Ekspert om Russland: – Inntrykk av at de er litt desperate etter å få gjort noe

– Det vil være viktig for krigen om Ukraina får en betydelig seier i denne runden, eller ikke, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Med runden sikter han til tida fram til høstregnet starter. I fjor var det snakk om kamper i Sør-Ukraina, som også er tilfellet i år, fram til de første ukene i november. Men regnet kan komme før, eller det kan komme seinere. Når høstregnet kommer og bakken blir våt, legger det veldig begrensninger på operasjoner som kan føres, forklarer Bukkvoll.

Det er ikke noe gjennombrudd ved fronten ennå, men det er en noe større optimisme for at det kan bli et gjennombrudd, sier Bukkvoll.

Etter flere måneder med venting, dro Ukraina i juni i gang sin lenge varslede motoffensiv mot de russiske okkupasjonsstyrkene. Flere vestlige kommentatorer har ment at det har gått sakte framover. Ukraina har avfeid kritikk fra dem som mente at landet ikke har fått gode nok resultater raskt nok.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj løftet særlig fram styrker som han sa hadde stått for «svært, svært effektiv» handling overfor russiske styrker ved frontlinja i Øst- og Sør-Ukraina da han talte til nasjonen torsdag.

– Resultater er akkurat det Ukraina trenger nå fra alle, sa Zelenskyj i sin daglige videotale til nasjonen torsdag kveld.

[ Kan Ap bli størst likevel? Høyres ledelse krymper ]

Viktigere for Russland

Selv om gjennombrudd og framgang på slagmarken også vil være viktig for Ukraina, kan det likevel bety mer for Russland om den ukrainske motoffensiven skulle gå skeis, sier Bukkvoll.

– For Ukraina vil motivet for å fortsette være der uansett. Men hvis Ukraina får en større seier, vil flere i Moskva stille spørsmål ved hele foretaket.

Et av de store spørsmålene er hva som skal til for å snu den russiske opinionen. Bukkvoll tror det mest avgjørende det neste året er utholdenheten på russisk side, både militært og politisk. En mulighet er at russiske styrker ved hele eller deler av fronten bryter sammen. Det gikk også opp for den russiske eliten at det kan gå ille etter at Ukraina tok tilbake storbyen Kherson i fjor. Skulle det skje et «nytt Kherson», for eksempel at Ukraina klarer å bryte gjennom og ned mot Azovhavet, vil det forsterke trenden.

– Er det sannsynlig at Ukraina klarer det?

– Det skal mye til. Det har tatt veldig lang tid dette. Det snakkes om to eller tre russiske forsvarslinjer, og uansett er den linja Ukraina har kommet fram til nå den tøffeste, svarer Bukkvoll.

Han trekker fram et intervju med en ukrainsk offiser, som sa at hvis de klarte å ta byen Tokmak, som ligger i fylket Zaporizjzja, og gå videre derfra sørover, vil det ikke være mye som stopper dem.

[ Mener sykdommen hennes gjorde at folk ikke ville ansette henne ]

Betydning av presidentvalg

For Ukrainas del kan manglende seiere få en potensiell nedside hvis det ender med at vestlige land ikke lenger vil forsyne dem med like mye hjelp. Samtidig tror ikke Bukkvoll at det vil endre seg voldsomt. Men han ser framover mot 2024:

– Vi har det berømte presidentvalget i USA om ikke altfor lenge. Hvis det bygges opp en holdning om å ikke hjelpe Ukraina, vil det være skummelt for ukrainerne.

Enkelte republikanske politikere har i flere måneder sådd tvil om amerikansk støtte til Ukraina. USA har bidratt med milliarder, og har nylig også gitt grønt lys for å godkjenne F-16-fly til landet. Men både ekspresident Donald Trump og Florida-guvernør Ron DeSantis, som begge kniver om å bli republikanernes presidentkandidat i 2024, har kritisert støtten.

Trump har blant annet sagt at USA gir altfor mye penger til Ukraina-krigen, og har sagt at han selv kunne avsluttet krigen på 24 timer.

Torsdag kunngjorde utenriksminister Anthony Blinken en hjelpepakke på ytterligere en milliard dollar til Ukraina. Dagen før varslet USA at de vil forsyne Ukraina med ammunisjon som inneholder utarmet uran. Russland kalte planen en kriminell handling.

[ Dette frykter europeerne om Trump får makten ]

Minister-bytte og droner

I tillegg til utviklingen på slagmarken, har det skjedd en rekke andre viktige hendelser i Ukraina denne uka. Deriblant droneangrep, angrep mot havner som brukes for korneksport og endringer i den ukrainske regjeringen.

På tampen av forrige uke bekreftet Zelenskyj at han ville bytte ut forsvarsminister Oleksij Reznikov. Reznikov har hatt ansvar for et departement med en rekke anklager om korrupsjon rettet mot seg. Inn for Reznikov kommer Rustem Umerov, som onsdag ble godkjent som ny forsvarsminister.

Onsdag ble også minst 17 sivile ukrainere drept da en bombe slo ned på et marked i Kostjantynivka øst i Ukraina. Ifølge Ukraina var det en russisk rakett, og både EU og USA har fordømt angrepet. Russland har ikke kommentert det, men har tidligere flere ganger nektet for at de angriper sivile mål med vilje, skriver NTB.

Natt til torsdag meldte russiske medier at en ukrainsk drone var skutt ned nær Moskva og to ukrainske droner skutt ned nær byen Rostov. I Rostov, som ligger sørvest i Russland, nær Azovhavet, ligger også en viktig russisk militærbase. Ukrainske myndigheter har som politikk å ikke offentlig kommentere om de står bak angrep over grensa i Russland, skriver The New York Times. Men de har også oftere gått ut og forsvart slike angrep som nødvendige.

Selv før de siste angrepene sa en tidligere amerikansk militærtopp i Europa, Frederick B. Hodges, at angrepene inne i Russland sammen får en effekt. De kan skade økonomien, og øke spenningen innad i en russisk militærledelse som allerede har måttet håndtere opprør blant leiesoldatene i Wagner-gruppa og tilbakeslag i krigen.

– Du kan være trygg på at folk får kjeft. Det kommer til å være mye uro i kommandokjeden, sier Hodges i et intervju.

Russland kan måtte flytte på kampfly og annet materiell for å møte en økende ukrainsk trussel, sier han.

[ Leieboerforeningen: SV og Rødt får terningkast seks ]

Går etter kornet

Bare de siste dagene har flere russiske angrep rammet Odesa-regionen. I byen Izmail, som ligger ved bredden av Donau, ble en kornsilo, havneinfrastruktur og administrative bygninger ødelagt, sa regionens guvernør torsdag. Izmail har en av Ukrainas viktigste havner for korneksport.

Helt siden Russland trakk seg fra den såkalte kornavtalen med Ukraina, en avtale som sørget for trygg eksport av ukrainsk korn via Svartehavet, har Russland stått bak flere angrep mot havner sørvest i Ukraina.

Denne uka har Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan møtt Russlands president Vladimir Putin for å diskutere forlengelse av kornavtalen. Russland var klare på at de ikke vil fornye avtalen med mindre de får gjennomslag for sine krav. Til tross for at ingen ny avtale er på plass, har Ukraina trosset trusler om russiske angrep og sendt flere skip via en rute de selv har etablert.

Russland har på sin side lovet å forsyne flere afrikanske land med store mengder gratis korn, samt å gi Tyrkia korn på billigsalg for videreforedling der. Det skal etter planen skje i henhold til en avtale som også Qatar er med på, skriver NTB.

Ukraina har ofte blitt omtalt som Europas brødkurv eller kornkammer. Landet var før krigen en av verdens største korneksportører, men etter at Russland gikk til fullskala invasjon slet flere bønder med å bli kvitt kornet sitt på grunn av blokkerte havner. Der kom kornavtalen inn i bildet, og et mål med planen var å bidra til å stabilisere økende matpriser verden rundt og stagge sultkriser som truet millioner av mennesker, opplyste FN i fjor.

– Avtalen vil komme land på randen av konkurs og sårbare mennesker som sulter til gode, sa FNs generalsekretær António Guterres.

