Strømkrisa: Oslo får inn milliardbeløp

– Det blir et godt resultat. Vi er trygge på at vi får inn 1,6 milliarder som budsjettert, og mer enn det. Hvor mye mer det blir kan vi ikke si før i slutten av februar, sier byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen (Ap) til Dagsavisen.

Siden Oslo kommune la opp budsjettet i fjor sommer, har strømprisene økt og økt. En prisvekst var ventet, og det ble budsjettert for i fjor høst da det ble kjent at prisene ville øke. Men de ekstreme strømprisene som senere kom denne vinteren, overrasket de fleste. Også byrådet.

[ Fryser i Oslos kommunale bolig: – Jeg har teipa rundt vinduene ]

Samtidig som stadig flere nordmenn har fått økonomiske problemer som følge av de ekstreme prisene, har kommunene i Norge tjent godt på prisøkningen. Flere kommuner eier nemlig egne strømselskap, så inntektene fra de høye regningene som innbyggerne betaler, går tilbake til kommunekassa.

I Oslo eies strømselskapet Hafslund E-CO utelukkende av Oslo kommune, og kommunen eier også halvparten av selskapet Fortum Oslo Varme. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har allerede i fjor høst sagt at Oslo kommune kommer til å ta ut et utbytte på 80 prosent av årsresultatet, hvis styrene i de to selskapene mener det er bedriftsøkonomisk forsvarlig.

I fjor beregnet byrådet at dette ville utgjøre 1.629 millioner kroner inn i kommunekassa, men nå bekrefter de at det som følge av de høye strømprisene er snakk om enda flere millioner. De har en anelse om hvor mye mer det dreier seg om, men de får ikke vite helt sikkert eller gå ut med resultatet før i slutten av februar. Da kommer styrene i de to selskapene med det endelige årsresultatet.

[ Nær fire av ti må stramme inn for å kunne betale strømregningen ]

Ingen lokal strømstøtte

– Har byrådet vurdert å bruke pengene på en eller annen form for tiltak som kunne lette strømpris-byrden for byens befolkning?

– Dette er et nasjonalt problem og regjeringen må finne løsninger som er like for alle, enten folk bor i Oslo eller andre steder av landet. De høye gassprisene nå er en av driverne for de høye strømprisene, noe staten tjener stort på, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Foreløpig har hjelpen fra regjeringen kommet i form av økt bostøtte, og kutt i strømregningene.

På spørsmål om hva pengene skal brukes på, viser han til at situasjonen i 2020 var ganske annerledes. Da hadde byrådet egentlig budsjettert for et utbytte på 1,56 milliarder fra 2019, men måtte gå ned til 847 millioner som følge av koronakrisa og historisk lave strømpriser i 2020. Det neste året ble utbyttet også vesentlig lavt – på 873 millioner.

– I 2020 og 2021 måtte Oslo kommune kutte i budsjettene, blant annet grunnet ekstraordinære lave strømpriser, sier han.

Den nesten doblede summen de nå får inn, måtte derfor gå til å rette opp i noen av disse kuttene.

– Men også til å få flere i arbeid, flere læreplasser, gratis aktivitetsskole, gratis skolemat i videregående skole og ungdomsskolen, flere elbusser og utslippsfrie anleggsmaskiner og så videre. At det offentlige eier energien, kommer Oslos innbyggere til gode gjennom bedre velferdstjenester og kutt i klimagassutslipp, sier Wilhelmsen.

[ Nettselskap har skyldt strømkunder penger i over ti år ]

Svingninger i inntekt

Han erkjenner at svingningene i markedet gjør det vanskelig å planlegge budsjettet, og om inntekten skal spares eller brukes.

– Dette er et dilemma. Jeg tror det er fornuftig at kommunen i størst mulig grad bruker de inntektene vi får til å gi folk best mulig tjenester, og gjennomfører den politikken vi har gått til valg på. Når man får så brå utslag som man fikk fra 2020 til 2021, først med rekordlave strømpriser og så rekordhøye, så gir det kommunene noen særskilte utfordringer, både på inntekts- og utgiftssida. Heldigvis pleier dette å være mer stabilt, sier han.

Han mener byrådet tok ansvar i 2020 da inntektene falt og de tok ut et betydelig lavere utbytte. Han peker også på at de i situasjoner hvor de har fått midlertidig høye inntekter har brukt deler av dette til å betale inn mer penger til lån – for å finansiere viktige investeringer som skoler eller barnehager.

– Dette er en av årsakene til at gjeldsgraden til kommunen har gått ned. Det igjen gir oss lavere utgifter til avdrag og renter, som vi i stedet kan bruke på tjenester til byens innbyggere, sier Wilhelmsen.

[ Fem spørsmål om vår elektriske samtid – og framtid. ]

Men på tross av de siste årenes uforutsigbarhet, mener byrådet at kjøpene av strømselskapene i 2017 er en solid investering.

– Det har sørget for langsiktige verdier for kommunen, innbyggerne og en god industriell utvikling av selskapene. Oslo kommune er nå i førersetet når det gjelder å utvikle norsk vannkraft og strømnett, sier byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen (Ap).

– Selv om utbyttet fra energiselskapene varierer, har det siden 2010 ligget på rundt 1 milliard kroner. Det gir Oslo kommune en robust økonomi. Den muligheten hadde vi mistet dersom de borgerlige partiene hadde fått viljen sin i 2005 da de ønsket å selge Hafslund til Fortum, legger hun til.

Mulig nedgang

Denne vinteren raste strømprisen oppover til nye høyder.

Analysesjef i Volue Insight Tor Reier Lilleholt bekrefter at prisforventningen for første kvartal av 2022 i Sør-Norge fortsatt er ventet å være historisk høy. Spotprisen er ventet å ligge på mellom 140 og 145 øre kilowattimen. I samme periode i fjor var den på 48 øre. Det er likevel ventet en nedgang for resten av året.

– Siste halvår i år er det ventet betydelig lavere i markedet enn i 2021, sier han.

Spotpris er det begrepet som brukes for å beskrive den prisen som strømselskapene kjøper strømmen for, og den varierer time for time på børsen. ifølge Volue Insight er det også sannsynlig at denne spotprisen bli enda høyere enn det som er ventet, men likevel betyr ikke det nødvendigvis høyere inntekt for alle strømselskapene.

[ Hvorfor er strømprisen så høy, og hva kan vi vente oss i tida framover? ]

Hvorfor det? Jo, strømselskapene selger ikke all strømmen de produserer til den markedsstyrte spotprisen. Noe selges også til fastpris, og selskapene inngår også egne avtaler med varighet på flere år utenfor markedet.

Likevel skattlegges strømproduksjon til spotpris, som kan gi store utgifter til selskapene hvis de selger store deler av strømmen med langt billigere avtaler enn spotprisen. I tillegg til at prisveksten er usikker, er det vanskelig å vite hvor stort utbyttet et selskap vil kunne gi, fordi man ikke kjenner til hvor mye de selger til spotpris og når på året de velger å produsere, sier Tor Reier Lilleholt. Han kan derfor ikke svare på hvor mye større utbytte Oslo kommune vil få i slutten av februar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen