Verden

Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape

Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.

Nye Volvoer parkert ved konteinere i påvente av å bli eksportert på havnen i Nanjing i Jiangsu-provinsen øst i Kina onsdag. Foto: Chinatopix / AP / NTB
Nye Volvoer parkert ved konteinere i påvente av å bli eksportert på havnen i Nanjing i Jiangsu-provinsen øst i Kina onsdag.
Publisert Sist oppdatert

Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.

For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.

Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Tollsatsen trådte i kraft i Kina torsdag. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent

– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Kina er sårbar

I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.

– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.

USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.

Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.

Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.

– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.

– En ryggrad av stål

Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.

– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.

Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.

Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.

Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.

– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.

– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen. Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre ‘trigger-happy’ enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.

Les også: Østkantelever bortvises i rekordfart: – Farlig, mener skoleombudet (+)

I skvis mellom USA og Kina

Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.

– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.

Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.

Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.

Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.

Les også: Nei til ett års permittering: Føler seg sviktet av Brenna (+)

Stenger smutthull

Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.

Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.

– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.

– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.

Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.

Kommentar: Trump trodde at han skulle klare å sjarmere Xi i senk

Ute etter Kina?

Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.

– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.

Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.

Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.

– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.

Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.

– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.

Les også: Stoltenbergs advarsel om toll: – Kommer nok aldri tilbake til der vi var

Les også: Innfører 90 dagers tollpause – børsene går kraftig opp

Trumps handelskrig

USAs president Donald Trump har gjort alvor av truslene om å innføre skyhøy toll på import fra mange av verdens land – som han hevder har stjålet arbeidsplasser fra USA.

Tidslinje

  • 4. mars: USA innfører 25 prosents toll på import fra nabolandene Canada og Mexico, samt 10 prosent på kraftimport fra Canada. USA satte tollsatsen på kinesiske varer, deriblant plast, tekstiler og datakomponenter, til 20 prosent etter først å ha varslet 10 prosent.
  • 6. mars: Trump trekker tilbake toll på en del produkter fra Mexico og Canada som omfattes av en frihandelsavtale.
  • 12. mars: USA innfører 25 prosents toll på stål og aluminium fra alle land. Målet er å beskytte USAs stålindustri mot økt konkurranse utenfra, spesielt fra Asia, samt øke produksjonen i USA. USA importerer i dag halvparten av stålet og aluminiumen som brukes i amerikansk industri, spesielt fra Canada, Brasil og EU.
  • 3. april: USA innfører 25 prosents toll på bilimport fra alle land. Fra 3. mai skal tollsatsen også gjelde for bildeler. Målet er å få bilprodusenter til å flytte produksjonen til USA.
  • 5. april: USA innfører 10 prosents toll på import fra alle land, med unntak av Russland, Belarus, Cuba og Nord-Korea, fordi de allerede er rammet av sanksjoner som har gjort handelen med USA minimal.
  • 9. april: USA øker tollsatsene ytterligere for om lag 60 av verdens land som han hevder har oppført seg spesielt dårlig mot USA. EU ender med 20 prosent, Norge med 15 prosent. Spesielt asiatiske land og enkelte fattige afrikanske land blir hardt rammet. Kina får en tollsats på 104 prosent.
  • Senere samme dag kunngjør Trump at all gjengjeldelsestoll settes på pause i 90 dager. Eneste unntak er toll på varer fra Kina, som økes til 125 prosent.

Hvorfor?

  • Trump forsøker å presse land til å fjerne toll på amerikanske varer og importere mer fra USA. Tollmuren skal også få selskaper til å flytte produksjonen til USA. Trump ønsker alt i alt å minske USAs store handelsunderskudd med omverdenen. I februar 2025 hadde USA et handelsunderskudd på 122,7 milliarder dollar.
  • Mange land forsøker å forhandle fram en løsning med USA. Enkelte har tilbudt seg å senke eller fjerne all toll på amerikansk import.
  • USA har antydet at land kan slippe toll hvis de innfører toll på kinesisk import.

Mottiltak

  • Kina har siden februar trappet opp ekstratollen på amerikanske varer fra 15 til 84 prosent og inkludert stadig flere varer etter hvert som USA har skjerpet tollen på kinesisk import. Den seneste økningen trer i kraft 10. april.
  • EU har vedtatt opptil 25 prosents toll på flere amerikanske produkter, blant annet soyabønner og motorsykler, som svar på USAs toll på stål og aluminium. Diskusjoner om hvordan unionen skal svare på biltollen, pågår fortsatt.
  • Canada har innført toll på en rekke amerikanske produkter, deriblant 25 prosents toll på 10 prosent av bilimporten fra USA. Biltollen trådte i kraft 9. april.

Verdt å merke seg

  • Trump har siden februar trappet opp ekstratollen på kinesiske varer fra 10 til 125 prosent etter hvert som Kina har svart på USAs toll på kinesiske varer. Det betyr i realiteten full handelsblokade av Kina. Kina har varslet at de ikke vil gi etter.
  • Land som Storbritannia og Tyrkia, som har handelsunderskudd med USA, slipper unna med 10 prosents toll.
  • Brasil, Argentina, Tyrkia og Saudi-Arabia får også kun 10 prosents toll, selv om de har handelsoverskudd med USA.
  • Norske produkter får en tollsats på 15 prosent selv om vi kjøper flere varer av USA enn USA kjøper av Norge.
  • Varer fra det lille landet Lesotho i sørlige Afrika får en toll på hele 50 prosent. Landet har basert store deler av sin tekstilindustri på eksport til USA. Kambodsja, Laos, Vietnam og Madagaskar får en sats på mellom 46 og 49 prosent.

Kilder: AFP, AP

Powered by Labrador CMS