Kommentar

Den eneste som er sterk nok

Donald Trump var i det smørblide hjørnet da det var klart at han hadde sikret seg 51 prosent av stemmene i Republikanernes nominasjonsvalg i Iowa. Valgdeltakelsen var så lav at han trengte ikke mer enn godt ti tusen stemmer for å ydmyke sine motstandere.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Få vil karakterisere Donald Trump som et sjarmtroll, men seieren var så overveldende at han kunne koste på seg noen godord, selv til sine motstandere i nominasjonskampen.

Ser vi tre år tilbake er kontrastene store. Donald Trump var alt annet enn sjarmfull i januar 2021. Han var som en illsint okse over at Joseph Biden ble innsatt som USAs 46. president 20. januar. Ukene før presidentinnsettelsen var noen av de mest dramatiske i amerikansk politisk historie. Donald Trump fikk overbevist mange av sine velgere og støttespillere om at Biden og demokratene hadde stjålet valget. Stormingen av Capitol Hill 6. januar skapte frykt verden over for at det amerikanske demokratiet var i ferd med å kollapse.

Opprøret lyktes ikke, og Joseph Biden kunne holde sin første tale som president. Han hadde følgende budskap: «La oss begynne på nytt. Høre på hverandre. Se hverandre. Respektere hverandre».

Den sittende presidentens ønske er på ingen måte blitt oppfylt. Etter Iowa er det verdt nok en gang å reflektere over hvordan Trump mot alle odds igjen kunne komme inn i den politiske manesjen og dra USA i en enda mer polarisert retning.

Etter Iowa er det verdt nok en gang å reflektere over hvordan Trump mot alle odds igjen kunne komme inn i den politiske manesjen og dra USA i en enda mer polarisert retning.

Min refleksjon drar meg fem år tilbake. Jeg var opptatt av å finne ut hvorfor så mange troende mennesker også i Norge var betatt av Donald Trump. Et av stedene jeg besøkte var Karmøy. Den godt befolkede øya sør for Haugesund er med sine vel 50 bedehus et interessant område for å finne ut hvordan religion former politikken og vise versa.

Særlig inntrykk gjorde et møte med en aldrende og troende mann. Jeg vet ikke om han fortsatt er i live, men nå i etterkant kan vi fastslå at det var en voldsom livskraft i ordene han formulerte. Med sin lavmælte stemme fastslo han at «Donald Trump er den eneste som er sterk nok til å utfordre den liberale eliten».

Karmøybuens ord var nok ikke hans egne, men jeg mener det er en nøkkelsetning for å forstå Trump-magien i USA, også i 2024. Evangelikale velgeres oppfatning om at Trump er alene om å ha den nødvendige styrke har vært helt avgjørende for at han også vinner nominasjonsvalget i Iowa med så klar margin. Denne delstaten med vel tre millioner velgere er godt befolket med evangelikale. I politisk sammenheng har de noen verdifulle egenskaper som Donald Trump kan spille på. De er trofaste, og møter opp ved urnene selv om det er iskaldt utendørs. Dessuten har de en grunnleggende mistillit til den liberale eliten i Washington, symbolisert ved Barack Obama, Hillary Clinton og Joseph Biden.

Denne velgergruppen er klare i sin oppfatning av at maktpyramiden må rives ned bit for bit. Rivningssjefen de stoler på er Donald Trump. Om han evner å bygge opp igjen noe nytt, er det kanskje ikke så mange av hans velgere som tenker på. De sitter sin lit til at budskapet på dollarsedlene fortsatt gjelder. Om Donald Trump innerst i hjerteroten står for «In God we trust» ser ikke ut til å være så vesentlig for de som stemmer på han. Det er tilstrekkelig for dem at Vårherre har gitt Trump den nødvendige styrke til å bringe landet tilbake til det det en gang var.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen