Verden

Ekspert om situasjonen for Ukrainas naboer: – Ikke risikofri

Det var trolig en ukrainsk rakett som forårsaket eksplosjonen i Polen, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg. Det er ikke i Russlands interesse å utvide den militære konflikten, sier ekspert.

– Det er ingen indikasjoner på at dette var resultatet av et bevisst angrep. Og vi har ingen indikasjoner på at Russland forbereder offensive militære aksjoner mot Nato, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag.

Nato holdt krisemøte tidlig onsdag etter at to personer ble drept da en rakett traff landsbyen Przewodów i Polen, drøyt 6 kilometer fra grensa til Ukraina, tirsdag ettermiddag. Etter rakettnedslaget kom det flere motstridende meldinger: Polens utenriksdepartement sa først at det var en russiskprodusert missil, men Polens president var mer forsiktig. Russland var raskt ute og avviste at de hadde noe med hendelsen å gjøre. Det har de gjentatt onsdag.

Stoltenberg sa onsdag at hendelsen granskes, og at de venter på endelig svar. Ifølge foreløpige undersøkelser ble eksplosjonen trolig forårsaket av en ukrainsk luftvernrakett.

– Men la meg være tydelig: Dette er ikke Ukrainas skyld. Russland bærer det endelige ansvaret mens de fortsetter sin ulovlige krig mot Ukraina, sa Stoltenberg.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg holdt pressekonferanse onsdag.

– Det skjedde samtidig som Putin lanserte en ny bølge rakettangrep på ukrainske byer, som rammet infrastruktur og sivile ukrainske mål. Det er i seg selv en farlig situasjon, sa Nato-sjefen.

Tirsdag ble en rekke ukrainske byer rammet av russiske angrep. Halve hovedstaden Kyiv ble mørklagt og minst en person ble drept. Også i Lviv, Kharkiv, Odesa, Poltava, Mykolajiv, Dnipro og Tsjernihiv ble det meldt om rakettangrep.

– Har mer enn nok med Ukraina

Militærekspert Per Erik Solli ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) var tidlig sikker på at det ikke var Russland som sto bak raketten i Polen. Ut fra bildene av vrakdeler fra missilet, sier han at det umiddelbart var ganske klart at det er snakk om et såkalt S-300 luftvernmissil. Både Russland og Ukraina har disse, men hvis missilet skytes mot bakkemål, har det bare en rekkevidde på 85 kilometer, forklarer han overfor Dagsavisen.

– Hvis vi ser på geografien og avstander, og hvor russiske styrker er, er det umulig at det kunne være en villet handling fra deres side. Men vi visste at det er ukrainske S-300 luftvernmissiler i den vestlige delen av Ukraina. Derfor var det ganske klart tirsdag kveld at den høyst sannsynlige årsaken var et ukrainsk luftforsvarsmissil som enten bommet på målet, eller fikk en teknisk feil.

Etterforskere på plass på stedet der et missil traff i Polen tirsdag.

Han sier lærdommen i slike situasjoner er at det lønner seg å puste gjennom nesa og avvente situasjonen. Hvis det imidlertid hadde vist seg å være et villet angrep, hadde nok reaksjonen mot Russland vært langt alvorligere.

– Men jeg kan ikke forestille meg hvorfor Russland skulle gjort noe slikt. Å avfyre et missil inn i Polen, nær en landsby i et jordbruksområde, gir ikke mening i det hele tatt. Så langt i krigen har Russland voktet seg vel for å unngå at noen missiler, fly eller andre våpensystemer skulle treffe på utsiden av Ukraina. Det vil nok Russland være veldig påpasselige med også i framtida, sier Solli, og fortsetter:

– Det er definitivt ikke i Russlands interesse å utvide den militære konflikten. De har mer enn nok med å håndtere Ukraina.

Konsekvenser for nabolandene

Tidlig etter invasjonen skjøt Russland en rekke missiler mot en ukrainsk base rett ved grensa mot Polen. På spørsmål om hvilken fare det er for tilsvarende hendelser i nabolandene, understreker seniorforsker Karsten Friis, også han ved Nupi, at han ikke tror at Russland ønsker å angripe Nato.

– Det er for risikabelt. Og Nato er veldig nøye med å ikke involveres direkte i kamphandlingene, skriver han i en SMS til Dagsavisen.

Amerikanske tjenestemenn har i over en måned diskutert muligheten for at krigen i Ukraina også kan smitte over på nabolandene. Sammen med europeiske statsledere har de gjennomført militære planleggingsmøter for å se hvordan det eventuelt kan bli seende ut, skriver Politico. De henviser til et referat fra et møte mellom USA og Nato i oktober. USAs forsvarsdepartement har ikke kommentert saken.

Ukraina grenser ikke bare til Russland og Polen, men også Belarus, Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova. Av disse er Ungarn, Romania og Slovakia Nato-medlemmer, i likhet med Polen. Belarus støtter på sin side Russland.

Kart over Ukraina og nabolandene.

– Jeg er mest bekymret for situasjonen i Svartehavet og dels Østersjøen, der vestlige fly og fartøy opererer relativt tett på de russiske. Uhell kan skje, og missiler kan komme ut av kurs, som vi har sett, sier Friis.

Nupi-kollega Solli sier det er en viss risiko for nabolandene.

– Russerne kan angripe mål helt vest i Ukraina, slik de har gjort tidligere. Men problemet er at både Ukraina og Russlands våpensystemer ikke er 100 prosent pålitelige. Det er alltid en viss prosent feilmargin. Nabolandene til Ukraina og de som bor tett opp til grensa, har en viss risiko for å bli rammet av uønskede sideeffekter av denne konflikten hvis våpen ved et uhell går feil vei.

– Situasjonen er definitivt ikke risikofri for de som er i nærheten for denne væpnede konflikten, sier Solli.

Mot en kald vinter

På pressekonferansen onsdag fikk Nato-sjef Stoltenberg flere spørsmål om det er aktuelt for alliansen å for eksempel styrke luftvernsystemene i landene rundt Ukraina. Han svarte med å vise til at Nato allerede har økt sin tilstedeværelse i øst, og at de stadig vurderer hva mer som eventuelt må gjøres.

Per Erik Solli trekker også fram at Stoltenberg fikk spørsmål om hvilke militære konsekvenser missilet i Polen vil få. Stoltenberg var ikke krystallklar, og Solli mener det var klokt av ham å holde litt igjen. Mer analyse må til før eventuelle nye tiltak kan iverksettes, sier han.

Brannmannskaper jobber for å slukke flammene i en blokk i Kyiv som ble truffet av et russisk missil tirsdag.

I tillegg til at de grenser mot krigen, påvirkes Ukrainas naboland på flere andre måter. Siden februar har hundretusenvis av flyktninger forlatt Ukraina, og mange av dem har blitt værende i nabolandene.

Tirsdagens storskala angrep mot flere ukrainske byer, som blant annet rammet kraftstasjoner, endte også med å slå ut strømmen i Moldova i en periode, ifølge nyhetsbyrået AP. Ukrainas energiminister Herman Halusjtsjenko sier angrepene mot ukrainske kraftverk kan påvirke energisystemene i nabolandene.

Flere av landene har også vært avhengige av å kjøpe inn russisk gass, men Russland har strupt leveransene etter invasjonen og vestlige sanksjoner. I Moldova har inflasjonen skutt i været siden invasjonen, drevet av stigende gasspriser, ifølge Euronews. Russland har nylig halvert gassleveransene til Moldova.

Det er krisestemning i landet og frykt for en kald vinter. EU har nylig lovet 250 millioner euro for å hjelpe Moldova takle energikrisa og bistå landets mest sårbare.

Ikke nok for artikkel 5

Hvis Russland hadde stått bak raketten som traff Polen, ville det i så fall vært første gang etter invasjonen av Ukraina 24. februar at et Nato-land ble angrepet. Kort tid etter nyheten om rakettnedslaget og Polens uttalelser om at det kunne være snakk om en russiskprodusert rakett, startet spekulasjonene om det kunne utløse artikkel 5 i Nato-traktaten. Den slår fast at et angrep på et av medlemslandene, er et angrep på alle.

Et konvensjonelt missil som går over grensa og treffer et naboland, kan ikke klassifiseres som et angrep, sier Per Erik Solli ved Nupi.

– Det er bare en enkelthendelse. Det gir verken mål eller mening at et enkelt missil skulle være nok til å utløse artikkel 5.

Heller ikke Karsten Friis mener at artikkel 5 ville blitt utløst hvis det faktisk hadde vært en villet russisk handling å sende et missil inn i Polen.

– Artikkel 5 handler mye om intensjon, altså om Russland hadde gjort noe slikt med vilje. Jeg tror ikke det vil skje, men uhell kan skje.

Russland har onsdag berømmet USAs «avmålte» respons. USAs president Joe Biden har antydet at eksplosjonen kan ha blitt forårsaket av en rakett fra Ukraina som ble avfyrt for å beskytte landet mot russiske raketter.

---

Natos artikkel 4 og 5

* Artikkel 4 i Atlanterhavspakten i Nato slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst når en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

* Bruk av artikkel 4 medfører konsultasjoner. Den følges ikke automatisk av artikkel 5, som slår fast Natos prinsipp om felles forsvar.

* I Nato-traktaten er det artikkel 5 som slår fast at et angrep på ett av medlemslandene er et angrep på alle. Artikkel 5 er kun blitt anvendt én gang, av USA etter terrorangrepene i 2001.

* Tyrkia har gjort bruk av artikkel 4 fem ganger, i 2003 i forkant av Irak-krigen og tre ganger i forbindelse med krigen i Syria – i 2012 og i 2021.

* Latvia, Litauen og Polen brukte artikkel 4 i mars 2014 som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, samt i 2022 i forbindelse med krigen i Ukraina. Den siste gangen var det sammen med Romania, Estland, Bulgaria og Slovakia

(Kilde: NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen