasjonen. I ettertid har evalueringen vist at det dessverre ikke var godt nok.
Vi er utålmodige i arbeidet mot vold og trusler.
— Julie Remen Midtgarden (H), utdanningsbyråd i Oslo
– Oslo kommune var første kommune i landet med å få pålegg fra Arbeidstilsynet. Det var lite og ingen veiledning fra statlige myndigheter å lene seg på. Derfor må vi være ærlige på at dette er og har vært et arbeid under utvikling, medgir Sunniva Holmås Eidsvoll.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Må få virke mer enn noen måneder
Sist uke uttalte både vernetjenesten i Utdanningsetaten og lærernes egen fagforening, Utdanningsforbundet, at de mener arbeidet med å forebygge og håndtere vold og trusler i Osloskolen både går for tregt og heller ikke prioriteres høyt nok.
Det er en kritikk Julie Remen Midtgarden mener er uberettiget:
– Dette arbeidet er høyt prioritert både av byrådet og Utdanningsetaten, fastslår hun.
Remen Midtgarden viser til at handlingsplanen ble revidert sammen med ansattes organisasjoner og vernetjenesten i våres.
– Nylig bevilget vi 12 nye millioner for å støtte opp under tiltakene i den reviderte handlingsplanen, som blant annet skal gå til kursing og et ambulant team som skal støtte skolene i krevende saker.
– Nå må den reviderte planen og de nye midlene få virke mer enn noen måneder før vi vurderer nye tiltak, fastslår Remen Midtgarden.
Sunniva Holmås Eidsvoll mener kritikken fra vernetjenesten og de tillitsvalgte er helt på sin plass:
– Byråden og Utdanningsetaten har sviktet i oppfølgingen av handlingsplanen. Jeg forventer at de tar tak i dette raskt, sier hun.
Ifølge Arbeidstilsynet er det ikke bare Osloskolen som har en vei å gå.
Tilsyn gjennomført i fjor viser at skolene svikter systematisk i forebygging og håndtering av vold over hele landet. Etter Arbeidstilsynets tilsynsbesøk ved 62 skoler i 2023, ble hele 47 av skolene kritisert for manglende forebygging av vold og trusler. Tre av fire skoler er ikke rustet for volden ansatte møter på sin egen arbeidsplass, viste en gjennomgang i Klassekampen.
Av 91 besøkte grunnskoler rundt om i landet, konkluderte Arbeidstilsynet med at åtte av ti kontrollerte skoler brøt loven på ett eller flere punkter, meldte NRK i april.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Bør se seg selv i speilet
Så spørsmålet er:
– Vil skolebyråden foreta seg noe for å få fortgang og større trykk i dette arbeidet i Oslo?
– Vi er utålmodig i arbeidet mot vold og trusler. Dette er svært viktig, og høyt prioritert både av byrådet og Utdanningsetaten. Vi har økt bevilgningene til dette, og vil følge utviklingen kontinuerlig. Ingen elever eller ansatte skal oppleve skolen som et utrygt sted å være. Nå må den reviderte handlingsplanen og de 12 nye millionene få virke mer enn noen måneder før vi vurderer nye tiltak, understreker Julie Remen Midtgarden overfor Dagsavisen.
Ifølge Sunniva Holmås Eidsvoll er det ingen tvil om at det sittende byrådet bør gjøre mer og følge tettere opp. Hun mener blant annet at de ansattes organisasjoner har kommet med mange innspill til tiltak som er blitt avvist:
– Særlig gjelder dette at vold, trusler og trakassering mellom elever i skoletiden må følges opp med tiltak. I tillegg mangler det tiltak for å få på plass en god kultur for å rapportere avvik, fremholder Eidsvoll.
Uttalelsen provoserer den sittende utdanningsbyråden:
– SV bør se seg selv i speilet. De hadde hele åtte år på seg til å snu trenden. På under ett år har vi styrket arbeidet mot vold og trusler.
– For å sikre en god avvikskultur trenger vi også en sunn debattkultur når det rapporteres flere avvik og statistikken øker. Poenget mitt er at flere registrerte avvik også kan tyde på bedre rapporteringskultur.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Les kommentar: Trond Giske er på vei tilbake til Stortinget. Men til hvilken pris?
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
---
TALLENES TALE:
- Stadig flere lærere føler seg utrygge på jobb. I 2018 svarte 80 prosent at de opplevde sitt eget arbeidsmiljø som svært eller ganske trygt. I 2024 hadde andelen sunket til 60 prosent. To av fem lærere opplever ikke lenger skolen som en trygg arbeidsplass.
- Med et lærerkorps på rundt 100.000 lærere i norsk skole, betyr det at rundt 20.000 lærere daglig går til jobben med frykt for å bli utsatt for vold og trusler.
- Halvparten av norske lærere sier de er blitt utsatt for slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep det siste året. Andelen som sier volden var svært eller ganske alvorlig er tredoblet siden 2018, og ligger på rundt 15 prosent.
- En av tre lærere oppgir at de har stort behov for opplæring i å håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder.
- Over halvparten av de voldsutsatte lærerne sier de ikke fikk den hjelpen de trengte «der og da».
- Andelen som svarer at de i mindre eller ingen grad opplevde å få tilstrekkelig hjelp, økte fra 48 prosent i 2018 til 61 prosent i 2024.
Kilde: «Lærernes arbeidsmiljø» (Respons analyse, 2024) og «Vold og trusler mot lærere og ledere i grunnskole og videregående skole» (Respons analyse, 2023) for Utdanningsforbundet.
---
