Nyheter

Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss

– Vi må tenke nytt både om hvordan vi bygger helseinstitusjoner og planlegger nabolag, sier forsker Gro Sandkjær Hanssen ved OsloMet, om tida etter korona.

Bilde 1 av 2

Gro Sandskjær Hansen er forsker på byutvikling og har ledet flere forskningsrådsfinansierte samarbeidsprosjekter, blant annet om komptakt byutvikling og inkluderende urbane offentlige rom.

Hun er ikke i tvil om at koronakrisen vil og bør påvirke samfunnsutviklingen i mange år framover:

– Jeg mener vi må tenke nytt rundt hvordan vi bygger helseinstitusjoner, først og fremst sykehus, sykehjem og heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

– Hensynet til smitterisiko for sårbare grupper må tillegges vekt i planlegging av store, nye prosjekter, sier forsker Gro Sandskjær Hanssen, som nylig ledet arbeidet med en stor evaluering av hvordan norsk planlegging og plan- og bygningslov fungerer i praksis.

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+)

Nei til «sykehustårn»

I likhet med assisterende helsedirektør Espen Nakstad i Helsedirektoratet, mener hun erfaringene med koronaepidemien, gjør det nødvendig å tenke annerledes rundt bygging av nye festningslignende sykehus som er avhengig av heis mellom etasjene – à la det nye storsykehuset på Gaustad i Oslo der høyblokker på 60–70 meter har vært planlagt.

– De argumentene vi har hatt for såkalte byintegrerte sykehus, det vil si sykehus med flere bygninger som integreres i bybildet på en mer naturlig måte, ser også ut til å gjelde i smittevernsammenheng, fremholder Hanssen.

Les også: Ekspert advarer mot uante konsekvenser av ekstreme koronatiltak

Hun viser til arbeidet med St. Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim.

– Sykehusarealene er i større grad stykket opp og følger kvartalsstrukturen samtidig som de er forbundet av broer og kulverter. I ekstreme situasjoner, som en pandemi, vil de kunne opererer som selvstendige enheter. Dette reduserer smitte på tvers av avdelinger. Det samme vil gjelde for sykehjem eller demenslandsbyer, sier Gro Sandkjær Hanssen til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet.

Gro Sandkjær Hanssen, forsker OsloMet

Les også: Slik vokste prislappen for Manglerud bad med over en halv milliard kroner (+)

Blandede nabolag

Sandkjær Hanssen viser også til at by- og stedsplanlegging skal arbeide for å redusere ulikhet i folks helse – hvilket også gjelder i smitte.

Ifølge pandemiekspert og seniorforsker ved OsloMet, Svenn-Erik Mamelund, viser forskning at ekstra risiko ofte er knyttet til typiske folkehelsefaktorer som overvekt og inativitet i tillegg til fysiske omgivelser som trangboddhet.

– Framover vil det bli viktigere enn noen gang å motvirke trangboddhet gjennom en aktiv boligpolitikk. Dernest å skape mer blandede nabolag der boligkvaliteten for de med lavest kjøpekraft kan økes, fremholder Gro Sandkjær Hanssen.

Les også: Hva skjer med pensjonen min om jeg permitteres? Her er seks spørsmål og svar (+)

Nærhetsbyen

Hun mener koronaen også har vist betydningen av «nærhetsbyen» med kort avstand til butikk, skole og andre tjenester folk kan gå eller sykle til.

– Vi trenger flerfunksjonelle nabolag som inneholder de viktige tilbudene vi trenger, samtidig som vi har sett hvor viktig det er at vi beholder nærheten til marka som rekreasjonssted når folk skal leve atskilt og ha så lite fysisk kontakt som mulig, sier OsloMet-forsker Gro Sandkjær Hanssen.

Even Smith Wergeland er førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har arkitektur og arkitekturhistorie som spesialfelt.

Han mener koronaepidemien har vist at spredt bebyggelse og spredt struktur har en del fordeler de som ønsker miljøvennlig by- og tettstedsutvikling gjennom fortetting og mer effektiv bruk av arealer har vært lite opptatt av.

Saken fortsetter under bildet.

Even Smith Wergeland, Arkitekthøgskolen

– Må diskutere plass

– Jeg mener koronakrisen har demonstrert behovet for rom og boltreplass knyttet til egen bolig og eget nærområde. Sinsen hageby, der jeg selv bor, består stort sett av eneboliger og to- eller firemannsboliger med mange hager og grøntarealer. På nedre Sinsen må du enten holde deg inne i din egen lille leilighet eller være ute der mange andre ferdes. Det gir stor ulikhet både i smitterisiko og opplevelse av isolasjon, sier Smith Wergeland.

Han påpeker at mange nye boligprosjekter har ekstremt høy arealutnyttelse med lite uteplass til overs. I tillegg fremstår de ganske kjipe med mye asfalt og lite variasjon i terrenget. Boligutbyggingen på Løren, øst i Oslo, er et slik eksempel, mener han.

– For dem som bor øverst med mye lys, store terrasser og balkonger er fortettingen uproblematisk. For dem som bor nedover i etasjene og har lite sollys, trange passasjer og dårlige uteområder er dette ikke greit.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

– Jeg er ingen motstander av fortetting, men jeg mener vi må diskutere hvor tett husene skal ligge, hvor små leilighetene skal være og hvor mange leilighetsbygg på 6–8 etasjer det skal være innenfor et bestemt område, fremholder Even Smith Wergeland, som ønsker seg en større miks av uteområder for variert bruk.

Strenge programmer

– Stengte skoler og barnehager har vært viet mye oppmerksomhet. Et det noe vi kan gjøre for å unngå stenging i framtida?

– Hvis man virkelig skal ta konsekvensen av korona, vil det være et argument for flere små innganger og enheter. Likevel mener jeg det ville vært veldig negativt å gå vekk fra dagens åpne og fleksible barnehager og tilbake til en mer lukket og atskilt struktur, sier Smith Wergeland, som likevel mener det er nødvendig å jobbe mot større fleksibilitet i byggene framover:

– I dag er nye skoler og barnehager typisk spesialisert med strenge programmer på hva de skal inneholde. Alle kravene som skal oppfylles gir arkitektene liten mulighet til å åpne opp for en mer fleksibel bruk av bygget.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Et mulig scenario i kjølvannet av koronakrisen er at man ser på alle disse spesifikasjonene og vurdere om noen løsninger nettopp må lages for å ta høyde for en mulig smittesituasjon, sier Even Smith Wergeland, og legger til:

– Hvis vi skal lære noe av dette må det være at beredskapen har vært helt bakpå. Det kan vi ikke tillate at skjer igjen.

Stort sprang

Christine Grape er daglig leder i Grape Architects AS og har lang erfaring med tett byutvikling. Hun tror ikke korona som enkelthendelse kommer til å definere hvordan man tenker byutvikling og fortetting. Etter hennes mening er grunnprinsippet i god byutvikling å legge tilrette for at mennesker skal møtes.

– I dagens situasjon står dette prinsippet tilsynelatende i motstrid med smittevern som handler om sosial distansering. Det betyr imidlertid ikke at vi skal endre på en så viktig grunnverdi, sier Grape, som mener det avgjørende vil være hvordan man tilpasser seg når kriser oppstår.

Saken fortsetter under bildet.

Christine Grape, arkitekt

– I byutvikling er perspektivene ti, 20 og 50 år. Det blir feil å skulle gå tilbake til 60-tallets bilbaserte byplanlegging for å unngå at mennesker skal møtes. Vi må heller se på de erfaringene vi nå gjør oss, med tanke på hvordan vi håndterer den krisen vi er midt oppi, mener hun.

Grape fremholder at det blir viktig å tenke «to lag» av infrastruktur; den fysiske og den digitale.

– Den digitale gjør oss i stand til å kommunisere og arbeide effektivt uten å møtes fysisk. Erfaringen de siste ukene viser at møter blir mer effektive, og mangel på fysisk tilstedeværelse mindre kritisk, sier Grape, som mener Norge har gjort et stort sprang i retning av å ta i bruk digitale løsninger som allerede var der da krisen inntraff.

Grønne lunger

– Overgangen har vært brå, men som samfunn ser vi ut til å mestre det på en god måte, mener Christine Grape.

I forhold til den fysiske infrastrukturen vektlegger byarkitekten det hun kaller «en fem eller ti minutters by»:

– Komptakt byutvikling muliggjør at alt er en gåtur unna. Behovet for å reise kollektivt reduseres. Det samme gjør faren for smitte.

– Men fortetting må kompenseres med gode felles grøntarealer. Vi ser nå viktigheten av lett tilgjengelige grønne lunger i byene og hvor viktig nærheten til marka er. Mange som vanligvis ikke bruker marka ser nå verdien av den, sier Christine Grape i Grape Architecter AS.

Mer fra Dagsavisen