Verden

Tordner mot Putins «galskap»: – Flere kriger i horisonten

Kreml og Vladimir Putins oppførsel gjør at verden går usikkerhet i møte, mener Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. – Han har store problemer, kvitterer Putins talsmann.

Zelenskyj anklager Russlands president Vladimir Putin for «galskap», og advarer nå om ytterligere kriger i verden.

– På grunn av galskapen til det russiske lederskapet, står alle nasjoner i verden nå overfor en periode med usikkerhet og uvisshet, sier den Ukrainske presidenten, ifølge tyske Bild.

Han sier det blir stadig tydeligere at flere kriger kan være i horisonten, og ber verdenssamfunnet om å støtte ukrainernes kamp.

– Vi og verden har styrken til å stoppe det som skjer. Til å bevare det normale liv. Denne styrken må brukes til å stoppe Russland, forklarer Zelenskyj.

Ukrainian President Volodymyr Zelensky addresses Ukrainian students during a meeting in Kyiv on January 22, 2024. (Photo by Sergei SUPINSKY / AFP)

Peskov: – Zelenskyj vil ikke stoppe det

Dmitrij Peskov, talsmann for Kreml og Vladimir Putin, sier til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass at Zelenskyjs krav på det Kreml mener er russiske områder «er et forsøk på å kamuflere problemene til Kyiv-regimet og presidenten».

– Zelenskyj har virkelig store problemer. Han burde ha innsett hva som må til for å stoppe alt dette, men det vil han ikke, sier Peskov, uten å utdype mer.

Kremlin spokesman Dmitry Peskov looks on during a visit of CIS heads of state to the Catherine Palace at the Tsarskoye Selo State Museum and Reserve in Saint Petersburg, Russia December 26, 2023. Sputnik/Alexei Danichev/Kremlin via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY.

Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš har uttalt i et intervju med Financial Times at Vesten «må legge en langsiktig plan for å ‘begrense’ Russland og Vladimir Putin».

Kariņš, som har lansert seg selv som kandidat til å bli generalsekretær i Nato etter Jens Stoltenberg, spår at Russland og president Putin vil «søke nye mål» – uavhengig av hvordan krigen i Ukraina ender.

– Det er veldig viktig for Nato at vi jobber med en langsiktig strategi for hvordan vi kan begrense Russland, sa han til avisen.

Latvias utenriksminister Krisjanis Karins kjemper for å få toppjobben i Nato. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

– Russlands ambisjoner stopper ikke med Ukraina

Latvia, Estland og Litauen har drastisk økt sine respektive forsvarsbudsjetter etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Kariņš spår at Russland vil «oppføre seg provoserende» mot sine naboland også etter krigen i Ukraina, og at russerne «fortsatt vil være en trussel». Nato må derfor avskrekke en slik oppførsel, mener latvieren.

Jørgen Meedom Staun er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet. Han har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hovedfelt. Staun deler latvierens bekymring.

– Jeg er helt enig i at Russlands ambisjoner ikke stopper med Ukraina, sa Staun til Dagsavisen om Kariņš utspill .

Jørgen Meedom Staun er lektor i international politik hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.

– Imperialismen som den politiske og militære eliten i Russland legger for dagen med Ukraina – for eksempel med påstanden om at Ukraina ikke er en «ekte nasjon», men en kunstig og konstruert stat som vil ha det best under Russlands beskyttende vinger – har vi også sett med Kasakhstan og de baltiske statene. Til og med også med Finland, la Staun til.

Tidligere Nato-sjef Lord George Robertson advarte nylig mot konsekvensene hvis Ukraina taper krigen mot Russland.

– Hvis Ukraina taper, hvis vi taper … Da vil verdensordenen bli skrevet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. Og det vil gjøre verden til et veldig, veldig ukomfortabelt sted for mine barnebarn i framtiden, sa briten.

Les også: Sanna Marin tordner: – Vi må bli kvitt Putin

---

Fakta om Vladimir Putin

  • Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
  • Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
  • Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
  • Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
  • I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
  • I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
  • 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene. I desember 2023 bekreftet han at han stiller til gjenvalg i mars 2024.
  • 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
  • Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

(Kilder: NTB, AFP)

In this pool photograph distributed by Russian state owned agency Sputnik, Russia's President Vladimir Putin attends a forum for family values in Moscow on January 23, 2024. (Photo by Sergei KARPUKHIN / POOL / AFP)

---

Nyeste fra Dagsavisen.no: