– E-læringskurset ble presentert som et viktig tiltak for å møte skolens økende utfordringer med utagerende elever som tyr til vold og trusler. Mine funn tyder dessverre på at det ikke har hatt ønsket effekt.
– Lærerne opplevde kursinnholdet som lite hensiktsmessig, og følte heller ikke at de fikk det de trengte i etterkant. Dette er jo et nedslående funn, sier Marie Bergli Fodstad, som har skrevet oppgaven og selv har jobbet som spesialpedagog i Osloskolen i 15 år.
Har ikke gitt større trygghet
Over to og et halvt år er gått siden direktør for Osloskolen, Marte Gerhardsen, leverte Arbeidstilsynet en handlingspakke mot vold og trusler i hovedstadsskolen.
I mars 2022 var e-læringskurset et av skoledirektørens hovedtiltak for å bremse volden i Osloskolen. Utdanningsetaten hadde i forkant fått kniven på strupen og blitt truet med dagbøter, da Arbeidstilsynet mente Oslo kommune ikke gjorde nok for å sikre ansatte i Osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen. Bakteppet var et omfattende tilsyn på flere barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo i 2019.
I tillegg til e-læringen skulle de av Osloskolens 17.000 ansatte som trengte og ønsket det, få tilbud om et såkalt FMT-kurs (forebygging, mestring og tryggingstiltak). Kurset inneholdt blant annet praktisk øvelse i konfliktdempende kroppsspråk, skjerming og forsvar mot slag og spark.
Det å bli utsatt for vold eller å være i fare på egen arbeidsplass, kan føre til en reell utrygghet.
— Børge Skåland, forsker på vold mot lærere
Nå tyder funn i masteroppgaven «Vold og trusler mot lærere – kan e-læring bidra til endring?», at e-læring mot vold ikke oppleves som et effektivt virkemiddel:
- Lærerne opplevde i liten grad at kurset ga dem en reell kompetanseheving som ble opplevd som nyttig og hensiktsmessig i møte med voldelige og truende elever.
- E-læringskurset endret i liten grad skolens praksis knyttet til hvordan voldelig og truende atferd ble fulgt opp i etterkant. Dette kan for eksempel dreie seg om risikovurdering av voldelige elever, fravær av konkrete handlingsplaner ute på skolene eller at det lages handlingsplaner som ikke følges opp i praksis.
- E-læringen ga ikke lærerne økt trygghet i møte med vold og trusler. Kun én respondent sa seg enig i påstanden «Jeg føler meg tryggere i å håndtere vold og trusler etter opplæringen».
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Kraftig økning i vold og trusler
– Et av utsagnene lærerne i undersøkelsen skulle ta stilling til, var at «ledelsen ved min skole har endret praksis i å håndtere vold og trusler etter opplæringen». Ingen av respondentene sa seg helt enig i påstanden. En klar majoritet så med andre ord ingen endring hos ledelsen som også hadde gjennomgått e-læring, forklarer Marie Bergli Fodstad.
Undersøkelsen hennes baserer seg på et randomisert utvalg der 390 lærere ved 25 skoler fikk tilsendt spørreundersøkelsen, og 63 svarte.
– Selv om svarprosenten er lav viser funnene en klar indikasjon på hvor effektivt et e-læringskurs er. Alt tyder på at dette ikke er tilstrekkelig for å øke lærernes kompetanse i hvordan håndtere et veldig utbredt problem, sier tidligere førsteamanuensis Børge Skåland ved OsloMet – storbyuniversitetet.
– Funnene tyder på en stor mangel i opplevd kompetanse, mener han.
Skåland har en PhD med tema vold og krenkelser mot lærere og har skrevet mye om temaet. Han er bekymret for den tiltakende volden i skolen, der lærere er blant landets mest utsatte yrkesgrupper (se faktaramme nederst i saken).
