Oslo kommune skal kutte milliarder av kroner i år. Over videokonferanse.

– Espen? Ja! Bjørn? Ja! Kamzy? Ja! Er Sarah her?

Det framstår akkurat som et helt vanlig koronabasert morgenmøte på en hvilken som helst kontorjobb.

– Eivor? Det er litt dårlig lyd på deg. Litt sånn schprææk sprææk.

– Mamma! Jeg hører ikke TV-en!

Jepp, dette er faktisk sånn demokratiet vårt fungerer om dagen. Eller, sånn låter i hvert fall arbeidsutvalget i Kultur- og utdanningsutvalget, et underutvalg av Oslo bystyre som pleier å ha møte sånn omtrent en uke før selveste bystyremøtet.

Før måtte du dukke opp fysisk i møterom 6, for å sniklytte på utvalgets møter. Nå holder det å følge med på web-tv.

Oslo-demokratiet har stort sett vært skrudd av de siste to ukene, men nå kommer det, sakte men sikkert, i gang igjen. Stort sett over videokonferanser i Teams.

LES OGSÅ: De som jobber slik at du kan være hjemme

Enige over en kopp kaffe

Dermed sitter politikerne hjemme. En av dem er Øystein Sundelin. Har er gruppeleder for Oslo Høyre og dermed en slags leder for opposisjonen i hovedstaden. Det er nok til vanlig en litt frustrerende jobb. Opposisjonen blir jo nedstemt fjorten dager i uka. Men akkurat i kriser, da hender det politikerne har behov for å heve seg over de vanlige partipolitiske småkranglene. Og dermed kan opposisjonslederen plutselig ha en ganske viktig jobb.

– Det er ikke vanskelig å ha et møte og komme til enighet. Det kan du gjøre på både mail og telefon. Men av og til utvikles politikk ved at to politikere setter seg ned og tar en kaffekopp og blir enige. Det er litt vanskelig nå, sier han.

Men sjøl uten kaffe er det tydeligvis mulig å få til samarbeid. I Finansutvalget har de nå utvidet arbeidsutvalget med medlemmer fra alle partier. Der skal alle partiene komme fram til koronatitak. Og på den måten får alle partiene lov til å bidra når krisa først er her. Og byrådspartiene får en mulighet til å få gjennom tiltak som alle er enige om, så de slipper å måtte krangle i bystyret om alt mulig etterpå.

Kanskje er dette koronatiltaksutvalget bare en forsmak på noe større?

Skattene dratt bort under føttene våre

– Hva tror du blir de vanskeligste sakene i år, Øystein Sundelin?

– Revidert budsjett, og budsjettet for 2021. Det er vel de sakene bystyrets medlemmer kommer til å få flest grå hår av.

– Skatteinntektene til Oslo er jo dratt bort fra under føttene våre. Når det nå er bråstopp i produksjonen av verdier i Norge, så kommer det heller ikke skatteinntekter. Eller avgifter. Alt det som gjør at vi kan drive skoler og sykehjem, sier han.

Med andre ord, Sundelin er ikke fryktelig positiv til de nærmeste økonomiske utsiktene. Han mener det trengs en lovendring på Stortinget også.

– Hvis jeg skal signalisere ett grep, så må det være at kommune-Norge nå må få anledning til å låne til drift, sier han.

Du skjønner, det er rett og slett ikke tillatt, for en kommune å låne penger og bruke dem til helt vanlig drift av kommunens tjenester. Skal man låne penger må det brukes til investeringer, å bygge veier, skoler eller datasystemer. Men Ikke til å vaske gølv, utdanne unger eller ... hva nå konsulenter driver med.

Og så lenge dét ikke er lov, er det vanskelig å bruke penger nå for å motarbeide krisa.

– Man kan øke forbruket, men det forutsetter at man har en honningkrukke. For kommunens del er det lån, sier Sundelin.

LES OGSÅ: En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona. Forskerne klør seg i hodet

Null, nix, nada

Og sånn han beskriver det, så er det nesten så man skulle tro Høyre-politikeren er ganske fornøyd med at han ikke sitter ved roret i denne krisa.

– Alt har gått til drift. Absolutt alle pengene brukes hvert år. Dette byrådet går fra å ha styrt i Oslos største gullkantede periode, til å måtte håndtere den absolutt vanskeligste situasjonen Oslo kommune noensinne har hatt. Overgangen er ekstrem.

– Vi har ingenting å gå på. Null, nix, nada, sier han.

Og svaret? For Sundelin er det ingen vei utenom harde kutt, allerede i år. Og han peker på nysatsingene i årets budsjett, som gratis AKS, gratis skolemat og 500 nye ansatte i hjemmetjenesten, som steder å kutte.

– Hvis det rulles ut mat på videregående skoler denne høsten, så blir jeg veldig overrasket over hvordan man har klart å få på plass et budsjett som åpner for det, sier han.

Nye budsjettkamerater?

Men Sundelin vil bidra. Eller i hvert fall vil han gjerne være med å få bestemme hvordan Oslo skal håndtere krisa. Og da er det kanskje det koronatiltak-utvalget bare første skritt på veien til noe større?

– Jeg er villig til å sette meg ned med byrådet for å diskutere et krisebudsjett som har en tverrpolitisk enhet og et bredt flertall bak seg. Det er viktigere enn noengang at vi står samlet om de tøffe kuttene som må tas.

– Men hvorfor skal byrådspartiene bli med på det?

– Det er opp til dem. Jeg tror det kunne være lurt for å få en langsiktighet i den økonomiske politikken. Jeg aksepterer at byrådet har parlamentarisk støtte fra Rødt. Men jeg tilbyr meg å komme til et forhandlingsbord for å diskutere det.

– Hvilke grep trengs, mener du?

– Man er nødt til å starte med den indre boksen i kommunens virksomhet. Å levere lovpålagte tjenester. Livsløpet, fra barnehage, skole og eldreomsorg må skånes. Så må kommunen kutte dramatisk ned på det man gjør som er utenfor den viktigste kjernefunksjonen.

– Mange vil jo si nøyaktig det motsatte? Nå er det viktig å holde hjula i gang? Vi må bruke penger for å hjelpe til med økonomien?

– Jeg er med på det som handler om investeringer. Derfor er jeg opptatt av at Oslopakke 3 må fortsette. Fornebubanen er gryteklar, og den tror jeg vi skal lande en enighet om, så vi kan sette i gang. Da hjelper vi i hvert fall bygg og anleggssektoren betydelig.

– Men hvis du kutter i alt mulig annet, så hjelper du ikke akkurat økonomien?

– Det er forskjell på drift og investeringer. Når du kjøper en ny oppvaskmaskin, så er det en investering du har over mange år. Men hvis du legger inn et nytt Netflix-abonnement, så er det ekstra driftsmidler som løper fra måned til måned.

– Men om jeg leier inn en person til å ta oppvasken, så er det minst like bra for den norske økonomien som å kjøpe en maskin fra Kina?

– Ja, så hvis du tar alle arbeidsledige, og i stedet å bygge en Fornebubane setter dem til å bærer folk fra Fornebu og inn til byen, så vil du løse det samme problemet. Men du pisser i buksa, fordi du bare lemper ting på drift. Det sysselsetter mennesker, men det har ikke varig verdi. Og du har ikke har handlingsrom i budsjettet til å gjøre over år.

LES OGSÅ: Island massetester befolkningen for å avdekke mørketall

Tøffere jobb enn planlagt

OK. Høyre vil samatbeide over kjølen. Eller altså over partigrensene. Og han mener det må kuttes dramatisk i Oslo-budsjettet. Da er det bare en ting å gjøre. Å snakke med han som styrer penga i Oslo. Finne ut hva byrådet mener om saken.

Og det må vel være lov å si: Stakkars Einar Wilhelmsen, fra Miljøpartiet De Grønne. Kom rett inn som fersking i byrådet i høst. Han hadde nok sett for seg en tilværelse lik den forrige finansbyråden, som holdt vakre taler om sosialdemokrati og fellesskap, og så plussa på et par milliarder på toppen av fjordårets budsjett og ellers koste seg med digitalisering. Sånn blei det ikke for´n Einar, nei.

– Hei, i hjemmekontoret! Hva skjer med Oslo-økonomien nå?

– Det gjenstår jo å se. På inntektssida ligger vi an til dramatisk reduserte inntekter allerede i år. Det er jo alvorlig. Vi får skatteinntekter fra staten, og der snakker vi nå om en til en og en halv milliard i reduserte inntekter siden det er så mange av innbyggerne våre som er permitterte. Så har vi bortfall på grunn av de lave strømprisene. Det blir jo veldig mye mindre i utbytte derfra.

(Akkurat det med strømprisene må kanskje forklares. Forklaringa er først varm vinter. Deretter koronakrisa om gjør at fabrikker rundt omkring i Europa bruker mye mindre strøm. Og til slutt lavere priser på CO2-kvoter, som gjør at forurensende strøm blir billigere, og som igjen gjør at også miljøvennlig og grønn Hafslund-strøm blir billigere. Resultatet er at Oslo kommunes investeringer i strøm gir veldig mye mindre utbytte i år. Det kan fort bli en halv milliard lavere inntekter.)

Og så til slutt taper kollektivtrafikken fort et par hundre millioner i måneden. Til sammen kan blir det fort bli flere milliarder kroner i minus på budsjettet bare i år.

– Så det er en ganske alvorlig situasjon. Vi har fått noen forsikringer fra staten, men vi må begynne å se på hvor vi skal kutte. Kommunebudsjettene må gå i balanse. Vi har ikke lov til å låne til drift.

Det er fortsatt uavklart hvor mye staten vil bidra med for å redde kommuneøkonomien.

– Jeg må vurdere å sette i gang tiltak som virker for å få ned kostnadene ganske snart, sier Einar Wilhelmsen.

LES OGSÅ: Island massetester befolkningen for å avdekke mørketall

Kan man ikke bare bruke penger?

– Men er det ikke da lurt å sette i gang med nye greier? Å bruke penger, holde hjula i gang?

– Jo, jeg tror det hadde vært veldig lurt å sette i gang med noen av de tinga man uansett skulle ha gjort. Enten det er utbygging av sykkelveier eller rehabiliteringer. Men det er bare én aktør som har de økonomiske musklene til dette, det er staten. Kommunen har ikke økonomien til å sette i gang en masse motkonjunkturtiltak. Vi har ikke et stort fond, sånn som staten har.

– Men er det ingenting å gjøre da?

– Joda, vi jobber med forskjellige typer tiltak. Vi har satt ned renta for den som søker om utsettelse for å betale eiendomsskatt, for eksempel. Men vi har ikke penger til store grep som koster masse penger. I hvert fall ikke nå. Vi må se på hva vi ikke skal gjøre, når inntekter faller bort. Jeg er bekymret for at usikkerheten rundt økonomien vår nå kan presse oss til å måtte kutte i planlagte investeringer.

Akkurat hva vil han ikke gå inn på. Men for eksempel er det nå nye Oslopakke 3-forhandlinger. Dette er ikke det aller beste øyeblikket å love bort veldig mange av byens milliarder på, synes finansbyråden.

Men spørsmålet er like fullt. Hvem skal få oss ut av krisa?

– Vurderer dere å lage budsjett sammen med Høyre?

– Vi får se. Det er bystyret som vedtar budsjettet, så det er kanskje vel så naturlig å snakke med dem.

– Hvilke kutt ser du for deg?

– Det er alt for tidlig å svare på nå. Jobben min er å sørge for at Oslo kommune kan levere de innbyggertjenestene vi skal. De lovpålagte. Det skal vi klare. Så får vi se hva vi må kutte i av andre tilbud.

– Kuttene blir i størrelsesorden to milliarder?

– Ja, det kan det fort bli. Men det kommer an på hvordan kompensasjonen blir fra staten. Og det er jo avhengig av hvor lenge krisa varer. Om den varer lenge, kan vi måtte kutte mye mer enn det også.

Den første sjansen politikerne har til å gjøre veldig store kutt er i revidert budsjett for 2020. Det skal vedtas i juni, og pleier å bestå i småtterier, noen ting man har ombestemt seg på siden jul, og littegranne tilpasning til høyere eller lavere skatte- eller bompengeinntekter eller noe sånt. Ikke en veldig stor sak til vanlig, men åpenbart viktig i år.

Men først til jul kommer det virkelig store budsjettet. For 2021. Arbeidet med det har vært i gang i flere måneder allerede. Det er tross alt 73 milliarder kroner som skal fordeles. Eller det var det i hvert fall i år. Det er alt for tidlig å spå hvor mye politikerne får å rutte med til neste år. Likevel må budsjettarbeidet komme i gang.

– Hvordan går egentlig arbeidet med 2021-budsjettet?

– Det blir nok et ganske annerledes budsjett enn vi hadde sett for oss. Men jeg håper at 2021 etter hvert blir et mer normalt år, hvor folk kan gå på jobb igjen og byen virker som vanlig.

Eller som han så nøkternt sier, finansbyråden:

– Det er en spesiell tid å lage budsjett i, dette.

Snart kommer påska

Men du kan være finansbyråd så mye du vil. Veldig mye av makta i Oslo-politikken sitter uansett hos Arbeiderpartiet. Og der sitter altså en gruppeleder som heter Frode Jacobsen.

Ja, ja, strengt tatt sitter heller ikke han på Rådhuset, men hjemme på Bøler. Likevel prøver han å opprettholde en fasade av normalitet, når jeg spør hva i huleste som foregår i Oslopolitikken om dagen.

– Det kan du jo lure på. Vi har møte i finansutvalget på tirsdag. Der har vi ti helt vanlige saker til behandling. Husk at det har jo bare gått to uker siden alt stengte ned, sjøl om det føles som en evighet. Og snart kommer påska, sier Frode Jacobsen.

– Man venner seg jo til nye måter å jobbe på. Vi behandler de sakene som må behandles. Men vi blir jo påvirka, sier han.

Jacobsen sitter i den nye koronakrise-gruppa i Finansutvalget. Han leder faktisk hele greia.

– Vi skal ha et møte tirsdag hvor vi diskuterer mulige tiltak, sier han.

– Så det blir mest korona om dagen?

– Det er få som ser noe poeng i å diskutere hvordan vi kan bedre vilkårene i barne og ungdomsidretten i disse tidene. Når Ruter er i ferd med å gå konkurs, så er det ikke tida for å sette ned prisene. Og vi kan jo ikke bare trykke på en knapp, så er vi tilbake til tida før krisa, sier han.

– Det er ikke kanskje ikke så lett å foreslå å doble bompengene nå heller?

– Nei, eller å bygge enda mere veier, når vi ikke veit hvordan økonomien er. Hva skal vi bruke penga på? Jeg tror ingen politikkområder, enten det dreier seg om skolemat eller Oslopakke 3 eller barnehager eller eldreomsorg, ingenting blir upåvirka av dette her. Folk mister jobben. Folk dauer. At jeg ikke kommer meg på hytta er en bagatell. Man må ha perspektiv, sier han.

– Men hva er retninga Oslo skal gå i, for å komme ut av det?

– Det er alt for tidlig å si noe om. Når skatteinntektene til kommunen blir redusert med en milliard, så er det jævlig mye penger. Å snakke om grep etter to uker er alt for tidlig, sier han.

– Men jeg tror alle kommunens virksomheter vil måtte se på reduserte budsjetter over en lav sko. Og da tror jeg ikke tida er inne for å redusere inntektene heller. Altså å kutte i eiendomsskatten.

– Hva med bred budsjettenighet? Å samarbeide med Høyre?

– Jeg mener det kan være aktuelt.

– Kan jeg få være med?

Tilbake i Kultur- og utdanningsutvalgets arbeidsutvalg (jepp. Et utvalg inni et utvalg, der altså!) har møtet gått nogen lunde som normalt, tross noen ekstra forstyrrelser.

– Eivor, du er helt ute nå!

Det blir helt stille et øyeblikk, før lyden fra utvalgslederen kommer tilbake, ispedd lyden av minst et barn i bakgrunnen som vil være med på møtet men ikke får lov.

Lokalpolitikere er kanskje litt som lærere. De gjør virkelig sitt beste. Men de skjønner ikke en lyd av teknologi.

LES OGSÅ: «Her er sju prinsipper for livet under og etter krisa»

Aslak Borgersrud

Aslak Borgersrud er journalist i nyhetsavdelinga til Dagsavisen