Tirsdag la energikommissær Dan Jørgensen frem det lenge bebudede veikartet for å stanse import av russisk gass. Målet er at det ikke skal importeres russisk gass hverken på langsiktige kontrakter eller kjøpt i spotmarkedet etter 2027.
Beskjeden til Russland og Vladimir Putin er klar, ifølge energikommissæren.
– Ikke mer utpressing av våre medlemsland. Ingen flere euro i krigskisten din. Gassen din vil bli forbudt. Skyggeflåten din vil bli stoppet. Vi gjør dette for å bevare sikkerheten vår. Men det er også et viktig skritt mot å bli energiuavhengig. Produserer vår egen rene og rimelige energi, i stedet for å importere dyr fossilt brensel, sa Jørgensen da han presenterte planen.
Men i dette dokumentet gjør også Kommisjonen det klart at det vil være behov for gass i mange år fremover.
Mindre til strøm
EU legger opp til at fossil energi brukt til produksjon av strøm vil falle med 70 prosent innen 2040. Utbygging av fornybar energi og energisparing er det som i hovedsak sørger for dette.
EU-landene brukte ca. 300 milliarder kubikkmeter gass i 2024.
Frem til 2050 vil halvparten av all fossil energi som brukes i EU være råstoff til kjemisk industri som plastikk, gjødsel osv. Utfasingen av gass fra Russland vil øke tempo i endringene. Ifølge EU-kommisjonens beregninger vil EU forbruke et sted mellom 100 til 160 milliarder kubikkmeter av gass, biogass, biometan i 2040. I 2050 er det tallet redusert til 75-85 milliarder kubikkmeter.
Halvere, men fortsatt behov
I EU-kommisjonens prognoser ligger det altså – i grove tall – en halvering av gassforbruket fra 2024 til 2040, og så en ny halvering fra 2040 til 2050.
Men EU vil fortsatt ha behov for betydelig mengder gass også når vi er kommet til midten av århundret, stort sett til industriformål.
Før Ukraina-krigen kom 45 prosent av den importerte gassen fra Russland. I 2024 var tallet 19 prosent. EU-kommisjonen håper at dette skal falle til 13 prosent i 2025.
Veikartet som ble presentert tirsdag understreker at Kommisjonen er opptatt av å sikre seg alternative kilder for gass. Norge nevnes i dokumentet som en god energipartner, og Kommisjonen varsler at den fortsatt vil ha nær kontakt med troverdige partnere. Norge er i dag EUs største leverandør av gass. Hele 95 prosent av all norsk gass leveres i rør til EU og Storbritannia.
Men EU varsler at det vil styrke energisamarbeidet med partnere i Midtøsten, Nord-Afrika og områdene rundt Svartehavet.
Stanse all gass
EU-landene har ikke klart å enes om å omfatte gass i de 16 sanksjonspakkene som er vedtatt etter Russlands angrep på Ukraina. Nå vil Kommisjonen legge opp til at den vedtar regler som gjør det mulig å komme seg ut av kontrakter med Russland. Dette kan vedtas av et flertall i Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene). Målet er at lovene skal være vedtatt i år.
- Kommisjonen vil legge frem et forslag i neste måned som vil stanse inngåelse av nye kontrakter og eksisterende spotkontrakter. Denne loven skal kunne tre i kraft innen utgangen av 2025.
- Kommisjonen vil I neste måned legge frem forslag om å stanse den øvrige importen av gass i rør eller LNG under eksisterende langsiktige kontrakter. Men ettersom dette dreier seg om større volum, krever det lengre overgangstid og loven vil forby gassimport fra Russland innen utgangen av 2027.
Mer innsikt i kontrakter
I dokumentet varsler også Kommisjonen at det skal legges frem regler for økt åpenhet om de kontraktene som inngås med russiske interessenter. Dette for å kunne kontrollere at de vedtakene som fattes gjennomføres. Men Kommisjonen varsler også at de vil lage regler for økt åpenhet om alle gasskontrakter mellom kjøpere i EU og selskaper i land som eksporterer gass.
Jørgensen ble spurt om dette vil bety økte priser på gass. Det mente han neppe ville skje, fordi det er mye gass i markedet. Men han medga at det i visse områder og enkelte land, kunne få problemer. I dokumentet er det understreket at dette skal gjennomføres i tett kontakt med berørte medlemsland.
Les også: Trumps eksrådgiver: – Han ønsker å etterligne Putin
Rammer også atomkraften
En lang rekke av de EU-landene som har atomkraft, er i ulik grad avhengig av Russland, Det gjelder alt fra drivstoff til reaktorene eller reservedeler.
På samme måte som for gassen, vil Kommisjonen i neste måned legge frem lovforslag for å fase ut bruken av russisk anriket uran eller reservedeler. Ifølge Kommisjonen er flere land allerede kommet ganske langt med å skaffe seg alternative kilder.
---
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
---
Les også: Russland-ekspert om Putins nye grep: – Han er livredd
Les også: EU bruker den grønne alliansen til å advare mot havbunnsmineraler
Les også: Russisk gass splitter EU – import av gass på skip øker