I februar skrev Dagsavisen om kraftig økning i vold og trusler mot ansatte i Osloskolen. 2023 ga oss en dyster rekord: Hele 5.523 tilfeller ble rapportert dette året. Samtidig er det den mest alvorlige volden som øker mest.
– Vi har altfor mange voldshendelser i Osloskolen. Det var over 650 svært alvorlige hendelser i 2023. Og enhver hendelse er en for mye, uttalte leder i Utdanningsforbundet Oslo, Marianne Lange Krogh til Dagsavisen.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
– Krever jevnlig trening
– Er det noe vi vet fra forskning, så er det at det å bli utsatt for vold eller å være i fare på egen arbeidsplass, kan føre til en reell utrygghet hos lærerne. Det setter varige spor når klasserommet plutselig oppleves som et utrygt sted, fastslår Børge Skåland.
Årsaken er at det rokker ved det forskerne kaller for ontologisk trygghet. Det vil si den grunnleggende trygghetsfølelsen som både er knyttet til deg selv og din egen væremåte, og andre menneskers væremåte og voldspotensial.
– Jevnlig trening på ulike scenarioer, der man gjennomgår hva som kan skje og hvordan det skal håndteres, er helt avgjørende. Jeg tror skolene trenger et faglig forum der man møtes jevnlig og tar opp disse tingene. Hvis ikke spises tiden opp av andre gjøremål. I tillegg må rapportering og tiltak i etterkant stå høyt på prioriteringslista, mener førsteamanuensis Børge Skåland.
Dag Martin Vikheim er etatshovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Han er ikke overrasket over funnene i Fodstads forskning:
– Dette er helt i tråd med de tilbakemeldingene vi i vernetjenesten har fått fra lærere og andre ansatte rundt omkring på skolene i Oslo, sier Vikheim til Dagsavisen.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Jobber med nytt e-læringskurs
Fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo, Anette Sandvær, bekrefter overfor Dagsavisen at det har kommet mange negative reaksjoner på e-læringskurset mot vold og trusler.
– Alt i alt har det blitt slaktet, rett og slett fordi innholdet ikke var bra nok – noe etaten etter hvert også har innrømmet. Det jobbes nå med et nytt e-læringskurs i forebygging som forhåpentligvis skal ferdigstilles etter jul. Planen er at dette skal sees i sammenheng med de eksisterende FMT-kursene, sier Sandvær.
Hun mener det er positivt at det nå lages nye e-læringskurs men synes arbeidet går altfor tregt:
– Det er over et år siden opplegget ble evaluert, og først nå er arbeidet med noe nytt i gang. Hadde det vært satt inn mer ressurser og vært en skikkelig satsning fra Utdanningsetaten, kunne arbeidet fått et skikkelig løft og gått mye raskere. I tillegg mener vi det er et problem at det hersker usikkerhet om hvem som har ansvar for dette arbeidet i Utdanningsetaten, sier Anette Sandvær til Dagsavisen.
Det har foreløpig ikke lykkes Dagsavisen å få en kommentar til saken fra Utdanningsetaten i Oslo kommune.
---
Fakta
- Et gjennomsnitt for alle yrkesgrupper i Norge fra 2018, viser at drøyt sju prosent av de yrkesaktive utsettes for vold eller trusler på arbeidsplassen. For lærere er tallet 26 prosent.
- En av fire grunnskolelærere har opplevd vold eller trusler om vold i løpet av det siste året.
- Lærere som utsettes for vold har større sannsynlighet for å bli sykemeldt, utbrent eller og å skifte yrke.
- Det er ikke nødvendigvis voldshendelser i seg selv som gjør at lærere slutter i jobben, men håndteringen av hendelsene i etterkant.
- Over år har skolene gradvis blitt tillagt et større ansvar. Det økende ansvaret overskygger fokus på å bedre arbeidsforholdene til lærerne, viser forskning.
Kilde: «Vold og trusler mot lærere – kan e-læring bidra til endring? Evalueringsforskning i skolen, en kvantitativ undersøkelse», Marie Bergli Fodstad.
---
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
