Landingsplassen og innflygingen vil ramme mange naboer, som frykter støy og mye trafikk.
For stadig flere naboer har reagert kraftig på helikopterlandingsplassen som nå bygges rett på vestsiden av Rikshospitalet i Oslo, tett ved Sognsvannsbekken og det populære friområdet Gaustadskogen. Landingsplassen blir også svært nærme en rekke naboer som vil få helikoptrene rett over sine hus og hager.
Rett overfor Ring 3, i en stikkvei inn fra Slemdalsveien viser styreleder i Ris Vel Mathilde Fasting vei inn til anleggsområdet, som er sperret av med høye gjerder. På andre siden av gjerdet er anleggsmaskinene godt i gang med arbeidet.
– Her går den mye brukte turveien som leder opp mot Sognsvann. Vi er redd den blir ødelagt når plattformen er klar, sier hun og peker rundt i området.
– Det er bare en del av det hele. Mest frykter vi støyen som vi som bor i området må leve med, sier hun.
Ris Vel har i mange år vært engasjert i saken om den tidsbegrensede helikopterplattform, som er uttrykket Oslo universitetssykehus bruker, og frykter at nærmiljøet deres blir rasert om helikopterplattformen blir realisert som planlagt.
– Selv bor jeg litt lenger opp, men støyen fra helikoptrene er plagsom. For de som bor nærmere vil den bli enda mer plagsom. Dette er et monsterprosjekt som aldri burde vært satt i gang, sier hun.
– Vi kjemper videre og vurderer alternativer for å stanse planene, fortsetter hun.
Føler seg ignorert
Enhetsleder Jon Erik Reite Bang i Plan og bygningsetaten (PBE) sier at de har forståelse for at beboere i området opplever helikopterplattformen som uheldig med tanke på støy.
– Det stemmer at det har kommet inn mange nabomerknader og klager knyttet til rammesøknad og rammetillatelse for den midlertidige helikopterplattformen. Plan- og bygningsetaten har derfor krevd en uavhengig kontroll av lyd og vibrasjoner på bakgrunn av opplysninger fra naboene. I tillegg er det i rammetillatelsen stilt en rekke vilkår som blant annet knyttes til avbøtende tiltak mot støypåvirkningen fra aktiviteter på landingsplattformen, sier han.
Utover dette er det utbyggingsprosjektet som er ansvarlig for at tiltaket oppfyller tekniske krav, ifølge PBE.
– Vi har sendt klagene videre til Statsforvalteren til endelig avgjørelse, sier han.
Men PBE anbefaler at klagene ikke tas til følge.
– Vi føler at vi ikke blir hørt. Vi føler at vi som nærmeste naboer til helikopterplattformen rett og slett blir neglisjert, sier styrelederen i Ris Vel, Mathilde Fasting til Dagsavisen.
– Jeg får stadig henvendelser fra fortvilede medlemmer som sier at utbyggerne ikke tar hensyn til dem, sier hun.
Vi føler at vi ikke blir hørt. Vi føler at vi som nærmeste naboer til helikopterplattformen rett og slett blir neglisjert.
Mathilde Fasting, styreleder Ris Vel
– Akkurat nå er det konkret støyproblemene som opptar oss. Men vi er også opptatt av at de trygge atkomstene til friluftsområdene vi har i dag blir ødelagt, sier hun.
Les også: Lot seg ikke berolige av testlanding: – Jeg er fortsatt veldig bekymret
Varsler ny høring
Det kan bli søksmål fra naboene mot kommunen dersom byrådet og PBE ikke setter ned foten, og nestleder av Helse- og sosialutvalget i bystyret, Siavash Mobasheri (Rødt), sier til Dagsavisen at det kan bli aktuelt med en ny høring i bystyret.
I utgangspunktet ønsket OUS å legge helikopterplattformen rett i nærheten av nyfødtintensiven, og Plan og bygningsetaten ga OUS rammetillatelse til bygging av H0-alternativet, rett ved intensiven.
Det medførte massive protester fra både leger, sykepleier, naboer og ikke minst pårørende til barna på nyfødtintensiven var imot.
I slutten av november 2022 innkalte Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre til høring i Oslo rådhus, hvor blant annet pårørende kom en med sterke skildringer om hva støyt gjør for barna.
Først ble H0-alternativet vraket. Nå er det også store protester mot H4-alternativet. Hvor mener dere helikopterplattformen, som er en nødvendighet ved et så stort sykehus som Rikshospitalet bør ligge?
– Det er ikke vi de rette til å svare på, og er heller ikke noe som er blitt diskutert i vellet, sier styrelederen.
2.000 flybevegelser
I høringen innrømmet OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth at arbeidet med plattformen var for dårlig utredet, og sa at de ville se på andre alternativer.
Det utredes nå en alternativ plassering lenger nord på Rikshospitalet, sa Bjørnbeth under høringen, og påpekte at helikoptertransport er et livreddende tiltak for akutt og kritisk syke/skadde pasienter.
– Jeg regner med at vi vil sende inn en ny søknad på alternativ H4, sa han under høringen.
Rikshospitalet, har per i dag konsesjon til 1.200 flybevegelser per år. Basert på tidligere statistikk forventes det ca. 38 flybevegelser per uke, totalt 2.000 per år fremskrevet til 2032.
«Landingsfrekvens på sykehus er avhengig av forhold utenfor søkers kontroll og er derfor noe usikre. Plassen skal være åpen for trafikk 24 timer i døgnet/365 dager i året. Aktuelle helikoptertyper er de som til enhver tid er i tjeneste i for Luftambulansetjenesten HF og AW101», skriver OUS i sin konsesjonssøknad til Luftfartstilsynet, for å drive landingsplassen ved Rikshospitalet fram til 2032.
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
Protester
Det er dette alternativet som det nå protesteres mot.
– Ifølge Plan – og bygningsloven skal det utføres risiko- og sårbarhetsanalyser for områder i forbindelse med byggeprosjekter. Nabolaget er ikke inntatt i det hele tatt, selv om naboene har bedt om å få utført risiko- og sårbarhetsanalyse for småbarnsområdet. Rambøll og OUS har kun utført dette for selve sykehusdriften, og det er noe av bakgrunnen for at helikoptertrafikken ikke lenger skal gå over nyfødtavdelingen. Nabolaget derimot, tas ikke hensyn til overhodet, selv om det bor over 3.000 barn der, sier Mathilde Fasting.
– Det ble klaget på rammetillatelsen til H4, og i avslaget på klagen, forsøkte PBE å frata nabolaget rettslig klageinteresse. Dette er selvfølgelig ikke riktig, da nabolaget har mottatt nabovarsel og har en direkte og konkret interesse i utfallet i saken, sier hun.
Les også: OUS: Innrømmer dårlig arbeid med helikopterplattform-søknaden
Lang rekke av klager
Rekken av klager til Plan og Bygningsetaten (PBE) viser at mange ikke ønsker den midlertidige helikopterplattformen, som allerede er under bygging.
«Rikshospitalet, og omgivelsene med mange beboere, også i noen avstand fra plattformen, vil plages av støy og rotorvind. Grøntområdet Gaustadskogen, med viktig turvei til Marka og mye ferdsel av folk og dyr, blir utsatt for rotorvind. Fordi det ikke kan forutsies når helikopteret AW 101 kommer, må området stenges for ferdsel av sikkerhetshensyn. Skogen blir skadet. Friluftssykehuset må rives. Naturområder som brukes av pasienter ved Rikshospitalet ødelegges», skriver en nabo i sin klage til PBE.
«Jeg mener at rammetillatelsen er i strid med plan- og bygningsloven, og at den må omgjøres eller påklages. Det er ikke forståelig hvordan Plan- og Bygningsetaten kan godkjenne denne helikopterplassen som «midlertidig», når den i så stor grad vil påvirke natur OG naboer over et så stort område. Uten at det virker være foretatt helhetlige analyser og risikovurderinger av utbyggingen, skriver en annen i sin klage til PBE.
De er langt ifra alene. Totalt har det kommet inn 44 klager fra naboer som er berørt av landingsplassen.
PBE ga tiltakshaver, som er Oslo universitetssykehus igangsettingstillatelse del 2, i begynnelsen av mars i år.
«Søknaden omfatter etablering av tidsbegrenset helikopterlandingsplass nordvest på Rikshospitalet sin eiendom i Sognsvannsveien 10, bydel Nordre Aker. Helikopterlandingsplassen etableres elevert med gangbru og tilhørende heis- og trappetårn med tekniske anlegg. Høyden vil være om lag 35 til 36 meter over eksisterende bakkenivå. Tiltaket medfører og etablering av tanker og pumpehus for drivstoff. Som følger av plattformen blir eksisterende vei justert. Videre presiserer ansvarlig søker at den tidsbegrensede plattformen skal betjene både redningshelikoptre (AW101 SAR Queen) og vanlige luftambulansehelikoptre fram til permanent landingsplass står ferdig.»
Les også: Sykehusets helikopterplaner ga hakeslepp: Nå håper Oslo-politikere på nye svar
Kasteball
– Hele saken ser ut til å ha blitt en kasteball mellom stat og kommune. Det er uforsvarlig når vi snakker om en flyplass med tett trafikk, flybensin, fare for brann, naboer, et sykehus med sårbare pasienter og mange ansatte, skolevei og sårbar natur, sier Rødts gruppeleder i Oslo bystyre, Siavash Mobasheri til Dagsavisen.
Opprettelsen av helikopterlandingsplassen er ikke konsekvensutredet, og det har ikke vært noen medvirkning fra berørte parter. Det blir hvert fall jeg skremt av.
— Siavash Mobasheri (Rødt)
– Her er det mye som kan gå galt, mange potensielle konflikter. Opprettelsen av helikopterlandingsplassen er ikke konsekvensutredet, og det har ikke vært noen medvirkning fra berørte parter. Det blir hvert fall jeg skremt av, sier Rødt-politikeren.
Han har sendt flere spørsmål til byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) om helikopterplattformen på Rikshospitalet.
– På bakgrunn av disse sakene, alle klagene og en rekke henvendelser fra innbyggere, organisasjoner og velforeninger har jeg sendt inn skriftlige spørsmål til byråden, sier Mobasheri.
Men han er langt ifra fornøyd med svarene han fikk.
– James Stove Lorentzen, vil ikke ta ansvar og er helt tydelig på at dette ikke er Oslo kommunes ansvar. Dette er direkte feil, for helikopterlandingsplassen er ikke en del av den statlige reguleringsplanen for Nye Rikshospitalet som regjeringen har påtvunget Oslo. Jeg reagerer kraftig på svarene fra byråden. Han unnlater å ta ansvar og svare på våre politiske spørsmål. Og svarene fra PBE var heller ikke betryggende, tordner Siavash Mobasheri.
– Resultatet er at naboene er overlatt til seg selv. De protesterer iherdig både på planen og prosessen. Det er sendt inn hundrevis av merknader og klager, men ingen plukker dem opp og later i praksis til å være fratatt en ansvarlig myndighet å henvende seg til, sier han.
Dagsavisen har forelagt byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen kritikken fra Siavash Mobasheri, og han svarer kort om saken.
– Plan- og bygningsetaten behandler disse klagene på vanlig måte. Klagene på vedtaket er sendt Statsforvalteren i henhold til vanlige prosedyrer, og det er Statsforvalteren som avgjør dette, skriver byråden i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Overlege: – Det er bare barn det dreier seg om, da er det ikke så viktig
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
