Innenriks

Osloskolen: Tusenvis av lærere vet ikke hvordan de skal møte vold og trusler

Mens den grove volden øker i norske klasserom, mangler ansatte på nær halvparten av alle skoler i Oslo opplæring i hvordan håndtere vold og trusler.

Det viser Utdanningsetatens egne tall som Dagsavisen har fått tilgang til.

Tre år etter at Arbeidstilsynet truet Oslo kommune med dagbøter for ikke å beskytte ansatte i Osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen slik loven krever, viser Utdanningsetatens egen oversikt at bare 111 av totalt 189 grunn- og videregående skoler i Oslo, har gitt ansatte opplæring og øvelse i håndtering av vold og trusler.

Det betyr at ansatte ved 78 hovedstadsskoler fortsatt ikke har fått tilbud om et såkalt «FMT Hel skole»-kurs, som står for forebygging, mestring og trygging.

Kursmodulen varer i 2–3 timer og tar blant annet for seg forebygging og praktiske øvelser i konfliktdemping, egen sikkerhet og avverging av vold.

---

BAKGRUNN

  • I 2019 gjennomførte Arbeidstilsynet en rekke tilsyn på flere barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo. Hensikten var å undersøke om gjeldende krav om forebygging og håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen oppfylles i Osloskolen.
  • Tilsynsrapporten fra februar 2020 avdekket alvorlige mangler i skolenes arbeid med vold og trusler i åtte av ti tilsyn: For lite konkrete kartlegginger og risikovurderinger. Manglende rutiner for å sikre ansatte opplæring og øvelse. Manglende opplæring av verneombud.
  • Arbeidstilsynet slo også fast at en teoretisk tilnærming til voldsproblematikken gjennom et digitalt e-læringskurs, ikke var nok til å oppfylle lovens krav. Øvelse i lovens forstand krever fysisk/praktisk trening, fastslo Arbeidstilsynet.
  • Det er her de såkalte FMT-kursene (forebygging, mestring og tryggingstiltak) kommer inn. Konfliktdempende språk og kroppsspråk, skjerming av seg selv og andre, forsvar mot slag og spark samt holdegrep, er noe av det ansatte skal lære og øve på. Opplegget skal tilpasses ulike trinn.

---

Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)

– For lite målrettet

– Dette er dessverre ikke overraskende for oss. Vi har i lang tid ønsket at etaten skal ta dette arbeidet på langt større alvor, og sette inn et mye større trykk for å forebygge og håndtere vold og trusler i Osloskolen, sier Anette Sandvær, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo.

– Til tross for at det er bevilget penger til åtte nye stillinger øremerket arbeidet med vold og trusler i utdanningsadministrasjonen, har ikke dette ført til det målrettede arbeidet vi hadde trengt og forventet, sier Sandvær.

Fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo, Anette Sandvær.

Hun forteller at de tillitsvalgte i lang tid har etterlyst tall på hvor mange skoler og ansatte som har fått tilbud om FMT-kurs etter Arbeidstilsynets pålegg, men at de har slitt med å få svar.

– Beskjeden fra etaten har vært at den oversikten ligger på skolene, sier Sandvær, som mener dette ikke holder.

– Det betyr at lærere som fikk dette kurset for ett eller to år siden, ikke har fått noen oppfrisking i etterkant. Det kan også bety at nyansatte lærere ikke har fått noen opplæring i det hele tatt, sier Anette Sandvær, som mener dette skaper usikkerhet om hva tallene etaten nå presenterer faktisk sier om lærernes kompetanse i møte med voldelige og truende elever.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

Lovet jevnlige øvelser for alle ansatte

Fredag skrev Dagsavisen om en fersk masteroppgave fra Høgskolen i Østfold, som viste at e-læringskurset, som skulle lære ledere og ansatte i Osloskolen å takle vold og trusler på en bedre måte, ikke har hatt ønsket effekt. Lærerne opplevde i liten grad at kurset ga dem reell kompetanseheving og større trygghet.

Etter Arbeidstilsynets pålegg fra 2021, var e-læringskurs og FMT-kursene to av hovedtiltakene mot vold og trusler som direktør for Osloskolen, Marte Gerhardsen, la på bordet.

Ifølge svarbrevet Utdanningsetaten sendte Arbeidstilsynet i august 2023, skulle Osloskolen være i gang med «jevnlige praktiske øvelser for alle ansatte fra senest utgangen av 2023». Det ble også sagt at FMT-øvelsene skulle «gjennomføres på den enkelte skole to ganger per år».

I tillegg til opplæringen ble det lagt opp til at kursinnholdet skulle fornyes og repeteres.

Fungerende HR-direktør i Utdanningsetaten, Øystein Mangset, sier dette om status for FMT-kursene i Osloskolen:

– I løpet av denne høsten er det gjennomført FMT-kurs på 43 skoler. 26 ytterligere kurs er satt opp fram til vinterferien. I tillegg kommer en rekke kurs til ansatte som ikke fikk deltatt på skolens ordinære kurs, først og fremst AKS-ansatte.

– Målet er at alle videregående skoler og voksenopplæringer skal ha hatt FMT-kurs innen nyttår, og at alle grunnskoler skal ha gjennomført det i løpet av våren 2025, sier Mangset til Dagsavisen.

Les også: Intet nytt fra «Kjakan»-fronten

Flere rapporterte voldshendelser

Dag Martin Vikheim er etatshovedverneombud i Utdanningsetaten. Han er kritisk til framdriften i voldsarbeidet:

– Flere rapporterte voldshendelser viser at skoleansatte mangler verktøy for å avverge og forebygge alvorlig vold på arbeidsplassen. Arbeidet går for tregt og har for lite ressurser til at Osloskolen får til et skikkelig løft i arbeidet mot vold og trusler, sier Vikheim.

Han mener det er en stor svakhet i voldsarbeidet at etaten ikke har en sentral oversikt over hvor mange av Osloskolens 17.000 ansatte som har fått praktisk opplæring og øvelse slik loven krever.

– Jeg er i tvil om ansatte i Osloskolen er vesentlig bedre rustet i møte med voldelige og truende elever i dag enn de var for tre år siden, sier Vikheim.

Utdanningsetaten påpeker på sin side at etatens tall ikke viser hele bildet:

– Det er også viktig å understreke at skolene har mulighet til å benytte seg av private tilbydere av tilsvarende kurs. Disse skolene vil ikke dukke opp i våre lister over gjennomførte kurs, sier fungerende HR-direktør Øystein Mangset.

Han opplyser at e-læringskurset som først er blitt slaktet, og nå skal endres for å knyttes opp mot FMT-kursene, allerede skal være gjennomført av Osloskolens 17.000 ansatte.

– Kursene er gjennomført i plenum og i grupper på skolene. Skolene har selv oversikt over hvilke ansatte som har gjennomført kurset, og sørger for at nyansatte tar det, sier Mangset.

Les også: E-læring ga ikke lærerne større trygghet i møte med voldelige elever

Mener skolene har det for travelt

Anette Sandvær forteller at Utdanningsetaten har sendt ut melding til hele Osloskolen om at FMT-kursene skal gjennomføres, noe hun mener er positivt. Likevel setter hun spørsmålstegn ved om skolene har tid og rom til å prioritere arbeidet i en travel skolehverdag:

– Det er utrolig viktig at alle ansatte får den samme opplæringen samtidig. På den måten har man en felles kunnskap og forståelse å jobbe ut ifra i møte med elevene. Men dette kommer på toppen av mye annet, sier hun.

I tillegg til FMT-kurs har byråden sendt oppdragsbrev om at skolene skal gjennomføre såkalte PLIVO-kurs (pågående livstruende vold). Videre har alle skoler hatt kurs i hvordan voldelige og utagerende elever skal risikovurderes gjennom skoleledelsen og AMU.

– Vi vet at etaten sliter med å rulle ut PLIVO-kursene av kapasitetsgrunner. I tillegg er vi usikre på om opplæringen i risikovurderingsarbeid er tilstrekkelig til å finne de beste tiltakene for å beskytte ansatte mot vold og trusler. Vi tror skoleledere trenger mer støtte i dette arbeidet, sier Anette Sandvær til Dagsavisen.

Les også: Kraftig økning i vold og trusler mot skoleansatte i Oslo

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet

Mer fra Dagsavisen