En rekke land i Midtøsten og Asia har importert store mengder hvete fra Ukraina, og 14 afrikanske land har vært avhengige av Ukrainas eksport for rundt halvparten av egen hvete. Før krigen fikk Somalia 90 prosent av hveten sin fra Russland og Ukraina, ifølge The Washington Post.

[ Hva er kornavtalen, og hvorfor er den så viktig? ]

– Krigføringsmål før matvaresikkerhet

Angrep mot havnene som eksporterer korn, er absolutt et problem, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det er en stor inntektskilde for Ukraina, men Bukkvoll trekker fram at det likevel ikke vil knekke den ukrainske økonomien. Nå står Vestlige støtte for en stor del av det ukrainske statsbudsjettet.

Korn-angrepene betyr nok mest for dem som skulle ha spist kornet, sier Bukkvoll.

– Russland må tenke litt på hvordan dette påvirker deres image i utviklingsland. Selv om mange afrikanske land har uttrykt felles opposisjon mot Vesten, er jeg sikker på at mange merker seg at Russland setter sine krigføringsmål før matvaresikkerheten for deres befolkning.

– Så hvorfor gjør Russland dette?

– Vi vet ikke helt sikkert. Det er selvfølgelig for å svekke ukrainsk økonomi, men jeg har inntrykk av de er litt desperate etter å få gjort noe. Det går ikke framover på noen områder i krigen. Russland har ikke engang kontroll over de områdene de påstår er en del av Russland. De klarte ikke knekke Ukraina ved å ødelegge energiinfrastrukturen i løpet av vinteren. De prøver stadig nye ting uten at det gir vesentlige resultater, svarer Bukkvoll.

[ Ekspert skvatt da han hørte Putin ]

Vrakrester av drone

– Vi har ingen informasjon som tyder på et tilsiktet angrep utført av Russland, og vi venter på utfallet av den pågående etterforskningen, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg da han besøkte EU-parlamentet torsdag.

Den siste uka har vrakrestene etter en drone i Nato-landet Romania fått stor oppmerksomhet. Romanias president har sagt at hvis det viser seg å stemme at vrakdelene er fra en russisk drone, vil det være et «utillatelig» brudd på Romanias suverenitet.

Vrakdelene undersøkes, men Stoltenberg mener at uansett utfall, er det lite som tyder på at Russland bevisst har prøvd å angripe et Nato-land. Et angrep på Romania, kan i siste instans utløse artikkel 5 i Nato-pakten. Den slår fast at et angrep på et av medlemslandene, er et angrep på alle.

Bukkvoll ved FFI sier at hvis det viser seg å være en russisk drone, tror han at det langt på vei vil bli forsøkt løst med diplomatiske midler.

– Selv om en slik drone skulle treffe i Romania, vet Vesten at Russland ikke planlegger å angripe Nato via Romania eller angripe Romania. Det man kan beskylde Russland for i en sånn situasjon er uforsiktighet, kanskje også bevisst, men alle vet at det ikke er starten på et angrep.

Helt siden invasjonen i februar i fjor har Nato stått overfor muligheten at krigen kan spre seg inn i et av medlemslandene. Det var tema i november i fjor da en rakett som Ukraina først hevdet var russisk, slo ned i en landsby i Polen, drøyt seks kilometer fra grensa til Ukraina. Det viste seg å være en ukrainsk luftvernrakett som kom på avveie.

Militærekspert Per Erik Solli ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) var tidlig sikker på at det ikke var Russland som sto bak raketten i Polen i fjor. Han sa da at han heller ikke kunne forestille seg hvorfor Russland skulle gjort noe slikt.

– Så langt i krigen har Russland voktet seg vel for å unngå at noen missiler, fly eller andre våpensystemer skulle treffe på utsiden av Ukraina. Det vil nok Russland være veldig påpasselige med også i framtida, sa Solli, som også la til at det definitivt ikke var i Russlands interesse å utvide den militære konflikten.

[ Ekspert om situasjonen for Ukrainas naboer: – Ikke risikofri ]

[ 500 dager etter invasjonen: – Krigen kan slutte på to vis ]