FØRSTE FLØY I TORVGATENS BAD, cirka 1925, mot Badstugata: Andre etappe var hovedfasaden og fløyen mot Vaskeribakken (Hammersborggata), siste etappe var svømmehallen.FOTO: OSLO MUSEUM

Hu Mor i Torvgata

Institusjonen som på folkemunne ble kalt Hu Mor i Torvgata, var en kombinasjon av vaskeri og badehus.

I en avisartikkel referert i boka «Thorvald Meyer» av Axel Løvenskiold blir mesenens gave til Christiania by omtalt slik ved 70-årsjubileet i 1932: «Det var et offentlig vaskeri til bruk for byens husmødre. Her gikk byens «fine» fruer med sin klæsvask og der lever enda i vor by en række ældre gentlemen, som godt kan huske sin mors benyttelse av den herlighet, som her var skapt, eller som husker at han var med kusken og hentet tøi.»

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Ifølge Morgenbladet anno 1862 lå avdelinga for klesvask i et «stort, høit luftig Rum med Aabninger i Taget, hvorigjennem man kan slippe den Damp, som Vadskningen nødvendigen fører med sig».

Her var det 38 «Vadskeindretninger» med kar til koking, vasking og skylling, samt to dampdrevne «Centrifugalmaskiner». Sistnevnte mekanisme ble beskrevet inngående:

«Maskinen bestaar af 2 Kar, et indre og et ydre. Det indre kar er gjennemboret af mangfoldige smaa Huller. Det ydre er helt med Undtagelse af 2 lange vertikale rifter, som befinde sig paa hver sin Side af Karret. Ved en let Dreining sættes det indre Kar i en roterende Bevægelse, som bevirker, at Luften med megen Hurtighed og Force strømmer ind gjennem de lange Rifter paa det ydre og de smaa Aabninger paa det indre Kar. Den saaleds frembragte Vind trænger gjennem enhver Traad paa det Tøi, som for at tørres er lagt ind i det indre Kar, og befrier det for Vandet, som derpaa rinder væk.»

Klesvaskerne hadde også hvert sitt tørkerom samt strykejern og ruller til felles avbenyttelse. I reglene het det: «Enhver maa opføre sig stille og ordentlig, og holde sig efterrettelig Opsynskonens eller Betjentens Anviisning. I modsat Fald vil Udvisning paafølge».

Badeanstalten var delt i herre- og dameavdelinger i to klasser. 1. klassebaderne fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse.

Morgenbladets journalist var spesielt imponert over at man kunne regulere temperaturen på badevannet etter eget behag: «Til hver af Badekarrene ledes Vandet nemlig gjennem 2 Rør, hvoraf det ene bringer koldt, det andet varmt Vand. Ved at dreie paa den med K betegnede Kran, skaffer man sig koldt og ved at dreie paa den med V betegnede skaffer man sig varmt Vand.»

LES OGSÅ: Vadske- og Badeanstalter mot pest og kolera

Ifølge Axel Løvenskiold gikk det slik med vaskeanstalten: «Senere gled det ut derhen at professionelle vaskekoner beslaglagde rummet og «tok mot» vask, indtil byens renslighetssans langsomt vaaknet, saaledes at behovet blev saa stort at byen fandt at det hele burde omindredes til badeanstalt.» Ominnredningen skal ha skjedd i 1905, og i slutten av 1920-åra ble Torvegadens Vadske- og Badeanstalt revet og erstatta av den mer moderne, reine badeanstalten Torvgatens bad med romerbad, dusjbad, karbad og etter hvert også svømmehall. Badet var på høyden midt på 1940-tallet med nærmere en million gjester.

Torggata bad ble nedlagt i 1980 og ombygd til blant annet konsertstedet Rockefeller. Noe av det gamle interiøret er bevart i Torggata bar. Hele bygningen er nå under rehabilitering, og eierne håper å kunne åpne et nytt møtested for musikkglade, med kultur og servering i og foran vestibylen, høsten 2016 eller våren 2017. Da vil også relieffet av Thorvald Meyer, som ble avduka ved jubileet i 1932, komme fram i lyset igjen.

LES OGSÅ: Usømmelig og bluferdig bading