Verden

Putins «trilemma»: – Han har ikke sjonglert det særlig godt

Krigen i Ukraina har betydelige konsekvenser for utviklingen i Russlands økonomi. Det gir president Vladimir Putin krevende utfordringer, mener eksperter.

Russland bruker så mye penger på krigen i Ukraina at resten av russisk økonomi blir tappet, sier Alexandra Prokopenko til nettstedet Business Insider.

Hun er analytiker i Carnegie Endowment for International Peace, og har tidligere jobbet for den russiske sentralbanken.

– Dreiningen mot en militarisert økonomi truer sosiale og utviklingsmessige behov i Russland, forklarer Prokopenko til nettstedet.

Pest, kolera og én til

Dagsavisen omtalte i høst at 10,8 billioner rubler, tilsvarende over 1200 milliarder norske kroner, går til Russlands forsvar i år. Det er en økning på nesten 70 prosent fra 2023.

Men pengebruken har sin pris, bokstavelig talt. Prokopenko mener Russlands president må løse det hun kaller et «trilemma».

Et trilemma fungerer på samme måte som et dilemma, men der dilemmaet opererer med at man må velge mellom to mulige dårlige utfall – som for eksempel «pest eller kolera» – så opererer trilemmaet med tre dårlige utfall, ifølge Store norske leksikon.

– Vladimir Putin har en tresidig utfordring: For det første må han finansiere krigen i Ukraina, for det andre må han opprettholde levestandarden hos eget folk og for det tredje må han ivareta makroøkonomisk stabilitet, sier Prokopenko.

– For å løse det første og det andre, så vil det kreve økt pengebruk. Dét vil blåse opp inflasjonen og dermed forhindre oppnåelsen av det tredje, legger hun til.

In this pool photograph distributed by Russian state agency Sputnik, Russia's President Vladimir Putin attends a Christmas mass at the church of the Novo-Ogaryovo state residence outside Moscow on January 7, 2024. (Photo by Gavriil GRIGOROV / POOL / AFP)

Tror inflasjonen i Russland vil øke ytterligere

Sjefforsker Cecilie Sendstad hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier til Dagsavisen at hun deler den russiske analytikerens synspunkter.

Sendstad forklarer at det russiske militæret prioriteres på bekostning av andre samfunnssektorer.

– For første gang i postsovjetisk tid, er forsvarsbudsjettet nå høyere enn de sosiale utgiftene. Men – de sosiale utgiftene øker også! Det føderale budsjettet er ikke i balanse, og underskuddet dekkes ved å tappe av velferdsfondet og kreve ekstraordinære skatteinnbetalinger fra de lønnsomme delene av russisk økonomi – spesielt olje og gass, sier FFI-forskeren.

FFI-forsker Cecilie Sendstad følger Russlands makro- og forsvarsøkonomi tett.

Sendstad, som følger utviklingen i Russlands makro- og forsvarsøkonomi tett, pekte i oktober på at den russiske økonomien har fått seg en kraftig smell – til tross for at sanksjonene mot landet ikke har rammet økonomien like hardt som det Vesten hadde håpet på.

– I likhet med i oktober, er arbeidsledigheten fortsatt veldig lav, og privat næringsliv har utfordringer med å rekruttere nok personell. Dette som følge av at forsvarsindustrien ansetter så mange. Det har gjort at lønningene økes, og inflasjonen følger etter. Sentralbanken har økt renten i flere runder i høst for å prøve å få bukt med inflasjonen, uten at dette har lykkes i nevneverdig grad. Forventningene er faktisk at inflasjonen vil fortsette å øke, sier FFI-forskeren.

Putin og Kremls sjonglering

Akkurat nå kan man likevel si at folks levestandard i Russland opprettholdes, poengterer hun.

– De er i jobb, og har høy lønnsvekst. Men den makroøkonomiske utviklingen er ikke stabil.

A woman shows an updated version of 100-rubles banknote during the official presentation in Moscow on June 30, 2022. (Photo by Natalia KOLESNIKOVA / AFP)

Omfordelingen av ressurser vekk fra privat sektor – både i form av at den skattlegges for å finansiere det offentlige forbruket, og at personell ansettes i forsvarsindustri fremfor privat næringsliv – gjør at den økonomiske veksten svekkes på lengre sikt.

– Dette fordi det ikke blir nok investeringer og evne til innovasjon i den produktive næringen. I tillegg bruker Russland opp velferdsfondet og finansierer overforbruket ved å ta opp statsgjeld, sier FFI-forskeren.

Akkurat nå har ikke Putin og Kreml sjonglert «trilemmaet» særlig godt, mener Sendstad.

– De forsøker å få til alle tre tingene samtidig. Men på et eller annet tidspunkt så vil dette ta slutt. Den makroøkonomiske ustabiliteten skaper ikke god grobunn for investeringsvirksomhet, og dermed heller ikke for fremtidige skatteinntekter. Alle trendene vi så i oktober, har egentlig blitt forsterket og bekreftet, sier hun.

Har du sett denne? Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er ikke sunt

Les også: Advarer mot Putin: – Russland stopper ikke med Ukraina

Mer fra Dagsavisen