– Hele selvbildet til Tyskland er i spill her. For ett år siden kranglet man om man skulle sende hjelmer. Det har vært en helt enorm snuoperasjon i offentligheten, sier Tyskland-kjenner Astrid Sverresdotter Dypvik til Dagsavisen.
Etter langvarig press og debatt både internt og blant allierte, ble det onsdag klart at Tyskland vil sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. De vil også tillate andre land å gjøre det, sa en talsmann for regjeringen.
Tyskland har lenge sagt nei til å sende disse stridsvognene til Ukraina. Før den russiske invasjonen 24. februar i fjor diskuterte flere land hvordan svare på den russiske styrkeoppbyggingen langs grensa til Ukraina. I USA stilte flere spørsmål om Tyskland var en pålitelig alliert, og blant annet et nei til å selge våpen til Ukraina skapte reaksjoner. Kansler Olaf Scholz ble anklaget for å være usynlig, og også gassrørledningen Nord Stream 2 og sanksjoner mot Russland var et hett tema.
Tyskland har veldig eksplisitt ikke ønsket å ha den rollen de nå får, og heller ønsket å være et land som satser på å skape politisk endring gjennom handel og dialog, sier Dypvik. Helt siden slutten på andre verdenskrig har varsom utenrikspolitikk vært styrende. Særlig overfor Russland har de siden den såkalte Moskva-avtalen i 1970 lagt vekt på samarbeid og dialog.
– De har alltid ønsket å endre Russland, men på en annen måte. Dette blir rett og slett en ny æra, sier Dypvik.
Hun er redaktør i tidsskriftet Syn og Segn, og har gitt ut boka Det mørke Tyskland - ei reise blant høgreekstremistar.
[ Tyskland sender Leopard 2-stridsvogner til Ukraina ]
– Velkjent linje
– Denne avgjørelsen følger vår velkjente linje for etter beste evne å støtte Ukraina. Vi koordinerer dette tett internasjonalt, heter det i en kunngjøring fra kansler Olaf Scholz onsdag.
Ifølge den tyske regjeringen er målet å opprette to bataljoner med Leopard 2-stridsvogner i Ukraina. En slik bataljon består vanligvis av 56 stridsvogner, samt mye annet materiell og et betydelig antall soldater i støttefunksjoner, skriver NTB.
Den nye linja er konfliktfylt for flere av de tyske partiene, også i regjeringen.
– Det er fordi man har lagt vekt på fred og tilnærming. Det er argumenter som har sterkt vekt i Tyskland, sier Dypvik.
Hun trekker fram at Scholz blant annet har begrunnet motstanden med at de ikke ønsker å eskalere krigen. Særlig atomeskalering har vært nevnt.
– Og at man av historiske grunner ikke har ønsket at tyske våpen skulle bli brukt mot russere.
Andre argumenter har handlet om ta imot flyktninger og være solidariske med Ukraina på andre måter.
[ – En respons vi aldri har sett før ]
Ikke alle er enige
Siden desember 2021 har en samlingsregjering bestående av sosialdemokratene SPD, De grønne og liberale FDP styrt Tyskland. I erklæringen til den nye regjeringen sto det at de ønsker å føre en fredspolitikk med ytterligere skjerpende våpenkontroll både for Tyskland og EU. Til tross for onsdagens beslutning, er det ikke snakk om at alle er enige om å sende stridsvogner, sier Dypvik.
– De grønne har en sterk fredsbakgrunn, selv om utenriksminister Annalena Baerbock tidligere har sagt at hun mener det er helt ok å sende panservogner til Ukraina. Men det er også andre miljøer i partiet. Likedan er det splittelse i SPD.
FDP har en annen tilnærming, og en av partiets forsvarspolitikere i Bundestag har tidligere skjelt ut alle som var mot å levere panservogner, forteller Dypvik.
– Han sa at de var «radio-Moskva» og Putin-klakører. Det har vært en ganske hard debatt.
Blant partiene på ytterfløyene på venstresida (Die Linke) og høyresida (AfD) er det også motstand.
[ – Russland er skurken, det er ikke noe jeg finner på ]
Historie, økonomi og antikrig
Tyskland-kjenner Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité sa til Dagsavisen før invasjonen at Tyskland ble beskyldt for å være mer lunkne overfor Russland enn de andre allierte i Nato. Hun trakk fra tre hovedgrunner til at landet hadde en litt annen tilnærming til Russland og en mulig ny krig i Ukraina:
– Det dreier seg om historie, økonomiske forbindelser og om en antikrigsholdning i den tyske befolkningen, sa Bundt.
Særlig beslutningen om å ikke eksportere våpen til Ukraina var sentral i kritikken av Tyskland, skrev Ulrike Franke ved European Council on Foreign Relations i en analyse i The Washington Post. I en tysk spørreundersøkelse i januar 2022 svarte 59 prosent at de støttet beslutningen om å ikke sende våpen til Ukraina.
26. februar, to dager etter invasjonen, ble det klart at Tyskland brøt med sin egen praksis og ville sende våpen til Ukraina. Da hadde Ukraina i flere uker forsøkt å overtale den tyske regjeringen, og beslutningen ble omtalt som et markant skifte for Tyskland. Det hadde lenge vært forbud mot eksport av tyske våpen til konfliktsoner.
Antikrigsholdningen i folket har ikke forsvunnet, sier Astrid Sverresdotter Dypvik. I en fersk spørreundersøkelse for nyhetskanalen ARD er det et knapt flertall for å sende stridsvogner: 46 prosent er for, 43 prosent sier nei.
For ett år siden var kanskje tallene tilsvarende for å sende hjelmer, sier Dypvik.
– Det har vært en radikal forskyving av oppfatningen av hva man kan gjøre. Det handler vel om krigens gang.
I tillegg er det viktig å ha med seg et annet prinsipp som har stått sterkt i tysk utenrikspolitikk, nemlig at det ikke skal være alenegang.
– Man skal legge seg opptil samarbeidspartnerne sine. Her er det USA og Frankrike som har vært de førende statene. Hvis Tyskland velger en annen kurs enn dem, er det alenegang. Det spiller også inn her og har vært et bærende element.
[ Vestlige land på kollisjonskurs om Russland? ]
Tror beslutningen satt langt inne
Den tyske beslutningen har ganske stor betydning, både som utenrikspolitisk signal fra Tyskland og militært for krigens gang, sier Bundt til Dagsavisen onsdag.
– Jeg tenker den beslutningen har sittet veldig langt inne.
Hun trekker fram at Tyskland etter at de lempet på det som egentlig var grunnlovsfestede restriksjoner om å ikke bidra med våpen til krigførende parter, blant annet har bidratt med både luftvern, ammunisjon og annet tungt militærmateriell til Ukraina.
Også Bundt nevner den tyske frykten for å bli beskyldt for alenegang. I tillegg kommer splittelsen i SPD, med en pasifistisk fløy som har tatt til orde for å søke forhandlinger. De frykter å bli dratt inn i krigen og at det å sende stridsvogner kan føre til en opptrapping av selve krigshandlingene.
Blant folk tror hun endringene på meningsmålingene har en klar forklaring:
– Jeg tror de er like sjokkerte over den brutaliteten Putin viser i Ukraina. Med å terrorbombe sivile mål, og å ta seg til rette i et naboland uten noen som helst hensyn til internasjonale lover og regler. Og så tror jeg mange ser det som viktig at også Tyskland viser seg som en god alliert og støtte opp om Natos linje og EU-partner
Takk og advarsel
Polen har lenge ventet på grønt lys fra Tyskland til å sende Leopard-stridsvogner, og flere andre land varsler nå at de vil gjøre det samme, skriver NTB.
Zelenskyjs stabssjef Andrij Jermak ønsket Tysklands beslutning velkommen som et gledelig «første steg».
– Første steg er nå tatt. Det neste er en stridsvogn-koalisjon. Vi behøver mange Leoparder, sa han.
Fra russisk hold kaller landets ambassade i Berlin den tyske beslutningen om å sende stridsvogner «ekstremt farlig».
– Denne ekstremt farlige avgjørelsen tar konflikten til et nytt nivå av konfrontasjon og er stikk i strid med uttalelser fra tyske politikere om at Tyskland ikke vil bli trukket inn, sier ambassadør Sergej Netsjajev i en kunngjøring.
[ Ukraina: Ni av ti risikerer fattigdom ]
