Espressobønnene som kan koste Oslo åtte millioner

Hva er espresso? Hva er en espressobønne? Hva er god smak? Hva betyr det å være «normalt forstandig»? Og hva sier alt dette om anbudsregimet i Oslo kommune?

Nei, det er ikke filosofiutdannelsen på Blindern som har fått seg en ny og dårligere foreleser, disse spørsmålene måtte faktisk Oslo Tingrett stri med i vinter, i god tid før koronaen kom og satte ting på hodet.

LES OGSÅ: Mannen som studerte for hardt for Nav

Dette er fortellingen om et åtte millioner kroners espressosøksmål mot Oslo kommune. Men for å forstå disse velduftende dillemas, må vi starte helt fra starten. Nærmere bestemt i ...

«ANSKAFFELSE AV KAFFEMASKINER OG VANNKJØLERE TIL OSLO KOMMUNE OG SAMARBEIDENDE VIRKSOMHETER»

Slik kan espressobønner se ut. Foto: Mimsy Møller

Kvalitet litt viktigere enn pris

Anbudet ble lagt ut på nettjenesten Doffin av Oslo kommune i 2016. En toårig rammeavtale, med mulighet til utvidelse i et par år til, skulle landes med den leverandøren som best og billigst kunne levere kaffemaskiner til kommunen.

Kaffe. Espresso. Kakao og nedkjølt vann. Pris skulle vektes 45 prosent, mens kvalitet skulle vektes 55. Fristen gikk ut i mars 2017, og deretter kunne Utviklings- og kompetanseetaten i kommunen sette i gang det grundige arbeidet med å finne ut hvem som er best. 

(Et annet anbud fra 2017 var forresten «Rammeavtale for kjøp av løk og knoller». Det ble også litt bråk, men får være en helt annen historie)

I anbudsdokumentet var det meste tenkelige og utenkelige omkring leveransen spesifisert. Ikke bare forplikter kaffemaskinleverandøren seg til å avstå fra sosial dumping. All emballasje skal også gjenvinnes, og alle biler som skal kjøre ut maskinene skal være nullutslippsbiler eller tilfredsstille Euro klasse 5.

Det står at leverandøren alltid må «gjøre nødvendige tiltak for å redusere risiko for påkjørsel», at barnearbeid ikke er greit, og ikke at leverandøren må avstå fra terrorvirksomhet i kontraktsperioden. Dermed kan vi kaste DET anbudet fra Al Nusra Kaffe og Grut, liksom!

Men selve kaffekravene, de var kanskje en anelse mindre spesifikke:

«Tilbyder skal tilby en lysbrent og en mørk/mellombrent kaffetype i både malt og hel form. I tillegg skal det tilbys en type espressobønner, kakaoingredienser og melketopping.»

Et annet sted står det:

«Kaffen skal i hovedsak være produsert av arabicabønner, med unntak av espressobønnene som skal være mørkbrent og kan være en kombinasjon av arabica og robustabønner.»

Legg merke til formuleringene om espressbønnene. Det er jo selve stridens kjerne!

Inn til Klagenemda

Fem leverandører sendte inn anbud. Kommunen gikk gjennom og sendte ut et kaffesmakspanel til fire av tilbyderne. Til slutt, den 30. juni 2017 kom de fram til en vinner: Waterlogic. De hadde skåret best både på pris og kvalitet, og kunne dermed hente hundrevis av kaffemaskiner ned fra hylla, og gjøre seg klare til å kjøre dem ut på lavutslipps varebiler. Men så, to måneder seinere, leverte den beste av leverandørene som ikke vant, Selecta, inn avgjørelsen til Klagenemda for offentlige anskaffelser, KOFA.

Selecta mener Oslo kommune burde avvist Waterlogic som leverandør. Grunnen er espressobønnene. Dark Mountain, fra Arvid Nordquist. De er mørkbrente og består av arabicabønner. Men den blir ikke definert som en «espressobønne», i Arvid Nordquists materiell.

Så er det da det kommunen ba om? «En type espressbønner»?

KOFA sa nei. De mener Waterlogic skulle vært kasta ut av konkurransen, for å ikke ha oppfyllt minimumskravet i anbudet. Du kan ikke levere en ikke-espressobønne til en espressokonkurranse! Nederlag for Oslo kommune. Seier for Selecta.

Men det ville ikke kommunen ha noe av. Dermed ble saken ble løfta til rettsvesenet, hvor Selecta krevde en erstatning på 8,2 millioner kroner fra kommunen. Så mens Waterlogic begynte å kjøre ut kaffemaskiner, kunne konkurrent Selecta forberede seg på rettssak.

I vinter kom dommen fra Oslo tingrett. Etter vitneforklaringer fra Norsk kaffeinformasjon og det hele, var dommerne klokkeklare: «Det finnes ikke noen standard», står det i dommen. Hverken for type kaffebønner eller brennemetode som skal til for å kalles espresso. 

Oslo kommune hadde dermed ingen plikt til å avvise Waterlogic, og har gjort alt som de skal.

Eller … har de det? Vel. Som et godt rettssaksdrama, så er selvsagt også saken i tingretten anka. Nå skal den opp i Lagmannsretten. I mars 2021. Gode to år etter at anbudsperioden var gått ut.

En bønne som er egnet til espresso

– Vi har blant annet anket over tingrettens forståelse av kravet om å levere en type espressobønner, som kommunen har stilt, sier Selectas advokat, Thomas Nordby i Schjødt.

– Kommunen ba om en type espressobønner, og ikke en type mørkbrent kaffebønne. Så sier tingretten at ved et krav om å levere «en type espressobønne», da er det tilstrekkelig for å oppfylle dette at det leveres hele bønner som er egnet til espressobasert kaffe. Vi mener kravet innebærer at det må leveres en espressobønne slik disse er kategorisert og definert av bransjen, sier han.

– Øhh, men hvorfor er dette viktig?

– Jo, fordi en espressobønne er dyrere å produsere enn andre typer bønner, forklarer advokaten.

LES OGSÅ: Korona-moralen. Sju prinsipper for livet under og etter krisa

Det finnes ingen kaffebønne

Men … er den egentlig det? Her trengs en telefon til den virkelige ekspertisen for avklaring.

– Det finnes egentlig ikke noen espressobønne. Espresso er en tilberedningsmetode. Man bruker den samme råkaffen til å lage espresso og filterkaffe, forteller Tim Wendelboe.

Han driver en espressobar oppkalt etter seg sjøl på Grünerløkka i Oslo. Baren regnes for å representere det ypperste av feinschmecker-kaffe her til  lands, og Wendelboe er flere ganger norgesmester i baristakunst.

– Det man ofte gjør for å dempe syrlighet i espresso er å brenne kaffen litt mørkere, sier han.

Likevel er kaffen Wendelboe serverer i sin egen kaffebar mye lysere enn for eksempel Starbucks sin filterkaffe.

– Det er smak og behag, sier han.

– Må det være en blanding av forskjellige typer kaffebønner, for at det skal være espresso?

– Nei, selvfølgelig ikke. I nord-Italia bruker man stort sett bare arabica-bønner. I Sør-Italia bruker man mer robusta. Og i midten av Italia bruker man ofte blandinger av de to artene, forklarer han.

Heller ikke Selectas advokat mener bønnens opprinnelse er kjerna i saken.

– Det finnes ikke noen særlige espressotrær. Men markedet har kategorisert og definert espressobønner basert på måten det er tilberedt på. Råvaren er lik, men den behandlingen av råvaren som så skjer, gjør at det blir en espressobønne, og som gir særlig karakteristiske smaker. Grunnen til at espressobønnene er dyrere er ikke typen bønne, men tilberedningen og brenneperioden, som gir høyt grad av svinn, sier Nordby.

– Er det ikke flisespikkeri, dette?

– Det kan du si. Men hvis man først krever at det skal tilbys noe som leverandører i markedet konkurrerer om, så må man som oppdragsgiver også sørge for oppfyllelse i sin egen konkurranse. Det må være en "level playing field", sier advokaten.

Trist å bruke tid på dette

På Helsfyr i Oslo sitter Gunnar Wedde og sukker oppgitt når Dagsavisen ringer.

– Det er jo litt trist å bruke så mye tid og ressurser på denne saken, sier han.

Wedde er avdelingsdirektør for konsernservice for det som heter Utvikling- og kompetansetaten (UKE) i Oslo kommune. De forhandler rammeavtaler for Oslo kommune. Så når etater og bydeler og sånt kjøper inn mye av det samme, er det sannsynlig at det har vært innom avdelinga til Wedde.

Og mens store deler av byen har hjemmekontor, er mange i UKE på kontoret. De arbeider i høygir for å skaffe smittevernsutstyr når avisa ringer for å lede tankene mot espressobønner og kafferettssaker.

– Vi ønsker å kjøpe kaffemaskiner som gir god kaffe til en fornuftig pris på vegne av kommunens virksomheter. Da synes jeg det er litt trist, samfunnsøkonomisk, at vi skal krangle og mistro hverandre på denne måten. Vi har en helt klar dom fra tingretten, og jeg forstår ikke behovet for å anke, sier han.

– Det er vanskelig å forstå at leverandøren ønsker å gå en ny runde i retten, sier han.

Oslo kommune har ca 80 rammeavtaleområder. Ideen er at der det er felles behov i hele kommunen, forhandler man i fellesskap for å få ned prisen. Det kan være alt fra strøm til gulvvask, eller altså kaffe. Den siste er på ingen måte den største. Eller, sannsynligvis den mest detaljerte.

– Vi skal være så tydelige at alle normalt oppegående mennesker skal tolke det på nogen lunde samme måte. Det mener vi at vi har vært.

– Antyder du at leverandøren ikke er normalt oppegående?

– Nei, jeg gjør ikke det. Det er et juridisk klarhetskrav. Norsk kaffeinformasjon deler vårt syn på at det ikke er et opplagt skille mellom kaffebønner og espressobønner. Men jeg kommenterer ikke leverandøren vår.

– Hvordan reagerte dere da dere vant?

– Vi synes jo det er trist når leverandørene våre mistror oss. Det er en belastning for de involverte som ønsker å gjøre en god jobb for kommunen og samfunnet. Så vi var veldig glad for å vinne fram i tingretten. Vi feiret med en god kopp kaffe, sier Wedde.

LES OGSÅ: Oslo kommune skal kutte milliarder av kroner i år. Over videokonferanse.

Smakspanel 

– Kan vi lære noe om anbudssystemet, av denne saken? 

– Jeg er jo glad i regelverket om offentlig anskaffelser. vi sørger for god konkurranse, samtidig som vi gjør det på en åpen og god måte. Da kan det innimellom være uenighet om hvordan vi gjør jobben.

For eksempel ved å sende ut et smakspanel av ansatte for å finne ut hvilken kaffe som er best.

– I alle anskaffelser prøver vi å få med oss fagpersoner og de som faktisk anvender produktene. I denne saken er det … skal ikke si ildsjeler, men brukerrepresentanter. De har vært ute hos leverandørene og smakt.

– Er det en slags belønning for godt utført arbeid? Du får være med i smakspanelet, liksom?

– Det er kun dugnadsinnsats. Kaffe er jo et område hvor mange har meninger. Og hvordan skal man evaluere opplevd kaffekvalitet? Da har vi tenkt at dette er den beste måten å gjøre det på. Å rett og slett smake på den.

I lagmannsretten til neste år

Smaken er som baken, den er ræva. Så dette kaffedramaet fortsetter nok en stund til, selv om kommunens kaffesmakere er fornøyd. I 2019 bestemte nemlig UKE seg for å ikke forlenge avtalen med Waterlogic, selv om de kunne.

I stedet utlyste de en helt ny anbudskonkurranse. Med en ny formulering om espressobønner. Men den førte ikke fram, to av leverandørene ble forkastet, og de måtte starte helt på nytt.

Og så kom koronaen.

Så nå står de der, med en gammel avtale kommunen ikke vil ha, enda en rettssak på trappene, og armene fulle av nyinnkjøpt smittevernutstyr. 

Og sånn går no dagan i anbuds-Oslo.

LES OGSÅ: Helsebyråden spår koronatiltak ut hele 2020

OBS: Selecta ønsker å understreke at de helhjerta støtter opp om arbeidet UKE gjør under koronakrisa. Anken ble sendt inn for lenge siden og ankeforhandlingen holdes først neste år. Ingen jobber dermed med denne saken nå.