Flere slår alarm om Putins planer. Stubb har en annen tilnærming

En rekke eksperter og politikere har advart mot at Russland og president Vladimir Putin ikke vil gi seg med Ukraina. EUs utenrikssjef Josep Borrell og Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš er blant dem.

– En høyintensitetskrig i Europa, en konvensjonell krig, er ikke lenger en fantasi, sa Borrell nylig.

Vil kjøle ned Russland-uttalelsene

Men Finlands nyvalgte president Alexander Stubb oppfordrer europeiske ledere til å skru ned temperaturen i sine uttalelser. Retorikken må bli mindre fiendtlig, mener han.

I et intervju med Financial Times gir Finlands president uttrykk for uro rundt måten europeiske ledere snakker på, i forbindelse med potensiell russisk aggresjon mot Nato-land i framtiden. I stedet for å slå alarm i mediene, bør Nato-landene i Europa heller fokusere på å ruste opp eget forsvar og å hjelpe Ukraina.

– Jeg ber derfor europeiske land om å være mer finsk. Eller med andre ord: Vær mer forberedt, sier Stubb.

Presidenten erkjenner at selve budskapet hans kan tolkes som litt «ufinsk», siden finnene er kjent for sin beskjedenhet. Men han poengterer at Finland har betydelig erfaring med hvordan man skal forholde seg til Russland.

Nato-tilhenger

Finland ble Nato-medlem i fjor. Dermed økte alliansens direkte landegrense mot Russland med 1340 kilometer. Vladimir Putin og Kreml har i kjølvannet av dette gjort det klart at den russiske tilstedeværelsen ved finskegrensen vil økes.

– Vi er ikke bekymret for det. Ikke i det hele tatt. Men vi er forberedt, sier Stubb til Financial Times, med et nikk til sitt nevnte budskap til europeiske ledere. Han legger til at Nato bør støtte Ukraina så lenge det kreves, slik at russerne kan tvinges tilbake.

Stubb, som er en sterk tilhenger av Nato, har for øvrig uttrykt at han er positiv til å ha Nato-styrker i Finland på permanent basis, ifølge NTB.

Les også: Nato advarer Putin: – Tiden er ikke på din side

Stubbs forgjenger med Putin-budskap

Dagsavisen snakket nylig med Stubbs forgjenger Sauli Niinistö om hva i Europa har i vente. Niinistö mener det er svært viktig at Vesten og Vest-Europa «våkner opp», og ikke framstår svake overfor Russlands president Vladimir Putin.

– Vi må få Putin til å tenke seg om når han aner svakhet i Vest-Europa. Det handler om å vise styrke. Ikke for å føre krig, men for å sikre freden, sa den tidligere presidenten til Dagsavisen.

– Jeg er helt enig i det. Europa må vokte seg, og bygge opp en evne til å stå imot, sa professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til Dagsavisen i samme sak.

Les også: Svensk ekspert: – Vil se et Nato 2.0

Korea-løsning på Ukraina-krigen?

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), er i likhet med Stubb ikke urolig for ytterligere russisk aggresjon i Europa. Professoren har tidligere uttalt at han mener krigsfaren i Europa etter Ukraina-krigen er overdrevet.

– Jeg syns det er alarmistisk, sa UiO-professoren til Dagsavisen som svar på Josep Borrells storkrig-advarsel.

– Jeg tror ikke at det blir noen militær løsning på krigen i Ukraina. Det ser ikke sånn ut, noe som betyr at det trolig blir en veldig langvarig affære: En stillingskrig som pulserer litt ut og inn gjennom veldig lang tid, sa Østerud.

Det samme mener flere med ham. Nylig skrev Dagsavisen at analytiker Samuel Charap peker på situasjonen på Koreahalvøya som et mulig scenario i Ukraina-krigen. Nord- og Sør-Korea er delt av en demilitarisert sone med en pågående uløst konflikt.

Har du sett denne? Polen-topp: – Donald Trump hadde helt rett

Les også: Nato-toppens hint om Ukraina: – Et spørsmål om når, ikke hvis

Les også: Ekspert om Putins krigsøkonomi: – Det er usunt

Les også: Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett

---

Fakta om Alexander Stubb

• Født 1. april 1968 i Helsingfors (56 år).
• Har studert i Helsingfors, USA og Frankrike, i tillegg til en doktorgrad fra London School of Economics.
• Jobber for tiden som professor ved EU-universitetet i Firenze i Italia.
• Har tidligere vært EU-parlamentariker, medlem av den finske nasjonalforsamlingen og statsminister, finansminister og utenriksminister i Finland.
• Vant presidentvalget i Finland 11. februar 2024 som konservative Samlingspartiets kandidat. Han erstatter Sauli Niinistö 1. mars og blir da landets 13. president.
• Presidenten i Finland, som velges for en periode på seks år, har hovedsakelig en seremoniell rolle. Makten ligger i parlamentet og hos regjeringen. Men den finske presidenten har likevel mer makt enn mange andre presidenter i parlamentariske republikker. Presidenten er øverstkommanderende for forsvaret og styrer utenrikspolitikken i samarbeid med regjeringen.

(Kilde: Svenske Yle)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Klitsjko om Putins angrep: – Dette er terror, ikke krig