Nyheter

Samboerens grav ble fjernet

«Anne» hadde besøkt samboerens grav i 25 år. Så var den plutselig borte.

Høybråten kirkegård.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg ble helt lamslått, sier hun til Dagsavisen.

På slutten av 80-tallet ble samboeren gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. «Anne», som ønsker å være anonym av hensyn til familiemedlemmer som ikke har fått vite om hendelsen, besøkte graven én til to ganger i året.

Men da hun og avdødes søster ankom kirkegården forrige torsdag, fant de den ikke. Av Gravferdskontoret øst, som forvalter kirkegården, fikk de beskjed om at graven var slettet og gravsteinen antakeligvis destruert. Hun hadde ikke betalt festeavgiften i tide.

– Jeg fikk en voldsom skyldfølelse, og datteren min ble rasende på Gravferdskontoret, sier hun.

Les også: Sendte tilbud om gravstell til avdød

Fredet i 20 år

Når en person begraves, er graven fredet i 20 år. Deretter må graveieren betale for nye femårsperioder. Seks måneder før festet utløper, sender Gravferdskontoret et brev om dette til graveieren med en vedlagt faktura.

Om kontoret ikke har fått svar i løpet av det neste halvåret, settes det opp en melding på graven, hvor de ber eieren ta kontakt. Om eieren fortsatt ikke hører av seg, kan graven slettes seks måneder senere, selv om det fort tar mer tid.

– Om påminnelsen ble borte i posten, eller forsvant i en brevbunke, vet jeg ikke. Men jeg skulle ønske de ga meg et andre varsel før de fjernet graven. Man bør jo få en ny mulighet om man av en eller annen grunn ikke betaler regningen. De skrur jo ikke av strømmen etter én uteblitt betaling, sier «Anne».

– Selvsagt har også graveier et ansvar for å følge med på utløpsdatoer, men det hender altså av og til, selv for den mest samvittighetsfulle, at en frist går hus forbi hvis man ikke blir minnet om den. Også for gravferdskontoret kan det være grunn til å se litt på egne rutiner her, legger «Anne» til.

Hun mener at varselet som var satt opp ved gravsteinen må ha sett ut som skiltet som markerer at graven skal stelles.

– Når jeg besøker graven, har jeg andre ting i tankene enn å se etter beskjeder på små skilt, sier «Anne».

Hun får støtte av datteren, som har skrevet innlegget til høyre.

– Ingen som har vært igjennom en sorg bør gå gjennom noe så unødvendig som dette, sier datteren.

God nok informasjon

Førstekonsulent Stefi Jacobsen ved Gravferdskontoret øst mener at «Anne» fikk tilstrekkelig informasjon før graven ble fjernet.

– Vi sendte ut tilbud om fornying av gravfestet i 2013. Da vi ikke hørte noe, satte vi i 2014 ut en melding på graven. Gravsteinen ble først fjernet i 2015, sier Jacobsen, som presiserer at varselet ser annerledes ut og er større enn stellpinnene.

– Bør dere gjøre mer for å forsikre dere om at familien har mottatt beskjeden? Kunne dere ringt?

– Det hadde blitt ganske mange telefoner om vi skulle kontaktet alle graveiere. Vi mener at graveieren har et eget ansvar, men jeg har tatt dette opp med etatsledelsen for å se om vi kan gjøre noe annerledes, sier Jacobsen.

– Hva skjer om graveieren er dement, død eller har flyttet til utlandet?

– Om vi får tilbudet om å fornye festet i retur, prøver vi å finne ut om det er andre familiemedlemmer eller pårørende vi kan kontakte. Vi sender også påminnelser til utlandet, sier Jacobsen.

Konstituert direktør i Gravferdsetaten, Stein Olav Hohle, medgir at det ikke er alle som registrerer varselet fra Gravferdskontoret. Ifølge Hohle har etaten fått en del henvendelser fra personer som ikke har fått med seg at graven skulle fjernes.

– Det er frivillig om graven skal videreføres, og taushet tolkes som en aksept for at den skal slettes. Men vi skal ta en vurdering i etaten om vi bør endre rutinene på dette, sier han.

Les også: Nordmenn planlegger sin egen gravferd

Forskrekket

Etter først å ha fått beskjeden om at samboerens gravstein antakelig var blitt destruert, fikk «Anne» i går vite at den er oppbevart på et lager. Familien har nå søkt om å gjenopprette graven.

– Siden gravsteinen nå har kommet til rette, vil denne saken være løst for vår del. Men vi er fortsatt ganske forskrekket over holdningen vi ble møtt med i første omgang, ikke minst at konsekvensene av den glemte innbetalingen ble framstilt som langt mer uopprettelige enn de nå viser seg å være, sier hun.

Når går sorg ut på dato?

Etter 20 år fikk jeg nettopp vite.

Av «Anne»s datter

Det er den tiden en gravplass er fredet i vårt land. Det betyr at etter 20 år, hvis ingen betaler leien (ja, det er faktisk sant, du må betale «husleie» også etter at du er død), så kan gravplassen der din pårørende ligger bli slettet. Det innebærer at gravsteinen tas vekk og destrueres. Resten av den du var glad i er antakelig for lengst blitt mat for mark og mus og gått inn i det evige kretsløp. Men som mange som har mistet noen vet, blir gravsteinen ofte gjennom årenes løp et symbol på den du var glad i, så mye at den nesten betyr mer enn den nedbrytbare urnen med innhold som ligger noen meter under. Så en destruering av en slik gravstein kan fort fortone seg som en ganske traumatisk hendelse, hvis man ikke ble helt ferdig med sorgen etter de preskriberte 20 årene.

Men så var det det da, at hvis du betaler, så slipper du at gravsteinen blir destruert og at gravstedet åpnes for andre trengende. Hvor ofte betaler man? Jo, hvert 5. år. Og hvis fakturaen skulle komme bort i posten, og du ikke husker at det nå har gått 5 år siden sist du betalte? Ja, da får du ikke flere beskjeder. Purringer sendes nemlig ikke ut fordi enkelte synes det er vanskelig å motta slike purringer.

Neste og eneste skritt for gravferdskontoret før fjerning av graven, er å sette opp en lapp ved siden av den. Den lappen står på en liten pinne, som, hvis du ikke er ytterst oppmerksom når du besøker graven, lett kan overses eller forveksles med en annen type pinne som står der når du har en avtale om blomsterstell av graven. Nesten utrolig at dette i våre dager faktisk regnes som kommunikasjon som gravferdskontoret kan ta så alvorlige avgjørelser på bakgrunn av.

Så vær forsiktig! Dette er de eneste to varslene du får, og hvis du ikke får disse med deg, så kommer du plutselig en dag opp på graven til din pårørende, slik det skjedde min mor og tante denne uken, og så opplever du at din mann eller bror plutselig ikke har noen grav. Når du ringer og nevner at dette slett ikke var tanken, så sier Gravferdskontoret Øst at de bare har fulgt Norges lover: etter 6 måneder uten betalt leie står de fritt til å fjerne gravsteinen og destruere den, og bruke plassen til noen andre.

Mon om ikke dere burde endre rutinene og få en bekreftelse, spør jeg. Nei, det er et så stort problem at folk ikke gidder å bekrefte om en grav kan fjernes eller ei, sier førstekonsulenten, at det ville være umulig.

Mon om ikke det går an å bruke skjønn, sier jeg, på en grav som er under 30 år gammel? Nei, slikt driver vi ikke med, sier førstekonsulenten.

Mon om ikke det går an å varsle en av de andre pårørende? Nei, det er bare én person som står ansvarlig for graven.

Mon, sier jeg desperat, om ikke det går an å få en kopi av vedtaket i posten når det blir gjort? Nei, det står ikke i våre retningslinjer.

Så her er mine råd: Ikke bli en pårørende. Hvis ulykken skulle være ute, enten: begrav alle følelser etter 20 år, eller: ikke la noe brev komme bort i posten. Det kan være svært traumatisk.

Powered by Labrador CMS