– Ingen ønsker å gi seg. Derfor kommer krigen til å vare lenge

– Europeiske land og USA gir stadig uttalelser om at det å sende ulike typer våpen, inkludert stridsvogner, på ingen måte betyr at de er innblandet i fiendtligheter, sier Kreml-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.

– Dette er vi sterkt uenige i.

Onsdag bestemte Tyskland og USA seg for å sende stridsvogner til Ukraina, og flere andre land fulgte etter med sine egne kunngjøringer – deriblant Norge.

– I Russland oppfattes dette som en direkte innblanding i konflikten, noe vi ser at øker i omfang, fortsetter Peskov.

Dette er ikke første gang tilsvarende uttalelser har kommet fra russisk hold det siste året. Russland har tidligere sagt at Nato er part i krigen, sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, Tom Røseth.

– De har hele tida lett etter og trukket fram uttalelser hvor vestlige politikere sier at Europa er i krig med Russland og må stå samlet. De ser aktivt etter verifisering av det, også før stridsvognene.

Men det er og blir kun våpenstøtte, sier Røseth til Dagsavisen.

– Internasjonal rett og krigens folkerett er klar på at våpenstøtte ikke er aktiv deltakelse i krigen. Så her er det avvik mellom internasjonal rett og den russiske uttalelsen.

Ikke nytt

For Russlands del er det viktig å advare mot denne typen støtte, som de formidler som en eskalering av krigen, forklarer Røseth. Jo mer motparten får av støtte, jo vanskeligere blir det for Russland å vinne krigen.

– De prøver å avskrekke, og det er egentlig ikke noe nytt. Det har de gjort med retorikk, og tidvis atomvåpenretorikk.

Røseth trekker fram at det også tidligere i krigen er levert stridsvogner til Ukraina, blant annet såkalte T-72-stridsvogner fra flere land i Øst-Europa. Men at det nå er snakk om moderne vestlige stridsvogner, er en endring.

Tross Russlands strategi om å avskrekke og advare, og si at det er håpløst å stå imot, har de ikke klart å skremme Vesten, sier Røseth. Her mener han Russlands hovedproblem ligger:

– De angriper sivile mål i så stor grad at dette får ekstrem empati og sympati i Vesten. Hadde de ført en krig som var kirurgisk mot rene militære mål, så hadde kanskje ikke den vestlige våpenstøtten blitt så stor. Men når man ser den grusomheten som Russland utfører, så er det selvfølgelig ikke noe den vestlige befolkningen ønsker å se. Derfor får det en mye sterkere reaksjon.

[ Tyskland vil sende stridsvogner til Ukraina: – En ny æra ]

– Litt overdrevet

Interessen over onsdagens nyhet om vestlige land som vil sende stridsvogner, er litt overdrevet, mener seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Ukraina har allerede fått blant annet såkalte stormpanservogner og tungt artilleri.

– Det er litt kunstig med så mye fokus på akkurat dette. Men det er interessant at sammenslutningen av allierte land bare blir sterkere og sterkere.

Også Friis trekker fram at Russland har truet, eller advart, mot vestlig støtte til Ukraina hele tida.

– De portretterer krigen som om det er vi som har angrepet dem, og ikke omvendt. Sånn sett fører det seg inn i et narrativ som de har holdt på med lenge: de prøver å true og skremme oss fra å støtte Ukraina.

[ – Russland er skurken, det er ikke noe jeg finner på ]

Hva nå?

Selv om det ikke nødvendigvis er noe nytt i torsdagens uttalelser, så er det alltid en bekymring når innsatsen øker på begge sider i krigen, mener Tom Røseth.

– Ingen ønsker å gi seg. Innsatsen øker på russisk side, og så svarer Vesten med støtte. Derfor kommer krigen til å vare lenge, men jeg mener fortsatt at terskelen for atomvåpen er høy og at det er lite sannsynlig at atomvåpen vil bli brukt i denne krigen. Men at innsatsen øker fra vestlig side nå, og at Russland kan svare med økt mobilisering, er mer sannsynlig framover.

