Verden

Ekspert skvatt da han hørte Putin

Russlands president truer med å revidere avtalen som har sikret eksport av ukrainsk korn. Det kan bety nytt prissjokk på matvarer, advarer ekspert.

Mer enn to millioner tonn med korn er fraktet ut av Ukraina via Svartehavet den siste tida, etter måneder med stans i eksporten i kjølvannet av Russlands invasjon. Det skjer etter at Ukraina og Russland i slutten av juli inngikk avtaler med FN og Tyrkia om eksport av matvarer og gjødsel. Men i en tale til konferansen Eastern Economic Forum i Vladivostok onsdag denne uka truet Russlands president Vladimir Putin med å slå strek over avtalen, skriver The Guardian.

Putin sa at han vil revidere avtalen, og at han vil snakke med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan om å «begrense» hvor korneksporten skal gå til. Han hevdet at brorparten ikke går til lavinntektsland, men til EU.

– Nesten alt kornet sendes til EU-land, ikke til de fattigste utviklingslandene. Dette vil bare føre til at verdens matproblemer øker, sa Putin.

Den russiske presidenten hevdet at av 87 skip lastet med korn som har fått forlate Ukraina, har bare to seilt til utviklingsland. FN-tall viser derimot at det faktiske tallet er minst ti ganger høyere, ifølge den britiske avisa. Chr. Anton Smedshaug i AgriAnalyse, som jobber med spørsmål knyttet til landbruk og politikk, sier at opplysninger tyder på at rundt en million tonn så langt er fraktet til Asia og rundt 400.000 tonn til afrikanske land.

– Så brorparten har gått til land utenfor Europa, sier Smedshaug til Dagsavisen.

Hittil har 187 lasteskip fått tillatelse til å seile i forbindelse med kornavtalen. 100 har ankommet havnene i Svartehavet og 87 har seilt ut fra Ukraina, ifølge NTB.

Et skip lastet med hvete fra Ukraina ankom havna i Djibouti 30. august.

Sult og stigende priser

Usikkerheten var stor før avtalen kom på plass, blant annet fordi Ukraina og Russland er blant verdens største korneksportører. Frykt for en global matkrise truet.

Planen vil bidra til å stabilisere økende matpriser verden rundt og stagge sultkriser som truer millioner av mennesker, ifølge FN.

– Avtalen vil komme land på randen av konkurs og sårbare mennesker som sulter til gode, sa FNs generalsekretær António Guterres.

I august falt matvareprisene for femte måned på rad, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Avtalen om å gjenoppta korneksport fra Ukraina har ifølge FAO bidratt til fortsatt prisfall. Pristoppen ble nådd i mars, få uker etter at Russland invaderte Ukraina. Selv om prisene faller nok en gang, er flere varer fortsatt langt dyrere enn på samme tid i fjor. Hvete koster 10,6 prosent mer enn for ett år siden.

Det er ingen tvil om at avtalen har redusert matvareprisene, sier Chr. Anton Smedshaug. På den måten har den bidratt til det FN ønsket. Han er usikker på om det har blitt mindre sult av den grunn.

– Men det har kanskje ført til at den ikke har økt i samme grad. Sånn sett har den vel i hvert fall oppfylt hovedmålet hittil. Derfor er det så viktig at den vedvarer.

– EU får vel fortsatt en grei bit av kaka, ut fra tallene?

– Det er ikke sånn at EUs behov er illegitime. Men det må fordeles i rimelig grad, og tilgjengelig statistikk tyder på at man har gjort det. Det viktigste er at prisene har falt.

Kan komme nytt prissjokk

Hvis eksportavtalen skulle ryke, vil vi trolig få et nytt prissjokk på det globale kornmarkedet, inkludert i Norge, sier Smedshaug.

– For da frykter man også for den russiske eksporten over tid. Det dreier seg om både korn fra Russland, de har hatt en god hveteavling i år, men også om gjødsel. Det vil gi en ny omdreining på bekymringen for hele situasjonen i Svartehavet, og ikke minst hvor langvarig dette kan bli.

En kilde i USAs utenriksdepartement anslo nylig at Ukrainas korneksport nesten er tilbake på normalt nivå, men det er fortsatt krisestemning i flere land.

Etter den russiske invasjonen begynte Ukraina å lete etter måter å få eksportert de over 20 millionene tonn med hvete som var igjen fra 2021 innhøstingen, i tillegg til de ventede 60 millionene tonn fra 2022. Krigen skapte usikkerhet for både ukrainske bønder, som var usikre på om de kunne plante og høste, men også for utviklingsland og kornimportører verden over.

En ansatt i Verdens matvareprogram (WFP) ser på et skip med ukrainsk korn som ligger til kai i Djibouti.

En rekke land i Midtøsten og Asia har importert store mengder hvete fra Ukraina, og 14 afrikanske land har vært avhengige av Ukrainas eksport for rundt halvparten av egen hvete. Før krigen fikk Somalia 90 prosent av hveten sin fra Russland og Ukraina, ifølge The Washington Post.

Eksportavtalen ble møtt med optimisme av flere.

– Løkken strammet seg, så avtalen burde gi oss pusterom, sa Célestin Tawamba, sjefen i La Pasta, Kameruns største mel- og pastaprodusent, til New York Times.

Tjada D’Oyen McKenna, sjef i den amerikanske hjelpeorganisasjonen Mercy Corps, var litt mer tilbakeholden. I en uttalelse sa hun at avtalen «ikke vil bety avgjørende endringer i pris eller tilgjengelighet for drivstoff, gjødsel og andre basisvarer som nå er utenfor rekkevidde for mange, særlig i lavinntektsland».

Måneder med venting

Smedshaug sier han skvatt litt da han hørte Putins tale onsdag. Han frykter at situasjonen i kornmarkedet kan bli som i energimarkedet.

– Jeg tror ikke vi skal forskuttere det, men dette dreier seg også om at Putin nå kommer med mottiltak mot det han mener er ekstreme sanksjoner eller lite tilrettelegging for å oppfylle avtalen fra Vestens side. Det må ses i et bilde av at de omfattende vestlige sanksjonene møtes med mottiltak og sabelrasling.

Det er viktig å huske at vi er inne i en krevende periode som vil vare over tid, advarer Smedshaug. Situasjonen i Svartehavet er ustabil, prisene er fortsatt høye og vi går inn i en ny jordbrukssesong i 2023 der det kanskje vil være enda større usikkerhet enn i 2023. Energisituasjonen i Europa er svært uforutsigbar.

– Vi sa vel foran 2022 at vi sannsynligvis ville klare å hangle oss gjennom. Det var best case, og ser ut til å gå hvis avtalen holder. Men jeg tror vi er der for 2023 også. Det blir sannsynligvis ingen stor endring eller forbedret forsyningssituasjon enn den vi har i dag. Det kan gå akkurat, men det betyr at vi skal være litt heldige med avlingene.

Nord-Europa, Ukraina, Russland, Nord-Amerika og Australia kan vise til gode avlinger, selv om det er utfordringer rundt frukt, grønt og husdyrfôr.

Maryan Madey, som flyktet fra en tørkerammet region i Somalia til en leir for internt fordrevne, holder sin underernærte datter.

På det afrikanske kontinentet er situasjonen annerledes. Advarsler om mulige sultkriser har tikket inn i flere måneder for landene på Afrikas horn. Allerede har de gått glipp av fire regnsesonger, og alt tyder på at heller ikke den femte blir noe av. Millioner av mennesker trues av sult, og millioner av husdyr har dødd. Allerede før krigen var prisene på en del råvarer på vei opp, blant annet fordi prisen på kunstgjødsel steg kraftig. På toppen kommer vedvarende tørke og klimaendringer, i tillegg til økonomiske etterdønninger av koronapandemien.

– Spådommen om å hangle gjennom i 2022 vil være annerledes i sør, med høyere priser og knapphet. Knapphet har slått til, og spådommen for 2023 er enda mer av det, sier Smedshaug, som etterlyser større innsats fra FAO og Verdens matvareprogram (WFP) for å stabilisere matforsyningen i sør.

– Det må rett og slett rustes opp.

---

Fakta om eksportavtalen

  • Russland og Ukraina inngikk i slutten av juli separate, men likelydende avtaler med Tyrkia og FN om utskiping av korn.
  • Avtalen sikrer eksport fra tre viktige ukrainske havner i Svartehavet: Odesa, Tjornomorsk og Juzjne. Avtalen inkluderer også eksport av matvarer og gjødsel fra Russland.
  • Avtalene slår fast at lasteskip med korn skal få sikker passasje gjennom Svartehavet. En gruppe med base i Istanbul, som har representanter fra Ukraina, Russland, Tyrkia og FN overvåker og koordinerer.
  • Ukrainske skip skal føre frakteskipene ut i internasjonalt farvann i Svartehavet, og unngå minelagte områder. Frakteskipene skal så sette kurs for Bosporosstredet, som deler den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia. Skip på vei til og fra de ukrainske havnene skal undersøkes av gruppa med base i Istanbul.
  • Det første skipet seilte ut fra Odesa 1. august. 10. august slo FN fast at eksportavtalen, som i utgangspunktet skal vare i 120 dager, hadde fått en god start.

(Kilder: FN, NTB, PBS)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen