Nyheter

Korona-moralen. Sju prinsipper for livet under og etter krisa

Om folkesjel, folkehelse og folkehelter.

Krise har pleid å være litt trivelig. Du veit, sånne klassiske norske kriser, som når vi blir innesnødd på hytta og ikke kommer oss ut og må drikke kakao på hytta en dag ekstra sjøl om vi egentlig skulle reist hjem i går. Når strømmen går, og vi må fyre med ved og telys. Når bilen står fast på glatta og alle som går forbi strømmer til for å dytte deg ut av den isglatte parkeringsplassen.

Da er vi gode. Vi smiler til hverandre, holder hodet høyt og møter krisa med det alvor og besluttsomhet den fortjener.

Vi holder sammen mot angrep, enten terroristen er en av oss, eller krigsskipet kommer oppover Oslofjorden og må skytes i fillebiter fra Oscarsborg festning eller hvor det nå var.

Les også: «Hvis man kaller Bjørvika eller Tjuvholmen for indrefilét, er dette Oslos entrecote. Med kebabsaus»

Vi som bor i Norge, enten vi har besteforeldre fra Fjottfjelldal eller Kandahar, har møtt kriser før. Vi har takla dem før, og vi veit egentlig godt hvordan vi kan gjøre det igjen.

I dag er det mange som er forbanna på manglende ledelse. Erna Solberg og regjeringa var seine med å komme i gang. Det kunne nesten virke som om de var mer opptatt av den interne liksom-krisa i partiet Venstre, enn av den verdensomspennende og helt ekte krisa korona.

Det samme gjelder i Oslo. Onsdag, da byrådslederen endelig holdt pressekonferanse og begynte å ta skikkelige grep, var første gang Oslo-styret viste ansiktet og ytra ordet krise. Selv om det var ukesvis siden alvoret hadde begynt å tegne seg ut.

Nå stenger skolene, men er det for seint? Folk blir satt i karantene, men har det vært tidsnok? Har dette landet en ledelseskrise? Skal ingen snart vise seg verdig den tilliten vi har gitt dem? Skal vi ikke snart se en politiker klatre opp på det kræsja romskipet med megafon og og brøle «WE SHALL NOT GO QUITELY INTO THE NIGHT»?

Ok, det er kanskje litt kraftig å dra inn Independence Day her, men du skjønner hva jeg mener. Vi savner den tydelige ledelsen som tar litt for raske grep, i stedet for litt for treige.

Men folkens, nå er det krise. La oss tenke mest på de tinga vi kan gjøre noe med, og mindre på det som er utafor vår kontroll.

Husk han karen med den kanonen i Drøbaksundet i 1940. Husk alle heltene fra Utøya. Husk alle øyeblikkene hvor vi er snødd inne. Vi, folk i Norge, og for den saks skyld folk over hele denne vakre blå kula som fyker virusbefengt gjennom verdensrommet, vi kan ikke vente på lederne. Særlig ikke når de er treige.

Joda, vi må høre på dem. Vi skal gjøre det vi får beskjed om av tiltak. Vi skal ta ungene ut av skolen, vaske henda, styre unna kollektivtransport og restaurantbesøk og alle de greiene der.

Les også: «Baby Bergs brøl overdøvet Carl I. Hagens klimaskepsis»

Men vi skal ikke krangle på småtteri. Vi skal ikke insistere på å fylle opp T-banen så lenge det er lov. Vi skal ikke insistere «jamen vi er jo bare 49 folk på denne festen!» Vi skal ikke sitte og vente på beskjed om hva vi skal gjøre.

Vi skal ta grep helt på egen hånd. For samfunnet, det er liksom oss. Ikke Erna Solberg.

Vi må rett og slett ta de verdiene vi har, omsette dem til praktiske tiltak, og bruke huet som best vi kan.

1: Vi må ta vare på oss sjøl. Men ikke på bekostning av andre.

2: Vi må passe på dem som ikke tåler like mye som oss.

3: Vi må ta hensyn til at andres problemer noen ganger er større enn våre egne.

4: Vi må ikke spre løgner eller falsk informasjon.

5: Vi må stole på at fagfolk veit best, og være kritiske der vi sjøl har kunnskap nok.

6: Vi må tenke sjæl og ikke vente på ordre fra sjef eller myndighet.

7: Vi må bite tenna sammen og glede oss til det går over.

For du veit. Livet går videre. Etter hvert. Det har tross alt ikke noe annet valg.

Les også: Sykdom, karantene og stengte skoler: Dette har du krav på

Les kommentar: Kamper uten tilskuere. Irriterende, ja vel. Men «ingen livsfortapelse», som min mormor ville sagt

Les også: Alle som kommer fra utlandet skal i karantene

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Mer fra Dagsavisen