Nyheter

- Færre mindreårige tigger i Oslo

TIGGING: Det er mange færre barn som tigger i Oslo enn for få år siden, sier lederen i Uteseksjonen, Børge Erdal. Men en fersk rapport viser at det fortsatt er noen.

Rapporten viser at enkelte tiggere kan bli årevis i Oslo. FOTO: FREDRIK BJERKNES
Publisert Sist oppdatert

- Innsatsen kommunen har gjort over flere år for å få det tydelig fram at barn har krav på beskyttelse og ikke skal brukes til å samle inn penger, har ført fram. Det er ikke så mange personer med rombakgrunn som tar med barn til Oslo lenger, sier Børge Erdal, leder av Uteseksjonen i Velferdsetaten.

På oppdrag fra bydel St. Hanshaugen har Velferdsetaten og Uteseksjonen i Oslo kommune kartlagt utenlandske tiggeres levekår i Norge. I løpet av høsten og vinteren 2013 oppsøkte patruljer fra Oslo kommune utenlandske tiggermiljøer i Oslo. Notatet, som lå ferdig i sommer, ble lenge unntatt offentlighet, men i går ble det offentliggjort. Der kommer det blant annet fram at under oppsøkingsperioden var det fremdeles mindreårige i tiggermiljøene, men det er færre enn før, ifølge Erdal.

- For sju til ti år siden var det mye mer utbredt med barn som ble brukt til tigging, rosesalg og som gatemusikanter. Det var også tilfeller av små barn som sov ute i Oslo sentrum.

Samme språk

De aller fleste tiggerne som kommer fra andre EØS-land, har god innblikk i mulighetene for inntekter i Norge, som tigging, flaskepanting, salg av magasiner eller å jobbe som gatemusikanter. Men slettes ikke alle.

«Vi fikk snakke med en ung mann som fortalte om falske arbeidsløfter fra andre rumenere på det svarte arbeidsmarkedet i Norge», skriver forfatterne. I rapporten kartlegges blant annet tiggernes morgenmøter og tiggearenaer. «På disse tids- og møtepunktene har det blitt observert kontakt mellom målgruppen og andre personer som skiller seg utseendemessig (bra kledd og stelt) fra dem som tigger/sover ute», skriver forfatterne av rapporten, uten å ta stilling til hvem de andre personene er.

- Generelt vet vi ikke hvem dette er, men i noen tilfeller kan vi få informasjon om det fra andre. Men vi observerer at det er kjennskap mellom dem, de snakker samme språk, men ser ut til å ha ulike roller for eksempel i tiggingen og organisering av aktiviteten. Vi antar ut fra det vi har erfart at noen kan ha en form for lederrolle, sier Erdal og legger til:

- Vi etterforsker ikke, det er politiets oppgave, vi jobber hovedsakelig med kartlegging ut fra hjelpebehov.

Blir lenge

Mye av grunnen til at man nå har fått innsikt i tiggermiljøet, er at uteseksjonen har ansatt en sosionom som også snakker rumensk og dermed får bedre kontakt med tiggermiljøene.

- Generelt vil jeg si at det er veldig nyttig å ha en person tilknyttet oss som har fagbakgrunn som sosionom og som kan snakke direkte med tilreisende EØS-borgere, i dette tilfellet fra Romania. Det gjør en forskjell. Vi får en dybde og innsikt i en problematikk som setter oss bedre i stand til å få en oversikt over gruppa, sier Erdal.

Rapporten viser hvor lenge tiggere fra EØS blir i Oslo. Av de 110 tiggerne uteseksjonen var i kontakt med, sa de fleste først at de var nyankomne til Oslo, men ved nærmere samtale viste det seg at mange har vært her lenge. «I samtalene kom det fram at oppholdsperioden i Norge varierte fra en måned til 5-8 år», heter det i rapporten.

stian.fyen@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS