Byens aller første teaterskole

Det var svenske Johan Peter Strømberg som i 1825 så seg kallet til å utdanne norske teaterspirer og få scenekunsten ut til folket. På den tida var teater noe velstående nordmenn sysla med i familieselskaper eller sammenkomster for en eksklusiv bekjentskapskrets. For eksempel på familien Colletts jaktgods Flateby i Enebakk.

Juleselskapene der varte i flere døgn, og hver kveld ble det oppført dramatiske «opptog», det vil si skuespill forfatta og framført av gjestene på omgang etter loddtrekning. Fra 1770-åra spilte gjengen også skuespill i «Gevæxthuset» på James Collett d.y.s eiendom Grændsehaven ved Akersgata. Ut av samme miljø sprang det Dramatiske Selskab i 1780.

Les også: 100 år siden spanskesyken herjet Oslo

I 1801 fikk selskapet oppført en egen teaterbygning, noe som gjorde at forestillingene ble åpne for flere.

I 1805 ble det Borgerlige Dramatiske Selskab danna som en motvekt til det første. Mens forgjengeren henvendte seg til samfunnets toppsjikt og utspilte seg på dansk-norsk eller fransk, var den borgerlige varianten norsk og mynta på håndverkere og småkjøpmenn. Johan Peter Strømberg, som sjøl om han var svensk, brant for å spille teater på norsk med norske aktører, ble henta inn som instruktør og skuespiller.

Saken fortsetter under bildet.

Teatergründer Johan Peter Strømberg var født  i 1773 i Stockholm og døde på Hukebak i Aker i 1834. Faksimile fra «Johan Peter Strømberg: Mannen bak det  første offentlige  teater i Norge».

I 1810 søkte Strømberg om kongelig privilegium til å starte offentlig teater i hovedstaden. Christiania magistrat var i utgangspunktet skeptisk til et offentlig teater som konkurrent til de private. Men da man fant at det snarere ville gå ut over det borgerlige teateret, ble søknaden innvilga. Medlemmene mente nemlig at denne virksomheten stjal tid og krefter fra «Værstæderne og andre nyttige Sysler», noe som kunne få uante følger for det offentlige. Ikke minst på grunn av den «Hang, som unge Mennesker af den Classe dermed faaer til slige Forlystelser, og som vel just ikke danner dem til de nyttigste og lykkeligste Huusfædre og Husmødre».

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Av ulike grunner forlot Strømberg Christiania uten å realisere teaterplanene. Men i april 1825 var han tilbake. Da averterte han etter «bedre Mænds Børn» til gratis «Underviisning i alt Dandsen og den finere Selskabstone betræffende». Kort etter starta «Dandse-Educationsskolen» opp med 16 elever av begge kjønn i alderen 9–12 år. Alle var født i Christiania av norske foreldre.

Hverdager fra 8 til 12 ble barna undervist i vanlige skolefag på løkka Sorgenfri. Om ettermiddagene fikk de innføring i «de teatralske Øvelser og Videnskaber» hjemme hos Strømberg i høyesterettsassessor Motzfeldts gård i Akersgata. Elevene skal også ha lært gode manerer. Men foreldra ble forsikra om at dette ikke var oppnådd ved «haard Medfart eller utilbørlig Strenghed».

Les også: Ondskapen i «Villa Granly» (Dagsavisen+)

Julaften 1825 offentliggjorde Strømberg at han hadde fått ny teaterbevilling. En del av Motzfeldts løkke var innkjøpt til teatertomt, og ei ny gate, som naturlig nok ble hetende Teatergata, var planlagt.

Teateret, som Strømberg vekselsvis omtalte som Theaterhuus, Comedie og National-Theater, skulle finansieres ved aksjesalg. «Unge Mennesker af begge Kjøn, med god moralsk Dannelse og Levemaade» kunne «erholde Emploi» etter søknad. De ble forespeila anstendige lønninger slik at de kunne «ene opofre sig for Kunsten». Teaterskoleelevene skulle bidra som dansere og statister, etter hvert også få egne roller.

Saken fortsetter under bildet.

Teatergata har navn etter Strømbergs teater som ble oppretta i 1827. Maltheby til høyre. Bildet er fra 1900. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Strømbergs teater åpna 31. januar 1827. Ifølge Morgenbladets utsendte høsta den første forestillinga fortjent applaus. Men seinere ble både teateret og direktøren utsatt for negativ kritikk. At Strømberg var svensk, ble ofte brukt mot han. Spesielt da han unionsdagen 4. november 1827 satte opp stykket «Foreningen eller Fredsfesten» som en hyllest til unionen. Det førte til en mye omtalt pipekonsert.

Ifølge Christiania Theaters historie tilhørte Strømbergs stab ikke den «kultiverede Klasse», men snarere «de mindre dannede Samfundslag». Instruktøren sjøl ble heller ikke regna som særlig skikka for oppgaven.

Strømberg fikk raskt økonomiske problemer. Ved nyttårstider 1827–28 valgte han å legge ned teaterskolen for å konsentrere seg om teatret. Et halvt år seinere ga han opp teatret.

Les også: Arbeidsløs og uverdig: Oskar Tapio Jakobsen og tvangsarbeidsanstalten ved Storgata

Før jul 1833 søkte han igjen (anonymt) etter «Nogle artige belevne Børn, af begge Kjøn, dog ei af den simpleste Classe», som både hadde dannelse, et «behageligt og smukt Udvortes» og allerede hadde lært å lese og skrive. Skolen kom raskt i gang, men ble etter få måneder stengt på grunn av sjukdom. I september samme år døde Strømberg. (Fortsettes)

Kilder: Blanc: Christiania theaters historie 1827-1877, Anker: Johan Peter Strømberg: mannen bak det første offentlige teater i Norge, Collett: Gamle Christiania-billeder, Bilton: Dokumenter og fragmenter fra Christianias
teaterliv 1771-1899, Byminner 1962/4, Chr. Intelligentssedler 1825.04.07/1825.08.06/1825.12.24, Morgenbladet 1827.02.01, snl.no, oslobyleksikon.no