Norge herjer med Italia
Norge fikk en kjempestart på VM-kvalifiseringskampen mot Italia og gikk til pause med 3-0 på Ullevaal.
Alexander Sørloth sendte Norge i føringen etter et kvarter, før Antonio Nusa doblet ledelsen med drøyt ti minutter igjen til pause.
Tre minutter før hvilen tegnet også Erling Braut Haaland seg på scoringslisten med sin 41. fulltreffer med flagget på brystet.
Norge leder 3-0 med en omgang igjen.
Ståle Solbakkens mannskap vant sine to første VM-kvalifiseringskamper mot Moldova (5-0) og Israel (4-2). Med seier over Italia vil Norge lede gruppa med ni poeng og full pott etter tre kamper. Det vil gjøre nordmennene til storfavoritt om gruppeseieren og en mulighet til å gå direkte til fotball-VM i USA, Canada og Mexico i 2026.
Da vil det være 26 år siden sist Norges herrelandslag var i et mesterskap.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Nyheter
Trenger minst 400 mill. for å redde biblioteket
Folks opplevelse av det nye hovedbiblioteket vil bli «vesentlig fattigere» hvis ikke kuttene i prosjektet reverseres. Det betyr at budsjettsprekken kan bli større enn det kulturbyråden orienterte om i forrige uke.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er blant konklusjonene i rapporten fra konsulentene i Concreto, som har evaluert byggingen av nytt hovedbibliotek og nytt Munch-museum. Forrige onsdag orienterte kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) medlemmene av finanskomiteen i Oslo bystyre om deler av rapporten, blant annet at budsjettsprekken i byggingen av nytt hovedbibliotek vil bli på 382 millioner kroner.
Men det er kun deler av bildet som tegnes i Concretos rapport, som Dagsavisen nå har fått innsyn i:
- Siden 2011 har det nemlig vært kuttet i inventaret til biblioteket, for å holde kostnadene nede. Blant annet har man bestemt å la være å innrede den planlagte kinosalen. Ytterligere kutt som er vedtatt i inventaret vil ha store konsekvenser for hvordan sluttresultatet vil bli, når biblioteket står ferdig i desemeber 2019, mener Concreto.
- Slik budsjettet ser ut nå, er det satt av midler til et inventar som er på nivå med et gjennomsnitlig kontorbygg. Med den rammen som er nå, vil ikke biblioteket inneha de ønskede funksjonene, og det vil ved åpningen av bygget være rom som er tomme og avstengte. «Brukeropplevelsen må ventes å bli vesentlig fattigere», hevdes det.
LES OGSÅ: Mer hemmelighold i Bjørvika
Til vurdering
Sjef for Deichmanske i Oslo, Kristin Danielsen, ønsker ikke å kommentere rapportens anbefalinger. Hun henviser til byrådsavdeling for kultur og næring.
Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) ønsker heller ikke å kommentere Concretos anbefalinger utover at rapporten nå er til vurdering, og at den vil bli behandlet i forbindelse med byrådets tilleggsinnstilling til budsjett.
LES OGSÅ: Slik skal de spare i hovedbiblioteket
Endre ambisjoner
Concretos konklusjon er at bystyret enten må øke rammene for inventar i biblioteket, eller så må de senke ambisjonene for hva biblioteket skal være. Dersom de bestemmer seg for å øke rammene med det som trengs for et nøkternt, men tilfredsstillende nivå for inventar, vil budsjettsprekken for hele byggeprosjektet bli på over 400 millioner kroner, noe som er høyere enn byrådet orienterte om i forrige uke.
Kommunen har regnet med at et nytt hovedbibliotek skal kunne ta imot mellom 5.000 og 7.000 besøkende hver dag, noe som utgjør to millioner besøkende årlig. Dette er tre ganger så mange som i dagens hovedbibliotek.
For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!
Dersom politikerne likevel ønsker å kutte i rammen til inventar, anbefaler Concreto kutt som:
- reduksjon av møbler
- reduksjon av hyller til medier
- forenkle rom
- redusere antall arbeidsplasser med 30 prosent
Men det spørs hva som skjer når et nytt byråd skal ta over styringen av prosjektet.
I forbindelse med høringen i bystyrets finanskomité før sommeren kom det fram at Kulturetaten flere ganger har advart mot å kutte i bibliotekets inventar. Det har også bystyrepartiene Ap, SV og Rødt gjort da byrådet redegjorde for kostnadskutt i januar. De tre partiene advarte da mot å foreta kutt som reduserer publikumstilbudet. SV og Rødt uttrykte at kuttene «er uttrykk for dårlig planlegging og manglende ønske om å satse på biblioteket».
Dagsavisen har forsøkt å innhente kommentarer fra representanter for Ap og SV, men har ikke lykkes.
Forsinkelser
Da det i april ble kjent at byggeprosjektet var i en alvorlig situasjon, håpet kulturbyråden at bygget likevel kunne ferdigstilles i 2018. Concreto mener det ikke vil være mulig å få bygget ferdig før slutten av 2019. Og enda er det usikkert hvor mye forsinkelser det vil bli, da det nå er full stans i byggingen etter at Kultur- og idrettsbygg hevet kontrakten med entreprenøren Atlant.
LES OGSÅ REPORTASJEN: Gjør eldgamle funn i Bjørvika-sumpen
– Kunne blitt et flaggskip
– Et bibliotek har rammer som går utenfor det politikere uten lånekort forstår. Det er ikke et boklager, men så mye mer. Det som er planlagt i det nye hovedbiblioteket er ikke noe nytt, men tvert imot ting som moderne bibliotek driver med i dag, sier Mariann Schjeide, leder for Norsk bibliotekforening.
Hun mener det er trist hvis byrådet gjennomfører kuttene i det nye biblioteket.
– Tanken bak det nye biblioteket er god, og bygget kunne blitt et flaggskip i Europa. Men hvis de skal redusere i inventaret, så må de også redusere hele ideen bak biblioteket, sier hun.
Schjeide har liten tro på kuttforslag som å redusere hyllekapasitet og arbeidsplasser.
– Hylleplassen er i utgangspunktet ikke stor, jeg kan ikke forstå hvordan de skal klare å kutte, sier hun.
– I den situasjonen prosjektet er i nå, og den utdragningen i tid vi ser, kan jeg vanskelig se for meg at det blir det fyrtårnet som var ment. Det er synd, for her snakker vi ikke om et bygg for finkulturen, men et bygg for det mest populære kulturtilbudet i landet. Se hva de har fått til med biblioteket i Drammen eller Sølvberget i Stavanger. Dette er byer som vil noe med bibliotekene sine, og de har fått det til, og økt besøket betraktelig, sier Schjeide.