Han tror Russland kan vurdere atomvåpen hvis juridisk russisk territorium er truet, men Ukraina har nok ikke som intensjon å bevege seg inn mot den russiske grensa. Den okkuperte Krym-halvøya er imidlertid et usikkert kort: Hva vil Russland gjøre hvis Ukraina tar tilbake deler av Krym?

– Det er det mer usikkerhet på. Det er klart at hvis vi kommer dit, må man veie handlingene litt tyngre. Men å ta tilbake territorier som Russland nå har annektert, der ser jeg ikke atomspøkelset. Moskva har selv kastet Krym inn i potten og likestilles nå med de andre ulovlige annekteringene.

Heller ikke forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror det er sannsynlig at Russland vil bruke atomvåpen. Til Dagsavisen onsdag sa han at han ikke tror Vladimir Putin vil bruke det med mindre han blir helt desperat med tanke på krigens utgang. Det tror ikke Bukkvoll at den russiske presidenten er ennå.

[ Ukraina: Ni av ti risikerer fattigdom ]

Debatten går

Helt siden før invasjonen har land diskutert våpenstøtte. Blant annet fikk Tyskland tidlig kritikk for at de ikke ville selge våpen til Ukraina, men donerte hjelmer.

Særlig å sende langtrekkende missiler, med rekkevidde over 150 kilometer, har sittet langt inne for allierte, sier Røseth. Forklaringen er at de ikke vil sende missiler som kan rekke for langt inn i Russland. Det har også vært en terskel på å sende jagerfly, men Røseth venter at det vil komme mer og mer fram på agendaen.

I tillegg venter han at det åpnes for å sende missiler med rekkevidde på opptil 150 kilometer, men ikke mer enn det.

– Men det kommer an på Moskvas handlinger i denne krigen. Vi har sett at grensene endrer seg hele tida.

Zelenskyj har gjentatte ganger bedt om en flyforbudssone over Ukraina, og også andre har tatt til orde for det, mens Nato har sagt nei. Røseth tror det fortsatt er sterkt motvilje til en slik sone, og sier det er høy risiko for at det vil medføre direkte krigshandlinger mellom Nato og russiske styrker.

– Jeg tror det er en farlig vei å gå. Jeg tror den tryggeste strategien for å hindre eskalering, er å fortsette våpenstøtten slik at det ikke er noen fare for direkte krigshandlinger mellom Nato og Russland. Slik at Russland sakte, men sikkert, taper denne krigen. Men det vil ta tid.

[ – En respons vi aldri har sett før ]

Ber om mer

Zelenskyj sa onsdag at han ønsker seg langdistanseraketter, og han la til at Ukraina også trenger jagerfly. Karsten Friis ved Nupi tror ikke det er aktuelt å sende kampfly til Ukraina, i hvert fall ikke på kort sikt. Det vil være krevende på flere måter, blant annet siden det tar tid å lære opp piloter.

– Og så er det det politiske signalet. Nato-land er veldig forsiktige med å ikke bli direkte involvert i krigen, tross hva Russland sier.

Han tror heller at flere stridsvogner og tunge våpensystemer som kan hjelpe Ukraina frigjøre territorier, er det som kan ventes.

Russland har på sin side ikke så mye mer de kan gjøre, sier Friis. De har allerede kastet på det meste av det de har.

– Det kan bli en mobilisering. Soldater er viktig, men de trenger kjøretøy, ammunisjon, stridsvogner … Russland er presset, derfor går de så hardt ut.

Stridsvognene fra vestlige land vil gjøre det enda mer krevende for Russland, og det vil bli enda vanskeligere for dem når Ukraina setter i gang sin motoffensiv. En slik motoffensiv kommer helt sikkert på et eller annet tidspunkt, sier Nupi-forskeren.

– Det kommer til å skje en gang før sommeren.

– Det er de nødt til. De vil avslutte krigen så fort de kan, og de vil vise politiske framskritt.

[ Zelenskyj takker for stridsvognene – ber om raketter og jagerfly ]

[ Ukraina melder om intens russisk offensiv i Donetsk: – Trapper opp ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen