500 dager siden invasjonen: – Krigen kan slutte på to vis

Anklager om krigsforbrytelser, funn av massegraver, uro rundt atomkraftverk og nylig væpnet opprør blant leiesoldatene i den russiske Wagner-gruppa er bare noe av det som har skjedd siden Russland startet sin fullskala invasjon i fjor. Det nylige Wagner-opprøret er noe av det sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) trekker fram når han ser tilbake på de siste 500 dagene.

– Det som skjedde nettopp, er stort. Det førte ikke til en vesentlig endring i krigen eller regimeskifte i Moskva, og jeg tror heller ikke at det var meningen. Men som noen sa, det er første gang i Putins karriere at han har blitt avkledd som svak. Det kan ha betydning senere i krigen, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

– Krigen kan slutte på to vis, enten at Russland blir kastet ut militært, eller så svikter den politiske viljen i Moskva til å føre krigen videre. Det siste er det større sjanse for nå etter at Putin ble avslørt som så svak som han var i den situasjonen, mener han.

Dette er noen av de store hendelsene siden 24. februar 2022:

[ – Putins rivaler ser trolig allerede mot tronen ]

Invasjonen og dagene etter:

Torsdag 24. februar våknet mange til nyheten om at invasjonen var i gang, selv om flere har minnet om at det er en krig som har vart siden 2014. Da annekterte Russland Krym-halvøya, og prorussiske separatister tok kontroll i Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen øst i Ukraina.

Russland har møtt på flere problemer helt siden 24. februar. Stor ukrainsk motstand og utfordringer med logistikk ventet, og blant annet ble offensiven i den innledende fasen mot hovedstaden Kyiv feilslått. Ukraina slo hardt tilbake og har fått massiv våpenhjelp av Vesten.

– Faktum er at Russland ikke klarte å ta Kyiv, og ukrainerne klarte å forsvare den. Hadde de mistet Kyiv, ville det vært en helt annen situasjon, sier Bukkvoll.

Bortsett fra at Russland gikk til fullskala invasjon, er nettopp da den begynte å skjære seg i løpet av den første uka noe av det Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, trekker fram.

– Det var tydelig at det de prøvde på, ikke gikk. Det skar seg totalt, og det ble klart at dette maktet ikke Russland å gjennomføre på grunn av den ukrainske motstanden, sier Ydstebø til Dagsavisen.

– Det neste var da Russland valgte å avslutte operasjonen mot Kyiv og byene nordøst og konsentrere seg om Donbas. Da var det tydelig at Russland hadde gitt opp den totale ambisjonen som de gikk inn med.

[ Status etter seks måneder med krig: Tusenvis drept og millioner fordrevet ]

Beleiringen av Mariupol

Havnebyen Mariupol, som ligger i Donetsk sørøst i landet, ble utsatt for massiv bombing tidlig i invasjonen og nærmest tilintetgjort.

Tidlig i beleiringen av byen fortalte innbyggere om hvordan desperasjonen steg, at de ikke hadde lys, varme eller vann og at de begynte å gå tomme for mat. Russland ba innbyggere evakuere byen via en humanitær korridor, men ifølge beboere var det ikke stans i angrepene.

Røde Kors beskrev i mars situasjonen i byen som «apokalyptisk». 9. mars ble et sykehus bombet og minst fire personer drept. En rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) slo fast at Russland sto bak og at det dreide seg om en krigsforbrytelse.

Noen dager etter angrepet mot sykehuset ble et teater der flere hundre sivile hadde søkt tilflukt, bombet. Tallet på drepte har variert stort, med anslag mellom 12 og over 600. Russland nektet for at de hadde angrepet bygget, og hevdet at teateret var hovedkvarteret til Azov-regimentet, som var en ultranasjonalistisk milits som ble en integrert del av den ukrainske nasjonalgarden, skrev NTB.

Både sivile og ukrainske styrker søkte tilflukt i det gigantiske stålverket Azovstal i Mariupol, og det pågikk harde kamper i området. 20. mai 2022 fikk de gjenværende soldatene i stålverket ordre om å legge ned våpnene. Samme dag erklærte Russland full kontroll over Mariupol.

[ Marerittet i Mariupol: – Det er ingenting å vende tilbake til ]

Bildene fra Butsja

I starten av april 2022 rystet bildene fra Kyiv-forstaden Butsja verden. Da ukrainske soldater rykket inn i byen etter at de russiske styrkene trakk seg ut, fant de både massegraver og døde iført sivile klær i gatene. Flere av dem med hendene bundet bak ryggen. Bildene ble møtt med fordømmelse og flere europeiske statsledere gikk kraftig ut.

Det er krigsforbrytelser at sivile henrettes på denne måten, som disse bildene etter alle solemerker viser.

—  Statsminister Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

Russland hevdet at bildene i Butsja var arrangert av ukrainske styrker.

Sjefforsker Tor Bukkvoll sier at han ble overrasket over bildene, selv om mange har sagt at man ikke burde bli det.

– Det er kontraproduktivt. Russlands narrativ er at de går inn og frigjør den ukrainske befolkningen fra «nazistregimet» i Kyiv, og så er omtrent det første de gjør å massakrere sivile i Butsja og Irpin.

BBC skrev i juni i fjor at det hadde blitt funnet 290 sivile ofre, mange av dem kvinner, i Irpin.

Bukkvoll har sammen med flere kolleger nylig fått penger til å forske på vold i Russland. Hans oppgave er å prøve å forklare brutaliteten i den russiske krigføringen i Ukraina, forteller han.

– Det kan være at Butsja kan forklares med at krigen gikk så fullstendig annerledes enn Russland hadde regnet med, men det er noe av det vi skal se på.

– Særlig Butsja er viktig for å forklare både den ukrainske motstanden og den vestlige våpenhjelpen. Jeg tror det uansett ville vært ukrainsk motstand og Vesten ville gitt våpen, men det forsterket begge prosesser at Russland for fram på den måten som de gjorde i Butsja, sier Bukkvoll.

Butsja er heller ikke det eneste stedet det er funnet massegraver etter at russiske styrker ble fordrevet eller har trukket seg ut. Ved byen Izium ble det i september funnet en massegrav med flere enn 440 mennesker, ifølge ukrainsk politi.

Butsja, Mariupol og nå dessverre Izium … Russland etterlater seg død overalt. Og vi må svare.

—  Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj

[ Døde funnet i gatene: – Dette er krigens sanne ansikt ]

Kamper om Kherson og Kharkiv

Ukraina var på offensiven i Kherson fylke i Sør-Ukraina i mange måneder. Kherson er en av de fire regionene i Ukraina som ble annektert av Russland, og regionhovedstaden Kherson var den første store ukrainske byen som falt til russiske styrker etter invasjonen.

Men i november i fjor fikk det russiske forsvaret ordre om å trekke seg ut av Kherson by. Nyhetsbyrået Reuters omtalte det som russernes mest betydningsfulle tilbaketrekking til da i krigen, og skrev at det kunne være et vendepunkt.

I den samme ukrainske offensiven frigjorde Ukraina områder rundt Kharkiv, landets nest største by.

– Det er den mest vellykkede ukrainske motoffensiven så langt. De klarte å lure russerne og ta tilbake store områder på uhyre kort tid. Det var en gigantisk suksess for Ukraina, men samtidig kan den være litt skyld i at det har vært overdrevne forventninger til motoffensiven nå. Mange i Vesten har håpet at den motoffensiven som ble satt i gang i juni, på et eller annet vis skulle bli en gjentakelse av Kharkiv, sier Bukkvoll.

Ukrainas lenge varslede motoffensiv er nå i gang, men det har gått sakte framover så langt. Flere eksperter og kommentatorer har på forhånd advart om at det ikke kom til å bli så enkelt nå, som da Ukraina gjenerobret Kharkiv.

[ Tror Putin vil satse på å hale ut krigen ]

Opprør blant leiesoldater

Også kampene om Bakhmut raste i mange måneder. Det gikk fram og tilbake, men i mai i år erobret de russiske styrkene byen. Blant annet ble kampene ledet av Wagner-gruppa. Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin gikk gjentatte ganger ut mot det russiske militære lederskapet, og i mai truet han blant annet med å trekke soldatene sine ut av Bakhmut hvis de ikke fikk mer ammunisjon.

Få dager seinere gjorde Prigozjin kuvending og sa at de ble værende.

[ Bakhmut har blitt en stein i skoen til Putin. Det kan være til Ukrainas fordel, sier ekspert ]

Men i slutten av juni gjorde gruppa væpnet opprør. Det ble stanset etter få timer, etter en avtale framforhandlet av Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko. Leiesoldatene stanset dermed sin framrykning mot Moskva og startet tilbaketrekningen fra militærbaser sør i Russland.

Ifølge Wagner-sjef Prigozjin var målet med opprøret å styrte forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov. Det lyktes ikke.

– Han hadde nok aldri som formål å styrte Putin, men det var en vanvittig provokasjon overfor presidenten. Han måtte skjønne at det ville kle av Putin som mektig leder, men gjorde det likevel, sier sjefforsker Tor Bukkvoll om Prigozjin.

Palle Ydstebø ser på Wagner-opprøret som en intern russisk maktkamp, som får indirekte følger for krigføringen.

– Wagner, som på det meste var på rundt 50.000 soldater, var en av få russiske enheter som var i stand til å gjennomføre angrepsoperasjoner. Det svekker den russiske evnen på å reagere på den ukrainske offensiven som pågår nå.

[ Hva vil Wagner-uroen bety for Ukraina-krigen? ]

Bruer, atomkraftverk, demninger og lekkasjer

En rekke andre hendelser har satt sitt preg på krigen de siste 500 dagene. Blant dem er frykten rundt atomkraftverket i Zaporizjzja. Ukraina hevdet denne uka at russiske styrker har plassert sprengladninger ved det russiskokkuperte atomkraftverket. Russland har på sin side anklaget Ukraina for å planlegge et angrep mot kraftverket.

Bare i løpet av noen uker i fjor skjedde dette:

• 21. september: Ny russisk mobilisering ble kunngjort.
• 23. september: Annektering av fire russiskkontrollerte regioner.
• 26. september: Lekkasje i gassrørledningen Nord Stream i Østersjøen. Flere land har blitt anklaget for å stå bak.
• 8. oktober: Eksplosjon på Kertsjbroa over til Krym-halvøya.

Men også de siste månedene har det skjedd mye, deriblant droneangrep mot Moskva og ødeleggelsen av Kakhova-demningen. Demningen, som demmet opp det store Kakhovka-reservoaret, ble ødelagt i starten av juni. Det har ført til enorme oversvømmelser og massive humanitære problemer.

[ Frykter katastrofe verre enn Tsjernobyl ]

[ Eksperter etter ett år med krig: – Russland har kjørt seg fast ]

Nato og våpen

I tillegg til alt på frontlinja og bombing av ukrainske byer, har krigen ført med seg politiske kursendringer. Ikke bare søkte Ukraina om Nato-medlemskap, Finland og Sverige gjorde det samme.

Flere land, deriblant Norge, har bidratt militært. USA har bevilget milliarder av dollar i militærhjelp og annen bistand til Ukraina, mens blant andre Tyskland i januar besluttet å sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, noe de lenge hadde sagt nei til.

Den vestlige våpenhjelpen er viktig å ha med seg når man ser tilbake på de siste 500 dagene, mener Bukkvoll.

– Den var ikke planlagt, det skjedde etter 24. februar. Det var ingen vestlige planer før det. Det var en stor begivenhet og overraskelse for russerne at det skjedde.

Ikke bare våpenhjelp, men også hjelp med opptrening og etterretning, har vært avgjørende, sier han.

Særlig vestlig artilleri og artilleriammunisjon har vært viktig, sier Palle Ydstebø. Det amerikanske rakettartillerisystemet Himars har vært med på å nærmest utligne den russiske overlegenheten på artillerisiden, forteller han.

[ Nato-land er i ferd med å tømme lagrene av våpen og ammunisjon ]

[ Det første året i Ukraina-krigen – dag for dag ]