Verden

USA-ekspert: – De følger en «tenk hvis Trump dør»-strategi

Hilmar Mjelde tror verken Nikki Haley eller Ron DeSantis kan slå Donald Trump – om ikke noe helt spesielt skulle skje.

Nominasjonsprosessen forut for presidentvalget i USA gikk nylig i gang med republikanernes valgmøter i Iowa, der Trump vant overlegent foran DeSantis og Haley.

For republikanerne fortsetter racet med New Hampshire 23. januar, deretter følger South Carolina 24. februar. I en fersk episode av podkasten The News Agents sier tidligere BBC-korrespondent Jon Sopel at det er et ørlite håp for Nikki Haley.

– Jeg tror det fins en vei – som riktignok er smal og bratt – som leder til Haley-suksess. Vinner hun New Hampshire først, for så å gjøre «det umulige» med å i tillegg vinne South Carolina der hun tidligere var guvernør, så kan følelsen av uovervinnelighet rundt Donald Trump bli mindre, sier Sopel.

– Det kan bli hull i skjoldet hans. Spørsmål vil stilles. Og da vil plutselig ikke «kongen» Trump se så trygg ut på tronen sin likevel, tilføyer han.

Tidligere BBC-korrespondent Jon Sopel er nå programleder i podkasten The News Agents.

Spår storseier for Trump

Professor i statsvitenskap og USA-ekspert ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, avfeier imidlertid langt på vei muligheten Sopel snakker om.

– Det kan hende at Nikki Haley vinner i New Hampshire, men det kommer ikke til å bety noe. Trump kommer til å slå henne med en tosifret margin i South Carolina en måned senere, sier Mjelde til Dagsavisen.

– Det er viktig å forstå at om Haley vinner New Hampshire, så er det fordi partiuavhengige stemmer på henne, ikke republikanere. Velgermassen i South Carolina er langt mer republikansk og pro-Trump, fortsetter han.

Professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde.

USA-eksperten sier han tror 2024 blir 2000-valget om igjen.

– Som Trump vant George W. Bush i Iowa den gang, men gikk på en smell mot John McCain i New Hampshire. Men så knuste han McCain i South Carolina, forklarer Mjelde.

– Latterlig av Haley og DeSantis

Trump fikk 51 prosent av stemmene i Iowa, mens DeSantis og Haley fikk henholdsvis 21 og 19 prosent. I etterkant uttalte Haley følgende om kampen om å bli republikanernes presidentkandidat til valget 5. november:

– Jeg kan trygt si at dette nå er et race mellom to personer.

Mjelde reagerer på uttalelsen fra den tidligere FN-ambassadøren.

– Det er en latterlig uttalelse av Haley. Like latterlig som at Ron DeSantis fortsetter valgkampen sin. Han floppet i Iowa, og hun vil bli mer og mer upopulær blant republikanerne fordi hun nå blir stemplet som anti-Trump-fløyens nye ansikt, spår USA-eksperten.

Foto: Andrew Harnik / AP / NTB

I realiteten følger både Haley og DeSantis en «tenk hvis Trump dør»-strategi, mener Mjelde.

– De tror det er en sjanse for at Trump kan forsvinne ut av valgkampen på grunn av tiltalene mot ham, eller noe annet dramatisk, forklarer den norske professoren.

Bush- og Cheney-parallell

Verken Haley eller DeSantis kommer til å ende opp som visepresident hvis Trump vender tilbake til maktens korridorer i Washington D.C. igjen, ifølge Mjelde. Haley uttalte selv fredag at hun ikke ønsker å være visepresident-kandidat.

– Haley er en George W. Bush/Mitt Romney-republikaner. Hun er mer moderat, tolerant og en utenrikspolitisk hauk. MAGA-verdenen forakter henne, og Donald Trump vil ikke våge å trosse grasroten, sier han.

«MAGA»-bevegelsen har navnet etter forbokstavene i Donald Trumps slagord, «Make America Great Again».

Ekspresident Donald Trump med en av sine karakteristiske «MAGA»-capser.

Dessuten, poengterer Mjelde, så har Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon varslet bråk hvis Trump vil ha Haley som sin nummer to.

– Det vil bli en stor kamp innad i Det republikanske partiet hvis Trump gjør det, sier Bannon, ifølge The Hill og flere andre medier.

– Blir hun visepresident, vil hun prøve å være det Dick Cheney var under Bush, tilføyer Bannon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Dick Cheney var visepresident under Bush i perioden 2001 til 2009, og er av flere eksperter blitt kalt den mektigste visepresidenten i USAs historie. I åtteårsperioden mente Bush-kritikere at det egentlig var Cheney som tok avgjørelsene, ifølge blant andre The Guardian.

FILE - President George W. Bush, right, with Vice President Dick Cheney at his side, speaks during a meeting with congressional leaders in the White House Oval Office on Sept. 18, 2002. A new CNN Films documentary explores the role of the U.S. vice presidency, which in modern times has emerged into a more powerful position. Still, the film notes that  a veep’s duties are all up to the president. (AP Photo/Doug Mills, File)

– Det republikanske racet er over

I The News Agents-episoden der programleder Jon Sopel snakker om Nikki Haleys muligheter, er Joe Walsh gjest. Den tidligere kongressrepresentanten og Tea Party-aktivisten Walsh stilte til valg – og tapte – mot Donald Trump i republikanernes nominasjonskamp i 2020.

Han ble valgt inn i Representantenes hus fra Illinois i den konservative Tea Party-bølgen i 2010, men tapte plassen igjen to år senere. Walsh er kjent for en rekke ytterliggående uttalelser om muslimer og andre minoriteter, og sa før valget i 2016 at han ville gripe til våpen om Trump tapte, ifølge NTB.

Siden gikk han imidlertid lei av Trump. Han ga sin støtte til Joe Biden og stemte på Biden i 2020. Walsh deler Mjeldes syn om at Haley og DeSantis har få muligheter til å faktisk slå Trump.

– Det republikanske racet er over. Jeg er ingen tilhenger av Donald Trump, og mener han er en eksistensiell trussel mot demokratiet vårt. Men Det republikanske partiet er Trumps. Ingen kan konkurrere mot ham, sier Walsh.

Republican presidential candidate former Rep. Joe Walsh, R-Ill., listens to a question during a campaign event at Riley's Cafe, Wednesday, Jan. 29, 2020, in Cedar Rapids, Iowa. (AP Photo/Matt Rourke)

Han mener Trump håper Haley og DeSantis trekker seg raskest mulig, slik at ekspresidenten kan bruke kreftene sine på sittende president Joe Biden.

– Dette kommer til å bli Trump mot Biden. Og Trump har en ganske god vinnersjanse, mener Walsh.

Les også: Tidligere Nato-sjef om Putins krig: – En veldig farlig tid

Mer fra Dagsavisen