– Hvis Haley ikke vinner «hjemme», hvordan skal hun da slå Trump?

– Jeg tror Trump vinner nominasjonskampen, med mindre det skulle skje noe helt ekstraordinært – enten relatert til helsen hans eller rettsprosessene mot ham.

Det sier historiker, TV-profil og forfatter Hans Olav Lahlum til Dagsavisen etter at Donald Trump vant det republikanske nominasjonsvalget i New Hampshire.

Lahlum har blant annet har gitt ut bøkene «Trump, Biden og slaget om USA» og «Presidentene», og følger amerikansk politikk tett.

Ekspresident Trumps eneste motstander på republikansk side, Nikki Haley, nådde ikke målet om å slå ham i den lille delstaten nordøst i USA der hun har satset hardt.

Da 90 prosent av stemmene var telt i New Hampshire, hadde Trump en oppslutning på 55 prosent, ifølge selskapet Edison Research. Haley hadde 43 prosent, ifølge NTB.

Trump om Haley: – En bedrager

På sin valgvake i Nashua åpnet Trump seierstalen med å gjøre narr av Haley og klage over at hun ikke trekker seg etter at hun ble nummer to i New Hampshire og nummer tre i Iowa.

– Nikki Haley holder en tale som om hun vant. Hun vant ikke. Hun tapte. Hun hadde en veldig dårlig kveld, sa han og kalte henne en bedrager.

Lahlum beskriver resultatet som «greit nok» for Haley.

– Det var et klart nederlag, men samtidig ingen utklassing. Jeg trodde personlig at Trump skulle slå henne med 15 prosent eller mer, men til slutt ble det rundt 11-12, sier USA-eksperten.

Hadde Trump utklasset Haley med 25 prosent i New Hampshire, tror Lahlum at situasjonen ville ha sett annerledes ut. Men nå tror han at hun vil prøve lykken også i South Carolina om en måned.

– I natt var Nikki Haley rimelig klar på at hun skulle fortsette. Og jeg tror det skal mye til for at hun ikke henger med en stund til. Haley vil vise at hun er en udiskutabel nummer to hvis noe skulle skje med Trump, sier historikeren.

– Hun tar nok med seg at hun fikk et greit resultat i New Hampshire. Hun kom jo nesten på skuddhold. Og, også med et blikk mot 2028-valget, så tror jeg hun ønsker å bli med videre og samle noen delegater. Kanskje hun til og med blir i racet fram til supertirsdag. Men det er en del faktorer som spiller inn, for eksempel økonomi, tilføyer han.

[ Helge Simonnes: Det er en nøkkelsetning for å forstå Trump-magien i USA ]

En «uoffisiell regel» i amerikansk politikk

«Supertirsdag» er 5. mars. Da er det nominasjonsvalg og valgmøter for Republikanerne og Demokratene i 17 delstater, blant dem California, Colorado, Massachusetts, Minnesota, North Carolina og Texas. Det er også valgmøter for Demokratene i Iowa.

Det neste nominasjonsvalget blir i Haleys hjemstat South Carolina 24. februar, der hun tidligere var guvernør. Men Trump har fått støtte av ledende politikere i South Carolina, blant dem guvernøren.

I South Carolina er velgerne mer konservative og religiøse enn i New Hampshire, noe som på papiret favoriserer Trump. Ifølge Wall Street Journal viser en fersk måling at Trump leder med rundt 30 prosentpoeng på Haley i South Carolina per nå.

I New Hampshire hadde Trump en mye større overvekt av stemmene blant registrerte republikanere, mens Haley gjorde det mye bedre blant de uavhengige. Dette styrker Trumps sjanser for kommende delstater, men styrker samtidig også Haleys påstand om at hun har bedre sjanser til å slå Biden enn det Trump har, mener Hans Olav Lahlum.

– Haley er alternativet til Trump, men hun trenger veldig mye drahjelp for at det skal bli noe spenning. Og Trump er favoritt i South Carolina. Så kan spørsmålet bli: Hvis Haley ikke kan vinne på hjemmebane, hvordan skal hun kunne vinne nominasjonen da? Taper hun også der, er det veldig vanskelig å se for seg at hun skal ha en sjanse mot Trump, poengterer han.

USA-analytiker Mads Dalgaard Madsen er inne på det samme til dansk TV 2.

– Det er en av de uoffisielle reglene i amerikansk politikk: Taper du i hjemstaten din, så er det et klart signal fra velgerne om at du har en tapende valgkamp, sier han til kanalen.

[ USA-ekspert: – De følger en «tenk hvis Trump dør»-strategi ]

Vil ikke dolke Republikanerne i ryggen

Etter seieren i New Hampshire vil trolig flere republikanere oppfordre Haley til å gi seg, slik at partiet kan samle seg rundt Donald Trump. Men Haley hevder at med Trump som kandidat er det sikkert at Joe Biden vinner valget i november, skriver NTB.

– Jeg tror Haley vet at Trump er i vinnerposisjon, men hun ønsker å slå fast at hun «er der» som en kandidat. Hun vil være kandidaten for de litt mer moderate velgerne. Når det er sagt, kan mye skje. For hun har ganske sikkert en del press på seg for å trekke seg og samle alle krefter rundt Trump, kommenterer Lahlum.

– Trump har gått hardt ut mot både Ron DeSantis og Nikki Haley. Likevel har begge uttalt at de vil støtte Trump dersom han vinner nominasjonskampen. Hvorfor vil de det, med tanke på karakteristikkene Trump kommer med mot dem? Er det av hensyn til egne muligheter i framtiden?

– Det er av hensyn til egne muligheter, at man ikke vil framstå som en dårlig taper og at man ikke ønsker å dolke eget parti i ryggen, svarer historikeren.

[ Dagsavisen mener: Den republikanske kampen om Det hvite hus kan være over før den har begynt ]

Bruker alderen mot Trump og Biden

Men det har ikke vært mye forsoning i Trumps snakk om Haley og DeSantis.

– Da DeSantis trakk seg, sa Trump at det ikke ville være noen plass til DeSantis i Trump-administrasjonen når han blir president, sier Lahlum og fortsetter:

– I Iowa prøvde Trump seg med en samlende tone. Men de siste dagene har han framstått som mer uforsonlig igjen. Og impulskontroll har jo aldri vært den mannens sterke side.

Da Dagsavisen snakket med Lahlum i desember, trodde han at Nikki Haley kunne seile opp som en visepresidentkandidat ved en eventuell Trump-seier i presidentvalget 5. november.

– Men Trump var såpass skarp mot Haley i sin seierstale i New Hampshire, at jeg nå har vanskeligere for å se for meg at Haley blir visepresident hvis Trump vinner presidentvalget. Det ligger litt lenger unna nå. Trump virker veldig frustrert over at Haley ikke gir opp. Og Haley tegner seg på sin side som noe helt annet enn Trump, påpeker Lahlum.

Haley har dessuten selv gitt uttrykk for at hun ikke vil være visepresident, selv om hun også har blitt beskrevet som «en værhane» som raskt skifter mening.

– Så kjører Haley fortsatt på med argumentet om at hun har best vinnersjanse mot Biden, og at det trengs fornyelse i amerikansk politikk med tanke på at det igjen er to gamle menn i hovedrollene. Kjønnsaspektet har hun derimot ikke kjørt fram på noen måte så langt. Det er kun fornyelse som gjelder, sier Lahlum.

Les også: Nikki Haley nekter å gi seg

Les også: USA-ekspert: – Magefølelsen sier at Biden snubler over målstreken

Les også: Tordner mot Putins «galskap»: – Flere kriger i horisonten

---

Fakta om viktige datoer fram mot valget i USA

Fram mot presidentvalget 5. november skal både Demokratene og Republikanerne gjennomføre nominasjonsvalg (primærvalg) og valgmøter (caucuses) i alle USAs delstater og territorier.

• 3. februar: Nominasjonsvalg for Demokratene i South Carolina
• 6. februar: Nominasjonsvalg for Demokratene i Nevada
• 8. februar: Valgmøter for Republikanerne i Nevada og Jomfruøyene
• 24. februar: Nominasjonsvalg for Republikanerne i South Carolina
• 27. februar: Nominasjonsvalg for begge partier i Michigan
• 2. mars: Valgmøter for Republikanerne i Idaho og Missouri
• 3. mars: Nominasjonsvalg for Republikanerne i Washington D.C.
• 4. mars: Valgmøter for Republikanerne i North Dakota
• 5. mars: Supertirsdag! Nominasjonsvalg og valgmøter for begge partier i 17 delstater, blant dem California, Colorado, Massachusetts, Minnesota, North Carolina og Texas. Også valgmøter for Demokratene i Iowa.
• 12. mars: Nominasjonsvalg og valgmøter for begge partier i blant annet Georgia og Washington
• 19. mars: Nominasjonsvalg for begge partier i blant annet Arizona, Florida, Illinois og Ohio
• 23. mars: Nominasjonsvalg for begge partier i Louisiana og for Demokratene i Missouri
• 2. april: Nominasjonsvalg for begge partier i blant annet New York og Wisconsin
• 6. april: Nominasjonsvalg for Demokratene i Alaska, Hawaii og North Dakota
• 13. og 20. april: Valgmøter i Wyoming
• 21. og 28. april: Nominasjonsvalg i Puerto Rico
• 23. april: Nominasjonsvalg for begge partier i Pennsylvania
• 7. mai: Nominasjonsvalg for begge partier i Indiana
• 14. mai: Nominasjonsvalg for begge partier i blant annet Maryland
• 21. mai: Nominasjonsvalg for begge partier i Kentucky og Oregon
• 25. mai: Valgmøter for Demokratene i Idaho
• 4. juni: Nominasjonsvalg for begge partier i Montana og New Jersey og for Demokratene i Washington D.C.
• 15.-18- juli: Republikanernes landsmøte i Milwaukee i Wisconsin
• 19.-22- august: Demokratenes landsmøte i Chicago
• 5. november: Presidentvalg

Kilde: NTB

---

[ Biden: Demokratiet på spill med Trump som kandidat ]

[ USA-ekspert om Trumps hyllest av Orban: – Han beundrer «sterkmenn» ]

[ Haley vil stikke kjepper i hjulene til Trump: – USA driver ikke med kroninger ]