Presidentkandidat i Colombia skutt – 15-åring pågrepet
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP. Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter. Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer. I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Nyheter
Alarmtelefonen for barn og unge: Nær 3.000 henvendelser siden 12. mars
Siden skolene stengte 12. mars har nær 3.000 barn og unge kontaktet alarmtelefonens døgnåpne tjenester. Det er nesten dobbelt så mange som i samme periode i 2018.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Etter at alarmtelefonen for barn og unge utvidet til døgnåpen chattetjeneste den 7. april, har antall henvendelser fra unge, og da særlig i aldersgruppen 12-16 år, nærmest eksplodert.
På under tre uker har Alarmtelefonens ansatte gjennomført 1.242 chattesamtaler. Den første natta kom det 50 henvendelser.
– Den yngste som ba om hjelp var bare åtte år. Vi vet at mange unge foretrekker denne måten å kommunisere på fremfor å snakke i telefonen. I tillegg var det viktig at tjenesten skulle gjøres døgnåpen for å sikre barn og unge hjelp på en tid av døgnet da vi vet at ting ofte skjer, sier Margrethe Østerhus, leder for Alarmtelefonen, nødtelefonen for barn og unge i Norge.
I tillegg til chatten er det i perioden 12. mars til 26. april også gjennomført 1.633 telefonsamtaler.
I sum er det snakk om 2.886 henvendelser, mot 926 i samme periode i 2018 da det ennå ikke var etablert en chat-tjeneste.
Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)
Sterkt inntrykk
Østerhus forteller at det er noe som har vært annerledes i disse koronaukene, og som gjør spesielt sterkt inntrykk både på henne og de andre fagpersonene ved Alarmtelefonen:
– Du «hører» fortvilelsen og desperasjonen fordi de har mistet kontakten med den ene trygge voksne som gjorde livet deres levelig før koronaen inntraff.
– Mange ungdommer forteller om et stort savn etter kontaktlæreren sin, sosiallærer, behandler eller fritidskontakten de har tillit til, men som ikke er der for dem nå. Mange kjenner på stor ensomhet og føler seg ikke sett og hørt verken av foreldrene eller andre, forteller Margrethe Østerhus hos Alarmtelefonen.
For disse barna og ungdommene var det ikke bare et tilbud som forsvant da skoler, idrettsaktiviteter, fritidsklubber og andre stengte dørene i midten av mars. Det var tryggheten.
Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+)
– Det er ikke alltid så mye som skal til. Jeg håper flere voksne kan tenke over hvilken viktig rolle de spiller i barn og unges liv. Mange vet ikke selv hvor viktige de er, fremholder Østerhus.
Men det er ikke bare tomheten og savnet av en trygg voksen ungdommene forteller om i disse dager:
– Mange har opplevd et mye høyere konfliktnivå i familien de siste ukene. Både mellom barn og foreldre og mellom de voksne i familien. Foreldrene tåler mindre og krangler mer, forklarer Margrethe Østerhus ved Alarmtelefonen.
Saken fortsetter under bildet.
Margrethe Østerhus. Foto: Petter Sandell
Ferske tall
Ifølge Alarmtelefonens ferske statistikk, som også er Barne- og familiedirektoratets (Bufdir) offisielle tall, er psykiske problemer og lidelser den største enkeltårsaken til at barn og unge ber om hjelp.
Selvskading, håpløshet og en opplevelse av at de ikke ønsker å leve mer, er utbredt. Hele 187 henvendelser gjaldt slike forhold.
Videre gjaldt 39 saker vold i familien. Mens hele 69 henvendelser til Alarmtelefonen de siste seks ukene har handlet om at barnet selv er blitt utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller vold.
– Åtte saker har vært så alvorlig at de er blitt meldt videre til barnevernet, etter at fagpersonen hos oss etablerte et tillitsforhold til ungdommen som valgte å oppgi sitt eget navn selv om tjenesten er helt anonym, sier avdelingsleder Margrethe Østerhus.
For abonnenter: Våre beste artikler om korona
Temaer som dårlig selvtillit, seksualitet og kropp, mobbing og en opplevelse av ikke å bety noe, går også igjen.
Østerhus legger ikke skjul på at hun mener ungdommer fra 12-13 år og oppover har vært viet alt for lite oppmerksomhet etter at samfunnet ble stengt ned 12. mars.
De yngste barna
– Både myndighetene og media har vært veldig opptatt av de yngste barna. Jeg har stor forståelse for at de minste, som ikke kan snakke for seg selv, trenger en stemme. Men når vi vet hvor viktig tilhørighet i ungdomsgruppa og trygg voksenkontakt er for tenåringene våre, er dette ekstra vondt, sier Østerhus, som mener også veldig mange tenåringer trenger voksne som kan snakke for seg.
– Jeg mener det har vært for lite fokus på ungdommene, fastslår Margrethe Østerhus.
Hun mener fritidsklubber og andre aktiviteter for ungdom bør legge større vekt på oppsøkende arbeid framover.
– Mitt ønske er at alle dem som til vanlig jobber med ungdom, må komme tilbake i denne rollen og se hvordan ting kan gjøres på en annen måte og på nye plattformer, sier Margrethe Østerhus ved Alarmtelefonen.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
– Utvidet åpningstid viktig
I en kommentar til de ferske tallene fra alarmtelefonen 116 111 for barn og unge, skriver Bufdir-direktør Mari Trommald følgende i en epost til Dagsavisen:
– Det er en vanskelig tid for mange barn og unge, og også for foreldre som føler at de kommer til kort. Derfor kan flere enn ellers ha behov for hjelp og noen å henvende seg til - både med alvorlig og akutte problemer, og for veiledning, råd og noen å prate med.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Arne Ove Bergo
– Mange ordinære tjenester har vært mindre tilgjengelig. Derfor er det viktig at hjelpetelefonen har hatt utvidet åpningstid og utvidet funksjonalitet med chat-tjeneste.
