– Jeg er bekymret, men jeg er ikke redd. Det er en forskjell. Når du er bekymret kan du finne løsninger, sier Adeline Abimnwi Awemo til den tyske kringkasteren DW.
Hun er travelt opptatt med å drive valgkamp i byen Cottbus i delstaten Brandenburg, øst i Tyskland. Søndag er det tid for delstatsvalg her, og det er knyttet stor spenning til hvem som går seirende ut. Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har to brakvalg bak seg i to andre delstatsvalg øst i landet i september.
Målingene kan tyde på at det går mot nok en jubelkveld for dem.
Blant alle valgkampplakatene som henger rundt i Brandenburg, er det flere med bilde av en smilende, svart kvinne; Awemo. Teksten på plakatene er «Miteinander», som betyr «sammen», eller «med hverandre». Ikke alle vil lytte til henne. I juli skal Awemo ha blitt utsatt for rasisme mens hun hengte opp valgkampplakater. En kvinne skal ha gått fysisk til angrep da Awemo prøvde å starte en samtale, og politikeren ble brakt til sykehus med skader.
De siste årene har østtyske velgere i økende grad vendt seg til populistiske partier, deriblant AfD. I Brandenburg sier flere enn en av fire at de vil stemme på partiet, ifølge en nylig meningsmåling omtalt av DW. Awemo jobber hardt for å overbevise velgerne om hvorfor de bør stemme på hennes parti, kristendemokratene CDU, heller enn ytre høyre.
– AfDs popularitet er et spark bak for de etablerte partiene. Jeg er ikke enig med politikken til regjeringskoalisjonen og de etablerte partiene, sier en pensjonist til DW.
I Cottbus driver Awemo blant annet valgkamp et steinkast unna noen gamle betongblokker. I gamle Øst-Tyskland (DDR) var de hjem til leger, ingeniører og andre arbeidere. I dag huser de sosialhjelpsmottakere, pensjonister og flyktninger.
– Det var mange forventninger som ikke har blitt oppfylt ennå. I denne regionen er det også historien om utfasing av kull og usikkerheten om hva som vil skje, sier Awemo.
Les kommentar: Hvis EU-valget er en seier for det europeiske demokratiet, vil jeg helst slippe å se hvordan et nederlag ser ut (+)
– Rett og slett krise
Arven fra DDR-tida, forventninger som ikke har blitt innfridd og økonomiske utfordringer er blant de mange forklaringene når AfDs framgang i øst diskuteres.
AfDs resultat i delstatsvalgene i Thüringen og Sachsen i starten av september var det beste for et ytre høyre-parti i Tyskland i etterkrigstida.
– Det er rett og slett krise for Tyskland. AfD er så omstridt, og det setter Tyskland i et så dårlig lys internasjonalt, sier Tyskland-kjenner Astrid Sverresdotter Dypvik til Dagsavisen.
I Thüringen vant AfD valget, og de ble nest størst i Sachsen. Bare CDU var større der.
– Det høyner hele konfliktnivået i det tyske samfunnet, og det skaper et betydelig problem for den sittende regjeringen, sier Dypvik om AfDs resultat i de to delstatsvalgene.
– Nå ser det rett og slett ut til at AfD i Brandenburg har fått drahjelp av valgene i Sachsen og Thüringen, og de ligger an til å bli største parti og valgvinner. Det er vanlig at det største partiet tar initiativ til å danne regjering, men så langt vil ingen andre partier samarbeide med AfD, sier Dypvik, som blant annet har skrevet boka «Det mørke Tyskland. Ei reise blant høgreekstremistar».
Anette Homlong Storeide er forsker ved Holocaustsenteret og Falstadsenteret, og har spesialisering i tysk historie og politikk. Hun er spent før søndagens valg, og sier det blir interessant å se om det kommer en motmobilisering mot AfD i Brandenburg. Sosialdemokratene SPD har hatt makta i delstaten siden gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland i 1990. Det gjør at Brandenburg skiller seg fra de to andre, sier Storeide.
– SPD har alltid hatt det vanskelig i gamle Øst-Tyskland, fordi de i sin tid ikke gikk inn for gjenforening. Brandenburg har vært unntaket. Valget der er på en måte et valg mellom SPD og AfD. SPD sto mye svakere i Sachsen og Thüringen.
Les også: Advarer Harris: – Hun ser ut til å gjemme seg (+)
35 år etter murens fall
Fra periferien etter oppstarten i 2013, har AfD vokst seg større med tida. Det til tross for at de overvåkes av Tysklands sikkerhetstjeneste og på nasjonalt plan er regnet som «delvis ekstremistisk». AfDs delstatspartier i Sachsen og Thüringen er kategorisert som høyreekstremister.
AfD har i opposisjon jobbet for å blokkere demokratiske prosesser, gitt sin støtte til nynazistiske bevegelser og har stått for en aggressiv tone overfor minoriteter.
Tre fjerdedeler av tyskere har sagt at de mener AfD utgjør en trussel mot demokratiet, skriver The New York Times.
Likevel hanker de inn stemmer, og resultatene tidligere i september har fått flere til å stille spørsmål om hvordan et ekstremt ytre høyre-parti kan gjøre det så bra i etterkrigstidas Tyskland.
Et annet spørsmål er hvorfor fenomenet er så mye tydeligere og mer radikalt øst i landet, i det tidligere kommunistiske Øst-Tyskland, nesten 35 år etter Berlinmurens fall.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Fraflytting og nazisme
I boka si skriver Astrid Sverresdotter Dypvik at det er flere år siden eksperter sa at tyskere er immune mot tankegodset fra ytre høyre. Nå diskuteres det i stedet hvorfor Brandenburg og resten av Øst-Tyskland er så usedvanlig mottakelig for høyrepopulistiske budskap.
Så hva er forklaringen?
Ifølge Dypvik er det variert. Området rundt Berlin stemmer ganske likt som innbyggerne i hovedstaden. Der er det velstand og folk med godt betalte jobber. Men Brandenburg er en stor delstat.
– Litt lenger utenfor bor folk spredt, og det er de samme fraflyttingsproblemene som i resten av Tyskland. De har hatt mye problematikk knyttet til nynazisme og vold siden 90-tallet.
1990-tallet er et godt sted å starte for å forstå høyreekstremismen i øst, skriver tidsskriftet Foreign Policy. I 1990 ble Øst-Tyskland (DDR) og Vest-Tyskland (BRD) forent.
Etter år under sovjet-kommunistisk styre skulle befolkningen ut i en ny politisk virkelighet med både demokrati og markedskapitalisme. Fra et samfunn som i stor grad var ganske etnisk ensartet, endret mye seg. Flere forskere har forsøkt å finne svaret på hvordan landet har havnet der det har.
Noen av dem legger ansvar på Vest-Tyskland, og trekker blant annet fram:
- Kravene Øst-Tyskland måtte gå med på i gjenforeningen
- Vests behandling av befolkningen i øst
- Hva den økonomiske overgangen gjorde med mange østtyskere
- Arven etter år med diktatur
– AfD er Østs hevn på Vest, som får skylda for alle omveltningene etter 1990, sier sosiologen Detlev Claussen til Foreign Policy.
– Partiets folk er høyreekstremister, velgermassen bare delvis så, selv om også den virker likegyldig til anklager om nazisme, fortsetter han.
Les også: Lokalt ansatte på Vestbredden vil ikke lenger evakuere: – Vil beholde verdigheten sin (+)
Fra nazisme til kommunisme
Astrid Sverresdotter Dypvik sier det er mye diskusjon rundt nettopp når man bør starte letingen etter forklaringer på hvorfor mange av velgerne i øst vender seg mot AfD. De som vil trekke linjene lenger tilbake enn 90-tallet, argumenterer med at det skyldes en langvarig autoritær tradisjon.
– Selv om diktaturene de har levd under har vært forskjellige, er et fellestrekk en autoritær stat som sier hva folk skal gjøre. Samtidig er 90-tallet veldig viktig fordi Øst-Tyskland har hatt et langvarig økonomisk og strukturelt problem, som skyldes omstillinger etter at kommunismen forsvant. De har hatt økonomisk framgang, men mindre enn resten av Tyskland, og har opplevd stor fraflytting og en følelse av «her skjer det ingenting», sier Dypvik, og fortsetter:
– Det er en håpløshet som har bredt om seg som er viktig, og veldig typisk for steder som slutter høyt opp om ytre høyre. På 90-tallet var det en oppblomstring av nazisme og nynazisme i det tidligere DDR-området, som en protestkultur. Det er mange av de samme folkene og strukturene som gjør seg gjeldende nå.
Dypvik forteller en historie fra i fjor sommer om en skoleklasse fra Berlin som var på tur sør i Brandenburg. Flere av elevene hadde innvandrerbakgrunn, og på kvelden skal elevene fra Berlin ha blitt utsatt for rasisme. Berliner Zeitung skriver at høyreradikale sto bak.
Politisk motivert kriminalitet satte nye rekorder i Tyskland i 2023, ifølge en rapport. Myndighetene registrerte over 60.000 slike hendelser, drøyt 1000 flere enn i 2022. Ytre høyre-ekstremister sto for rundt 25.660 av disse, opp med 22,4 prosent fra året før.
Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har ytre høyre-ekstremister brukt de økonomiske omveltningene som fulgte, i politiske valgkamper og til mobilisering, ifølge rapporten fra den tyske sikkerhetstjenesten. Også antisemittiske lovbrudd gjorde et hopp: fra 33 til 492. Ytre venstre sto for 4,248 av de meldte hendelsene.
Les også: Raymond Johansen om Palestina: – Det er dehumanisering (+)
Skaper mistillit
All volden og hendelser som det skoleklassen fra Berlin opplevde i Brandenburg, skaper en enorm frykt og mistillit i befolkningen, sier Dypvik. Særlig fordi folk er usikre på om de kan få hjelp av politiet, eller ikke.
– Mennesker med etnisk bakgrunn som kan bli mål for voldsmobben fra ytre høyre, lever i konstant usikkerhet. Det blir ikke lettere, og det gjør omgang med samfunnet mye vanskeligere. Det blir mange hendelser, beskyldninger og mistillit sprer seg i befolkningen. Det er veldig skadelig.
– Hvorfor tror folk at de ikke får hjelp av politiet?
– I Brandenburg, og for så vidt i Sachsen også, oppfatter mange med innvandrerbakgrunn at politiet ikke nødvendigvis hjelper dem, eller at politiet flere ganger har mistet kontroll over situasjonen når ytre høyre-mobben tar til gatene. I Sachsen har det vært fremmedfiendtlige demonstrasjoner, vold og tilløp til vold, som politiet ikke har klart å kontrollere.
– Saken med skoleelevene fra Berlin skulle vært løst med at demonstrantene ble sendt hjem, og lov og orden gjenopprettet. I stedet måtte skoleelevene dra sin kos. Det er ikke egnet til å skape trygghet eller tillit.
– Er dette nytt?
– Fra 90-tallet ser vi det flere ganger flere steder. I Sachsen har det skjedd flere ganger siden 2015.
Les også: Ekspert: – Hvorfor skal Vladimir Putin høre på Vance og Trump? (+)
AfDs framvekst
2015 er et viktig årstall når man snakker om AfD og hvordan partiet har vokst seg større.
Innvandringskritikk har vært en rød tråd for partiet, særlig etter at rekordmange flyktninger og migranter kom til Tyskland i forbindelse med den såkalte flyktningkrisa i 2015. Daværende statsminister, kansler som det heter i Tyskland, Angela Merkel ble kjent for å åpne grensene og si: «Vi klarer det!», en tilnærming som høstet både støtte og kritikk.
Les også: Slik vil han gjenreise sosialdemokratiet: – Vi må ta kontroll over innvandringen
På spørsmål om betydningen av innvandring på AfDs vekst, trekker både Dypvik og Storeide linjer til 2015, og hvordan ytre høyre-partiet brukte det som skjedde. Mange av AfDs velgere oppgir også innvandring som viktige grunner til at de stemmer på dem.
– Samtidig er det viktig å vite at AfDs sterke posisjon har å gjøre med andre underliggende konflikter i det tyske samfunnet. Det handler blant annet om økonomi, tillit til storsamfunnet og om de store forskjellene mellom øst og vest, sier Dypvik.
Storeide viser også til koronapandemien, og de økonomiske og sosiale konsekvensene som særlig slo hardt ut i en del regioner i tidligere Øst-Tyskland.
– Grunnen til at AfD gjør det sterkt nå har med innvandringsspørsmålet å gjøre, men også en bredere økonomisk og sosial kontekst der folk i tidligere DDR føler seg som annenrangs borgere, at de ikke blir hørt, er usikre på framtida og at folk har mindre tillit til de etablerte institusjonene.
– AfD klarer å utnytte den generelle mistilliten og frykten som en god del borgere har, sier hun.
Les også: – Sosialdemokratene har hatt en ganske platt samfunnsanalyse (+)
Grensekontroll og «festning Europa»
Innvandring, integrering og flyktninger ses av tyske velgere som den mest presserende saken landet står overfor, ifølge valganalyseinstituttet Forschungsgruppe Wahlen. Bak følger energi og klima, mens AfD og ytre høyre er på tredjeplass. Deretter kommer pensjon og ulikhet.
Før delstatsvalgene i september tok den tyske regjeringen flere nye strenge grep om migrasjon. Det spekuleres på om målet delvis var å stikke kjepper i hjulene på AfD, og de nye reglene ble innført i kjølvannet av flere angrep og drap utført av mennesker som kom til Tyskland som asylsøkere. Debatten gikk om angrepene ville styrke ytre høyre-partiets oppslutning.
AfDs to ledere etterlyste i etterkant trygge grenser og «festning Europa», en stans i innvandring og «tilbakeføring» av afghanske migranter som allerede er i Tyskland.
Tysklands næringsminister, De grønnes Robert Habeck, sa i ettertid at Tyskland må kjempe mot islamisme, og at «det kan ikke være noen toleranse. Det er en morderisk ideologi som ikke har noe til felles med vårt demokrati».
Det ene drapet skjedde kort tid før EU-landene stemte i valget på nytt EU-parlament. Valget endte med at AfD ble nest størst i Tyskland, kun slått av kristendemokratene i CDU/CSU. Men AfD var den klare valgvinneren i alle de fem østlige delstatene.
Les også: – Sosialdemokrater kan gjøre mer med klimaspørsmålet
Stemmer på mer ekstreme partier
Forklaringen på AfDs framgang i øst er litt forskjellig fra delstat til delstat, sier Anette Homlong Storeide. Men en generell årsak nå er stor misnøye med den nåværende situasjonen, særlig økonomisk og sosialt. I kombinasjon med stor mistillit til det politiske systemet.
– Folk i Øst-Tyskland har mye større tendens til å ikke stole på at de etablerte partiene er i stand til å gi dem en bedre hverdag og bedre framtid. Da stemmer de på mer ekstreme partier. Ofte er det ikke tatt med i beregningen at den demokratiske tradisjonen ikke er like lang i denne regionen, som i Vest-Tyskland, sier Storeide.
Arbeidsledigheten er høyere i øst, helsetilbudet er dårligere utbygd, det er usikkerhet om helsetjenesten og skolene har ikke nok lærere. Flere av innbyggerne svarer at de er mer utilfreds med hverdagen.
Storeide tror også at det spiller inn at AfDs politikere både regionalt og lokalt er veldig synlige. «Borgerkontorer», der velgerne kan gå innom og snakke om problemene sine, er etablert i mange små landsbyer. Folk føler seg hørt.
Les også: Ytre høyre-partiet AfD nest størst i EU-valget i Tyskland
Mistilliten mot de etablerte partiene – sosialdemokratene SPD, kristendemokratene CDU og liberale FDP, har ikke bare gitt AfD en oppsving. Det nyetablerte partiet BSW har også hanket inn mange stemmer. Partiet plasseres på ytre venstre fløy, men er også kjent for antiinnvandrings-retorikken sin.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Jens Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
Vil skrive om historien
AfD har mange fellestrekk med andre ytre høyre-partier i Europa, men det er likevel noe spesielt med dem, sier Dypvik.
– De har en fraksjon som er ekstremistisk og hele tida prøver å reforhandle hva man skal mene om andre verdenskrig.
Et eksempel er før valget på nytt EU-parlament i sommer. Da sa AfDs toppkandidat Maximilian Krah i et intervju at ikke alle som var med i SS automatisk var kriminelle. SS, eller Schutzstaffel, var en paramilitær nazistisk gruppe som blant annet hadde en viktig rolle i Holocaust under andre verdenskrig. Utspillet gjorde at blant andre Marine Le Pen sa at det var uaktuelt for hennes franske ytre høyre-parti Nasjonal samling å samarbeide med AfD i EU-parlamentet. Også i Polen ble nasjonalkonservative politikere rasende på utspillet.
– Det høres kanskje bagatellmessig ut å plukke på «sånn var historien, sånn var den ikke». Men for ekstremistene handler det om at de ønsker en ny vurdering av Tysklands posisjon i verden. De mener at ved å ta skyld og ansvar for krigen, så opptrer ikke Tyskland som uavhengig stormakt. De ønsker et aggressivt selvhevdende Tyskland, sier Dypvik.
– Hvordan har AfD klart å overbevise tyske velgere?
– Tyskland er rammet av en rekke kriser samtidig. Det er økonomisk stagnasjon, og det står ikke bra til i bilindustrien, som er den viktigste eksportnæringen. Det er ikke ventet at det kommer til å snu, og det skaper krisestemning. Dårlige framtidsutsikter og frykt gjør at en del flokker seg rundt partiet som har enkle svar på alt, svarer Dypvik.
Hun forklarer at det også er mye frykt rundt krigen i Ukraina, i tillegg til at det har vært flere tilfeller den siste tida av terror utført av mennesker med det som omtales som migrasjonsbakgrunn.
– Det er sånt som vekker stor oppmerksomhet i gruppa av befolkninga som er skeptisk til innvandring og som er islamfiendtlig. Det mobiliserer dem sterkt.
Les også: Stor amerikansk fagforening dropper støtte til presidentkandidat
Mulig regjeringskrise
Søndagens valg omtales som et nøkkelvalg. Helt siden gjenforeningen i 1990 har samme parti vært med og styrt delstaten Brandenburg: Sosialdemokratene SPD. Nå svarer 23 prosent av velgerne at de vil stemme på dem, mens CDU får 18 prosent.
Nok en ytre høyre-seier der kan bidra til spekulasjonene om hvorvidt Tysklands regjering, som består av SPD, De grønne og fridemokratene FDP, vil klare å holde stand fram til neste nasjonale valg – ett år fram i tid.
Statsminister Olaf Scholz er under press, og ifølge målinger er han den minst populære regjeringssjefen siden gjenforeningen i 1990, ifølge Financial Times. Selve regjeringskoalisjonen har også nådd ett nytt bunnpunkt på målingene.
En diskusjon som går er hvorvidt SPD vil bytte ut lederen sin, og hvordan valgresultatet i Brandenburg kan spille inn på lederkabalen. Valgene i Thüringen og Sachsen tolkes som et uttrykk på å vise misnøye med både Scholz og regjeringen, men også hele det politiske systemet. Samtidig har Brandenburg hatt sterkere økonomisk vekst sammenlignet med de to andre.
Storeide sier valget særlig blir spennende for nettopp Scholz, og tror at mye framover er avhengig av søndagens resultat. I valgkampen i Brandenburg har delstatens populære ministerpresident Dietmar Woidke fra SPD, ikke villet stille opp sammen med Scholz.
– Det er et tegn på hvor problematisk en del av partiet mener at Scholz har blitt. Det er ganske oppsiktsvekkende at han blir sett som en som kan svekke mulighetene. Men Scholz er også AfDs hovedfiende, så det kan være for å ikke gi AfD vann på mølla. Å heller framstille delstatspartiet som et annet, mer fornuftig og handlekraftig parti enn det SPD for mange framstår som på føderalt nivå.
På valgkampplakatene rundt i Brandenburg prøver i alle fall AfD å koble lokalvalget med kritikk av Scholz og regjeringskoalisjonen. Søndag blir det klart om ytre høyre igjen kan juble.
