Nyheter

Fryser i Oslos kommunale bolig: – Jeg har teipa rundt vinduene

Eva Ziener har bodd i kommunal bolig på Skullerud i 12 år. I sju år har hun gitt beskjed om leilighetens dårlige stand.

Leieboerforeningen i Oslo er blant flere som ber politikerne ta tak i vedlikeholdsetterslepet i de kommunale boligene i Oslo. Mange bor i dårlig isolerte leiligheter, og fryser selv om de fyrer det de kan.

I takt med at strømprisene stiger, har regjeringa sammen med SV fått på plass økt bostøtte og justert inntektsgrensa, så flere kan få hjelp til å betale regningen.

– Økt støtte til bostøttemottakere er bra for dem som mottar dette, men det er et kortsiktig tiltak, og dessuten faller fortsatt mange utenom ordningen fordi de ikke kvalifiserer til bostøtte når inntektsgrensen er så lav. Det er et skille mellom en mer langsiktig tilnærming som å oppgradere den kommunale boligmassen, og nødhjelp som ekstra utbetalinger til den enkelte i perioder, sier Mari Løken i Leieboerforeningen i Oslo.

Behovet for å oppgradere de litt over 11.000 boligene Oslo kommune eier er stort. Ved utgangen av 2020 oppga Boligbygg (som eier og drifter de kommunale boligene i Oslo) et beregnet vedlikeholdsetterslep på omtrent 3,5 milliarder.

Ullsokker og teppe

Det har Eva Ziener fått kjenne på kroppen i flere kalde vintre. I 12 år har hun bodd i en trekkfull leilighet på 34 kvadratmeter på Skullerud sørøst i Oslo. Hele blokka hun bor i er eid av Boligbygg.

– Jeg sitter med ullsokker, tøfler, og beina under teppe for ikke å fryse. Her om dagen måttet jeg ha på meg vanter inne i leiligheten, og jeg har sovet med dem på. Det er to panelovner i leiligheten, men det trekker sånn fra vinduene at jeg føler at jeg fyrer for kråka, sier hun.

Eva Ziener.

For sju år siden skiftet Boligbygg ut vinduene i blokka. Ikke bare er de svære og må skrus av for å vaskes, men de trekker noe fælt, sier Eva Ziener.

– Det blåser kald luft ned ved vinduskarmen og inn i rommet, så jeg har teipa rundt vinduene.

Da Eva Ziener senest i desember tok kontakt med Boligbygg om situasjonen, fikk hun bekreftet at det er store problemer med trekkfulle vinduer og dårlig isolerte yttervegger på hennes adresse av en teknisk forvalter i Boligbygg på e-post:

«Det er bare å beklage, vi prøver å finne en løsning. Kommer tilbake til deg, send også klage til xxxx slik at vi får belyst dette.»

– Hvor mange år skal de bruke på å se på dette, spør hun.

Fikk pustemaskin

Eva Ziener er uføretrygda fordi hun sliter med helsa, og har flere ganger vært innlagt på grunn av lungene sine. Senest i februar 2020 ble hun innlagt på intensiven og måtte få pustemaskin.

– Jeg blir ikke bedre av å sitte her å fryse. Mange av oss som bor i kommunale boliger bor jo her fordi vi er uføretrygda fordi vi har helsemessige problemer.

Ziener har bodd i bydelen i 33 år, og leide på det private markedet fram til hun flytta til den kommunale boligen.

– Nå bor jeg i den billigste kommunale boligen som er i bydelen, og jeg har ikke råd til å bytte. Men jeg forstår ikke hvorfor vi må betale gjengs leie når standarden her er så mye dårligere enn alle andre steder. Det er ikke snakk om at det er like bra her som noen av de andre stedene jeg har bodd i løpet av de 33 årene, eller andre leiligheter i bydelen der jeg har vært på besøk. Vi har dugg og is på vinduene utvendig. Det er ikke normalt. Det er dårligste standarden jeg absolutt har bodd i.

Oslo-budsjettet

Da budsjettet for 2022 i Oslo kommune ble vedtatt av bystyret før jul, fikk de lagt inn 20 millioner til energieffektiviseringstiltak i boligene som eies av Boligbygg.

I budsjettet het det at det «med sikte på gjennomføring av tiltak som vil bidra til å gi beboerne lavere strømregning. Midlene foreslås benyttet til etterisolering av loft i heleide kommunale gårder da dette vil gi stor effekt ved redusert varmetap, og dermed lavere energiforbruk for beboerne. Tiltaket vil indirekte bidra positivt til forbedring av brannsikkerheten.»

– Dette er en mer langsiktig løsning som kan gjøre noe med en av årsakene til energifattigdommen. Når det er sagt så lå beregnet vedlikeholdsetterslep i Boligbyggs boligmasse på omtrent 3,5 milliarder ved årsslutt 2020, så 20 millioner er en start, men ikke nok til å dekke inn etterslepet, sier Mari Løken i Leieboerforeningen i Oslo.

Nylig fikk de utredet hvordan energifattigdom rammer dem som bor i kommunale boliger. Ifølge forsker Torjus Lunder Bredvold skyldes dette ofte dårlige vinduer og isolering, som gjør det mer energikrevende og dyrere og varme opp boligen. De finnes få støtteordninger som sørger for at kommunale boliger kan etterisolere boligene, og heller ikke ordninger som er rettet mot utleieleiligheter.

Vanskelig for leietakere

Fordi dagens husleielov gir leietakerne svak vern mot oppsigelse, er det ikke særlig hensiktsmessig for leietakere å oppgradere boligen, sier Mari Løken i Leieboerforeningen.

– Hvis man derimot hadde langsiktige leiekontrakter og et bedre vern mot oppsigelse og husleieøkninger så ville det kanskje vært en annen vilje til å oppgradere boligen, fordi leietaker ville sittet igjen med gevinsten over en lengre periode. Eller om husleieloven hadde hatt en ordning hvor leieboere fikk en fordel av å oppgradere boligen, ville dette sannsynligvis ført til økt interesse for energiøkonomisering og andre standardhevende tiltak.

Men hun minner om at mange leietakere ofte ikke ville hatt råd til å gjøre dette selv.

– Leietakerne i Norge er en sammensatt gruppe. Det er rundt en million mennesker som er på leiesektoren i dag. Det er ikke alle som er studenter eller i kortvarige leieforhold. Enslige forsørgere er oftere leietakere, og så er det en del som leier bolig over lengre perioder i livet. Hvis man hadde en liten buffer fra før så kan det fort være at den forsvinner når strømprisene øker. Det er vanskelig å spare seg opp egenkapital til å kjøpe bolig med høye leiepriser, særlig i de store byene hvor det er mange som leier og boligprisene er høyest. Det man sparer forsvinner i økte bokostnader, og prisene på boligmarkedet øker fortere enn det man klarer å spare opp. Det blir et mål som hele tiden forflytter seg, sier Løken.

Dagsavisen har vært i kontakt med byrådsavdeling for næring og eierskap for svar til denne saken, men de har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen