– Det Utdanningsetaten i Oslo kommune nå gjør, er farlig. De tar en av skolens mest sårbare grupper, kaster dem ut av skolen og hindrer dem i å fullføre og bestå videregående opplæring. Dette kan få alvorlige konsekvenser både for ungdommene selv og for samfunnet, sier Jarle Dukic Sandven, barnehage-, skole- og lærlingombudet i Oslo til Dagsavisen.
I løpet av det siste halvåret – fra september i fjor til utgangen av mars i år, er totalt 14 elever i Osloskolen utestengt fra sin egen skole.
Det viser ferske tall Dagsavisen har innhentet fra Utdanningsetaten. Samtlige elever går på videregående skoler med en høy andel minoritetsspråklige elever øst i Oslo, bortsett fra én elev som går i grunnskolen. Ni av elevene er bortvist fra skolen for resten av skoleåret, mens fem elever har fått enkeltvedtak om tvunget skolebytte.
Utviklingen er et klart brudd med det som har vært gjeldende praksis i Osloskolen de senere årene.
Les også: Vet ikke hvordan de skal møte vold og trusler på egen arbeidsplass
– Større bevissthet rundt muligheten til å bortvise
Da Dagsavisen i mai i fjor begynte å jobbe med saken der to 15-åringer ble ulovlig utestengt som elever på 10. trinn ved en grunnskole øst i Oslo, ba vi samtidig Utdanningsetaten om tall på hvor mange vedtak om bortvisning for resten av skoleåret og tvungent skolebytte direktør Marte Gerhardsen hadde gjort i de fem årene hun hadde sittet som sjef for Osloskolen.
Etatens tall viste da at det i perioden fra juni 2019 til juni 2024, var fattet 12 slike vedtak på fem år. Fem av dem ble gjort våren 2024.
Dette betyr at Utdanningsetatens direktør Marte Gerhardsen har gjort flere vedtak om å frata elever skolegangen sin de siste seks månedene, enn hun gjorde i løpet av hele foregående femårsperiode. (Marte Gerhardsen ble 21. mars utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet).
Juridisk direktør i Osloskolen, Kristian Olav Mørch, sier dette om årsaken til den plutselige økningen i bortvisningstempoet:
– Årsaken til bortvisningene har vært ulik, men de fleste sakene knytter seg til grov vold eller annen kriminalitet.
– Det kan være flere grunner til at antallet bortvisninger har økt. Det er likevel klart at både skolene og skoleeier nå har en større bevissthet rundt muligheten til å bortvise elever i svært alvorlige saker enn tidligere. Terskelen for å bortvise elever resten av skoleåret er likevel fortsatt svært høy, og brukes kun i tilfeller hvor det foreligger særlige grove brudd på skolereglene, skriver Mørch i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Frykter at bortvisning brukes preventivt
Når det gjelder enkeltvedtak om tvungent skolebytte, opplyser Mørch at dette er et virkemiddel som først og fremst benyttes av hensyn til skolemiljøet.
– I slike saker har det ofte vært prøvd svært mange tiltak før det blir besluttet skolebytte. Alternativt at politiet har ilagt den aktuelle eleven besøksforbud eller siktet eleven, forklarer Mørch.
Et besøksforbud gir imidlertid ikke skolen noen automatisk adgang til å utestenge en elev, ifølge Utdanningsdirektoratet:
– Et besøksforbud kan være et argument for å gjøre vedtak om tvungent skolebytte. Men terskelen for å pålegge en elev å bytte skole mot sin vilje er høy. Mindre inngripende tiltak skal være forsøkt, har avdelingsdirektør Hilde Austad tidligere uttalt til Dagsavisen.
Barnehage-, skole- og lærlingombud i Oslo, Jarle Dukic Sandven, er på ingen måte beroliget av Kristian Olav Mørchs forsikringer. Han mener tvert imot at saker som er kommet inn til ombudet den siste tiden gir grunn til å frykte at flere elever i Osloskolen er utestengt uten at etaten i tilstrekkelig grad har gjort en vurdering om hva som er til elevens beste.
– Utestengelse fra skolen skal være absolutt siste utvei. Barnekonvensjonen må ligge i bunnen.
– Det er altfor lite kunnskap bak mange av disse avgjørelsene, som jeg mener ikke holder god nok kvalitet. Jeg frykter at elevenes rettigheter og rettssikkerhet går tapt på veien, og at bortvisning brukes som et preventivt tiltak, sier Jarle Dukic Sandven til Dagsavisen.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Forsker om bortvisning: – Veldig dramatisk
Han mener flere av bortvisningsvedtakene Utdanningsetaten har fattet, i realiteten er eksempler på såkalt «push-out».
– Det vil si at elever blir presset ut av skolesystemet uten at de ønsker det selv. Dette er dramatisk og bekymringsfullt, og rammer i all hovedsak gutter med minoritetsbakgrunn på skoler øst i Oslo, sier Jarle Dukic Sandven til Dagsavisen.
Jon Rogstad er forsker i Seksjon for ungdomsforskning på NOVA, OsloMet storbyuniversitet. Han har i en årrekke forsket på det som lenge har vært betegnet som et stort samfunnsproblem, nemlig frafall i videregående skole.
Barn og unge trenger en mer fleksibel opplæringsarena.
— Jon Rogstad, ungdomsforsker NOVA/OsloMet.
I dag starter rundt 97 prosent av alle elever som går ut av grunnskolen på videregående opplæring. For noen år tilbake lå fullføringsgraden på rundt 70 prosent, men har senere økt til rundt 80 prosent. Bak oppgangen ligger en betydelig innsats fra skiftende regjeringer som har ønsket å snu utviklingen.
– Det er det jo en god grunn til. Vi vet at det å fullføre videregående skole ikke bare bedrer fremtidig frihet, økonomi og jobbmuligheter. I «AS Norge» er hele vår egenverdi, identitet og opplevelse av mening og mulighet for selvrealisering, knyttet til dette. Det er ikke tilfeldig at utdanning og arbeid er de viktigste virkemidlene for integrasjon, fastslår Rogstad.
– Så hvor dramatisk er det å bli utestengt fra sin egen skole for godt?
– Rett og slett veldig dramatisk. For eleven dette angår, er det kun én måte å tolke budskapet på; «vi ser ikke på deg som en fremtidig del av samfunnet», sier forsker Jon Rogstad til Dagsavisen.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
– Trenger mer fleksibilitet
Forskeren erkjenner at elever som utfordrer skolens regler i betydelig grad, kan være et problem. Likevel mener han skolen har en lang vei å gå når det gjelder å tilpasse seg unge menneskers ulike behov og modning istedenfor å skyve dem ut.
– En helt sentral begrunnelse for fullføringsreformen var å forebygge utenforskap, radikalisering og kriminalitet. Samfunnskostnad ved «push out» er enorm, sier Rogstad.
Forskeren beskriver elevenes møte med dagens skole som et møte mellom en «heterogen elevgruppe» og et «homogent system». Sagt på en annen måte – uensartede behov i møte med et rigid system. Dette mener forsker Jon Rogstad er noe av roten til skolens problemer:
– Barn og unge trenger en mer fleksibel opplæringsarena som gir dem en subjektiv følelse av å være med og være betydningsfull. Cafe Hanco, under Glemmen videregående skole i Fredrikstad, er et slikt eksempel. Her får elevene både lov til å jobbe og kjenne på tilhørighet og mestring, samtidig som de tilegner seg studiekompetanse. Flere burde gjøre som dem, sier Jon Rogstad ved Seksjon for ungdomsforskning på NOVA, OsloMet storbyuniversitet.
Dagsavisen har spurt juridisk direktør i Osloskolen, Kristian Olav Mørch, om han mener at Utdanningsetaten har gjort nok for å hjelpe de bortviste elevene i forkant. Til dette svarer direktøren følgende i en e-post:
– Skolene og de ansatte gjør mye for å tilrettelegge skoletilbudet til elevene og gjøre det relevant. Det gjelder også de elevene som er blitt bortvist. Når det likevel skjer svært alvorlige brudd på skolereglene, må vi som skoleeier reagere. Bortvisning resten av skoleåret er et inngripende tiltak, og brukes kun i særlig alvorlige saker.
---
Les mer
- Over natten ble Modi (15) ulovlig utestengt fra skolen
- Professor i barnerett: – Alvorlige brudd på guttens rettssikkerhet (+)
- Polititabbe: Fulgte ikke loven da de skulle gi 15-åring besøksforbud (+)
- Politiet rådet skole til å kvitte seg med elever (+)
- Drama i kulissene: Direktørtopper lovet at 15-åringer skulle holdes unna nærskolen (+)
- Utdanningsetaten hevdet eposter ikke fantes – så dukket de likevel opp (+)
- Debatt: – Bortvisning er et svært enkelt tiltak for å løse komplekse utfordringer
- Kommentar: Vi må snakke om Modi (+)
---
