Hva er kornavtalen?
I juli 2022 ble det inngått en avtale mellom Ukraina, Russland, Tyrkia og FN som skulle gjøre det mulig å eksportere ukrainsk korn og gjødsel via Svartehavet. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan var sentral. Målet med avtalen var å dempe en global matkrise i kjølvannet av Russlands krig i Ukraina.
Ukraina er en av de viktigste eksportørene av korn til resten av verden, men som følge av krigen i Ukraina ble skipene som fraktet korn ut fra Ukraina gjennom Svartehavet i praksis blokkert, noe som førte til at kornet hopet seg opp uten å bli fraktet videre. Dette satte verdens matforsyning på spill, ved at mindre korn ble fraktet ut, og prisene steg.
Hva gikk avtalen ut på?
Avtalen innebar at ukrainske skip skulle eskortere lasteskip med korn og gjødsel fra tre ukrainske havner i Svartehavet inn i internasjonalt farvann i Svartehavet, slik at de unngår minelagte områder, og videre til ved Bosporos-stredet ved Istanbul i Tyrkia. Der ble det opprettet et kontrollsenter bemannet av ansatte fra FN, Tyrkia, Russland og Ukraina. Kontoret fikk ansvaret for å inspisere skip begge veier.
I tillegg til dette ble det inngått en separat avtale som skulle redusere konsekvensene av sanksjoner mot Russland, fordi disse sanksjonene rammet Russlands eksport av mat og gjødsel til verdensmarkedet. Denne avtalen skulle bidra til å øke Russlands mulighet til å eksportere matvarer til verden.
Etter at avtalen kom i gang i 2022, konkluderte FN med at initiativet var vellykket når det gjaldt et av de viktigste målene, nemlig å få matprisene ned globalt. Selv om avtalen har fungert, er det imidlertid blitt sendt ut langt mindre enn før Russlands invasjon av Ukraina.
Hva er problemet nå?
Problemet er at avtalen nå ikke er fornyet.
Avtalen som ble inngått i juli 2022, gjaldt i første omgang i 120 dager, til november 2022. Da ble igjen fornyet for 120 dager. I mars i år ble den fornyet igjen, men da kun for 60 dager. I mai ble avtalen igjen forlenget i 60 dager.
Da den igjen skulle utløpe 17. juli, ble den imidlertid ikke forlenget, fordi Russland nektet å gå med på dette med mindre flere krav fra landet ble oppfylt. Etter at avtalen gikk ut, har Russland trappet opp angrep på havner og infrastruktur knyttet til korneksport.
Hver gang avtalen har utløpt i løpet av det siste året har det vært usikkerhet rundt om avtalen ville forlenges. Russland har blant annet innvendt at det ikke gjøres nok for å lette på sanksjoner som fungerer som hindringer for eksport av russisk gjødsel og korn. Russland har også krevd at sanksjoner mot landets viktigste bank for jordbruket letter.
Vestlige land har på sin side hevdet at de tror Russlands president Vladimir Putin ikke synes avtalen er verdt å holde i gang, siden den gir ukrainske bønder mulighet til å eksportere og tjene penger, skriver The Guardian.
[ 500 dager: – Krigen kan slutte på to vis ]
Hva har skjedd etter det?
Flere aktører jobber for å gjenopplive avtalen. Sentral her er Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som har sagt at landet forsøker å få Russland med på avtalen igjen.
Putin har derimot lovet at seks afrikanske land skal få levert gratis korn de neste månedene. På et toppmøte med afrikanske ledere i slutten av juli lovte Putin at Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Eritrea skal få levert mellom 25.000 og 50.000 tonn korn i løpet av de neste tre til fire månedene.
Også de afrikanske lederne har forsøkt å få Russland til å gå med på kornavtalen igjen. USAs FN-ambassadør sa i begynnelsen av august at man har sett indikasjoner på at Russland kan være interessert i å gjenoppta samtaler om kornavtalen.
Nylig meldte Tyrkia at Russlands president Vladimir Putin skal på besøk til Tyrkia. President Erdogan ønsker da å fortsette forsøkene på å få i gang kornavtalen igjen.
Det er ikke satt dato for møtet, men det kan skje i slutten av august, ifølge Reuters.
Hvilke konsekvenser har avtalens kollaps fått?
Prisen på matvarer verden over steg igjen i juli etter å ha nådd det laveste nivået på to år i juni, ifølge prisindeksen til Mat- og landbruksorganisasjonen (FAO). Det gjaldt spesielt prisen på vegetabilsk olje. Prisen på solsikkeolje steg 15 prosent, hovedsakelig på grunn av usikkerhet skapt av Russlands beslutning om å trekke seg fra kornavtalen, meldte NTB 4. august.
Flere eksperter har sagt at kollapsen av kornavtalen igjen kunne få matprisene til å stige, men at den globale matsituasjonen er noe mindre usikker enn i fjor fordi flere land nå produserer mer korn for å veie opp for mindre tilfang fra Ukraina.
Matvareøkonomen Henning Otte Hansen ved Københavns Universitet er blant dem som sa dette da avtalen ble lagt død.
– Det vil på kort sikt gi litt mindre tilbud av korn på verdensmarkedet og dermed en viss prisstigning. Men vi ser neppe en ny matvarekrise. Vi står et langt bedre sted enn for et år siden, sa han, ifølge NTB. Det er mer korn i globale lagre enn i fjor, og forsyningskjedene er ikke påvirket av koronastengte havner, slik som i fjor. Men eksperter har påpekt at det vil ramme Ukraina svært hardt.
Men ifølge nyhetsbyrået AP er FNs matvareorganisasjon, World Food Program (WFP), bekymret for den stansede avtalen.
– Vi må nå se andre steder etter korn, selvsagt. Vi vet ikke helt hvor markedet vil lande, men det kan godt være at det blir en økning i matpriser, sa WFP-visedirektør Carl Skau 1. august.
Fra før av merker WFP givertrøtthet som går ut over budsjettene.
[ Dette betyr droneangrepene mot Moskva: – Vil undergrave regimet ]
