Tysk general advarer Vladimir Putin

I et intervju med The Telegraph sier den tyske generalen Carsten Breuer at Russlands president Vladimir Putins styrker ville blitt slått av Nato dersom de forsøkte å angripe de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen).

Estland, Latvia og Litauen er alle medlemmer av Nato. Som forankret i forsvarsalliansens artikkel 5, vil et angrep mot et av disse landene anses som et angrep på alle medlemslandene.

På spørsmål om hvorvidt tyske styrker og Nato-styrker stasjonert i området er sterke nok til å motstå en russisk invasjon, svarte Breuer følgende:

– Ja, det er jeg ikke i tvil om. Men først og fremst er det et spørsmål om avskrekking; ut fra vår nåværende vurdering er jeg ikke så bekymret for en russisk invasjon i nær fremtid.

Les også: Marianne går ikke på ski: – Jeg føler at Marka ikke lenger er for alle

– Vil slite uten USA

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), har lest Breuers uttalelser. Han sier til Dagsavisen at det er en viktig forskjell på ukrainske styrker og Nato, som ville gjort det vanskelig for Russland å angripe Baltikum.

– Nato vil ha luftdominans i en eventuell konflikt med Russland. Russiske bakkestyrker vil derfor være langt mer eksponert enn de er i Ukraina, inkludert «på dypet», altså langt bak frontlinjen.

Han understreker at et eventuelt angrep på de baltiske landene heller ikke kunne ha skjedd uten forvarsel.

– Det vil ikke komme uten at vi har sett en massiv oppmarsj av styrker langs grensen, slik vi så i Ukraina. Så det er tid til å reagere også fra Natos side.

– Hvor sterke er Tyskland, og kan Nato forsvare seg mot Putin selv uten støtte fra Trump/USA?

– Tyskland trenger noen år på å komme seg opp. Det var veldig langt nede etter årtier med kutt. Europa vil slite mot Russland uten USA, men det kommer veldig an på når og hvor en eventuell konflikt oppstår. Det er en bred oppvåkning i Europa nå, ikke ulikt det vi endelig ser i Norge, og det vil styrke oss på sikt, sier Friis.

Donald Trump, som antas å bli Republikanernes presidentkandidat i USA, vakte nylig oppsikt da han truet med å ikke forsvare Nato-land som ikke bruker nok penger på forsvar, skriver NTB.

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

---

Dette er Natos artikkel 5

Traktat for det nordatlantiske området, også kalt Atlanterhavspakten og A-pakten, er en traktat signert 4. april 1949, som opprettet Nato. Kjernen i traktaten er artikkel 5, som fastslår at et angrep på ett medlemsland er et angrep på hele alliansen. Dette står i artikkel 5:

«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nordatlantiske områdes sikkerhet. Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.»

(Kilde: Nato, Wikipedia)

---

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

– Har havnet i krigsmodus

Nupi-forsker Friis, som general Breuer, anser det ikke som sannsynlig at et angrep mot de baltiske landene er nært forestående.

– I alle disse diskusjonene som pågår for tiden, om mulige russiske angrep mot Europa, er tidsaspektet ofte det som skiller. Det er lite sannsynlig at Russland angriper et Nato-land i morgen.

Men, som han legger til:

– Men regimet har havnet i krigsmodus, og vil fortsatt være i det så lenge Putin lever. Det gjør det svært farlig, ikke minst på mellomlang sikt, altså før vi får bygget opp våre forsvar. Russland trenger kortere tid på å bygge opp sitt forsvar, der kvantitet kompenserer for dårligere kvalitet.

Les også: Russland-ekspert: – Kun ett ord kan nå beskrive krigen i Ukraina

Les også: Medvedev om skarpe utspill: – Vi er urettferdig behandlet

Les også: Medieviter: Russlands propagandaapparat er veltrimmet og effektivt