Bilde 1 av 4
Reportasje

Ondskapen i «Villa Granly»

I 1908 døde Johanne Sofie Fougner her, i sitt «Villa Granly» på Eidsvoll. Men frøken Fougners ånd ser ut til å ha levd videre i huset i over hundre år.

Denne saken er en fortsettelse fra saken om frøken Fougners siste år i Eidsvoll, hvortil hun rømte fra sinnet i Kristiania etter at hun var avslørt som mishandler og torturist av barn.

25 år gamle Adine Gulliksen Montia husker at inne på Motivasjonskollektivet på Eidsvoll hang det bilder av taterbarn fra Eilert Sundts barnehjem og den gamle bestyrerinnen. Montia bodde på kollektivet i fire måneder da hun var 17 år.

– Det var ikke så hyggelig. At ondskapen bor i veggene der, det tror jeg på. Spesielt synes jeg at kjelleren var veldig skummel. Men mest tror jeg det handler om menneskene som jobber der, sier hun.

Huset hun snakker om er det samme som frøken Fougner overtok i juni 1893, etter å ha rømt fra et Kristiania som hadde lagt henne for hat etter avsløringene om at hun hadde mishandlet og torturert barna på pikehjemmet hun drev i byen i 20 år.

Noen år etter frøken Fougners død ble det etablert et hjem for barn av taterslekt i villaen, som den gang var hvitmalt og herskapelig, med utsikt over Vorma, selv om det som foregikk på innsiden ikke skulle tåle dagens lys.

Inngjerdet og gjengrodd

I dag ser ikke bygget ut som en herskapsvilla lenger. Åpningen mot elva er grodd igjen, huset er malt rødbrunt og det er satt opp en skigard rundt. Utsynet er blitt ofret for å begrense innsynet. Det er mørkt.

Nå driver Stiftelsen Motivasjonskollektivet et omsorgssenter for asylbarn under 15 år i eiendommen.

– Vi ønsker ikke noen oppmerksomhet. Det har med sikkerheten å gjøre. Vi vil helst ikke at det skal komme fram at det er et asylmottak der. Vi vil at du bare skriver at det er et omsorgssenter, og vi gir ikke tillatelse til å ta bilde av senteret, sier styreleder i Motivasjonskollektivet, Vidar Launy.

Bakgrunn: Frøken Fougner og «Torturanstalten i Pilestredet»

Fougners hjem i 15 år

Tømmerhuset frøken Fougner kjøpte i 1893 og døpte Granly, var opprinnelig et kornlager som sto ved kirka inne i Eidsvoll. Den hadde helt nylig blitt flyttet ned til bredden av Vorma og ombygd, og var en landlig villa med en stor sal og lysekroner hengende fra taket.

Vi vet lite om hva som foregikk i huset i de nesten 15 årene gamle Johanne Sofie Fougner bodde der, fram til hun døde i villaen i april 1908. Forhåpentligvis bodde det aldri barn der. Det skulle det imidlertid snart gjøre igjen.

Hjem for taterbarn

Fra 1910 ble huset brukt som middelskole, men bare åtte år senere skulle frøken Fougners ånd virkelig få svinge seg i villa Granly. Da åpnet misjonsorganisasjonen Foreningen til Motarbeidelse av Omstreifervesenet et barnehjem i huset. Hjemmet fikk navnet Eilert Sundts barnehjem, men overgrepene som skjedde i løpet av de neste 61 årene skal ikke han bebreides for. Sosiologen og eidsvollspresten Sundt døde nemlig i 1875.

Det som etter hvert ble hetende Den Norske Omstreifermisjon og senere Misjon Blant Hjemløse, hadde av staten fått ansvaret for barn av taterslekt i Norge. Misjonen skulle etter intensjonen ta barna fra familiene sine på frivillig basis, men innså raskt at de måtte bruke tvang og makt. Ungene ble revet vekk fra foreldre, skilt fra søsken og plassert på fosterhjem og barnehjem forskjellige steder i landet uten at foreldrene fikk vite hvor.

Rundt årtusenskiftet, 20 år etter at Eilerts Sundt barnehjem hadde avviklet driften, og et tiår etter at Norsk Misjon Blant Hjemløse endelig hadde mistet ansvaret for de norske taterbarna, begynte tidligere barnehjemsbarn å fortelle om opplevelsene sine i huset ved Vorma. Berettelsene handlet om fysisk avstraffelse og seksuelle overgrep. Barna ble igjen og igjen fortalt at de var ingenting verdt. Små barn opplevde å bli stengt inne i et lite rom i kjelleren uten vinduer. I 2005 fikk flere av barna fra Eilert Sundts barnehjem erstatning fra staten for tapt barndom.

Les også: Snekker Johansson: Helten fra «Torturanstalten i Pilestredet»

«Minnene hjemsøker meg»

Bare rundt ti år etter at Misjonen avviklet barnehjemmet, overtok stiftelsen Misjonskollektivet «Villa Granly». Nå var det vanskeligstilt ungdom som skulle lære å skikke seg. Og igjen skulle frøken Fougners ånd få prege den gamle villaen.

I 2014 avdekker NRK Brennpunkt en rekke uakseptable forhold ved Motivasjonskollektivet, blant dem utstrakt og rutinemessig bruk av de tre isolatene i huset og unødvendig bruk av fysisk makt. Brennpunkt gikk igjennom tilsynsrapporter fra 2006 og fram til og med 2013. Det viste seg å være en nærmest endeløs rekke av kritiske merknader, for blant annet isolasjonsstraff for bagateller og langvarig bruk av isolat uten voksne til stedet.

Bakgrunnen for at NRK Brennpunkt valgte å grave i forholdene ved Motivasjonskollektivet var denne henvendelsen fra tidligere beboer Silje Mack:

«Det foreligger en oppfatning av at de kritikkverdige forholdene hører fortida til. Det kan jeg avkrefte. I 2008 var jeg på Motivasjonskollektivet i 7 måneder – over dobbelt så lenge som de tillatte 3 månedene og 3 ganger lenger enn gjennomsnittsoppholdet. Jeg kjenner institusjonen godt, og minnene hjemsøker meg den dag i dag.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Preger meg fortsatt

Tidligere beboer Adine Gulliksen Montia som var 17 år da hun kom til Motivasjonskollektivet forteller:

– Fostermoren min fikk ikke være med inn, og når jeg kom inn måtte jeg rett i «slusa», som er et isolat. Her ble jeg i en uke. Det var en veldig skremmende opplevelse, minnes hun.

Hun forteller at de fire månedene hun tilbrakte på Motivasjonskollektivet preger henne fortsatt.

– Det ble begått urett mot oss, som ingen har sagt unnskyld for. De hindret meg i å gå videregående, og jeg kommer til å søke erstatning for tapt skolegang.

Montia tar videregående nå, og til høsten planlegger hun å starte på sykepleierutdanningen.

Les også: - Jeg fikk mer omsorg i Oslo fengsel enn på Motivasjonskollektivet

Tvangsnedlagt

I oktober 2014 vedtok Fylkesmannen i Oslo og Akershus endelig tvangsnedleggelse av Motivasjonskollektivets korttidsavdeling for ungdom mellom 13–18 år med rus- og atferdsproblemer. Nok var nok.

Men ikke helt.

For i dag huser Stiftelsen Motivasjonskollektivet enslige asylbarn under 15 år i frøken Fougners gamle villa.

Mer fra: Reportasje