Bøker

– Russland er skurken, det er ikke noe jeg finner på

Etter tjue år i Russland og Øst-Europa, rapporterer TV2s Øystein Bogen nå fra USA. Men i thrilleren hans, er russerne de soleklare skurkene. Deres mål: ta over en del av Norge.

– Hvorfor Russland er skurken i så mange krimbøker og thrillere? De er skurken i bøkene fordi de er skurken i virkeligheten!

Øystein Bogen ler på WhatsApp-linja fra Washington DC. Siden april har han vært TV2s utenriksreporter der, etter rundt tjue år i Russland og Øst-Europa.

På fritida skriver Bogen bøker. Først tre sakprosabøker, alle om Russland, Putin og etterretning. Alle svært kritiske til regimet.

Så skjønnlitterær debut i fjor, med thrilleren «Zetaviruset». Boka fikk god kritikk. Idet Dagsavisen ringer, er Bogen glad og – med egne ord – «litt lamslått» fordi også oppfølgeren, «Provokasjonen», har fått en strålende anmeldelse: terningkast 6 i nettavisa Randaberg24.

– Jeg er litt målløs. Det skjer ikke ofte, kan de som kjenner meg fortelle, ler han.

Norges akilleshæl

«Provokasjonen» foregår på Svalbard. Der har klimaendringene gjort tidligere snødekte områder tilgjengelige. Dermed har geologer har funnet ut at bakken skjuler verdifulle mineraler. I all hemmelighet har stormaktene Kina og Russland bestemt seg for å fordele ressursene seg imellom.

Pyramiden, den forlatte russiske gruvebyen på Svalbard, fotografert i 2015. Sovjetunionen kjøpte Pyramiden fra kullgruvas svenske eiere i 1927, og driftet den fram til 1998. En gang var det 1200 fastboende her. Nå prøver russerne å tiltrekke seg turister til området.

Svalbard er Norges akilleshæl

—  Øystein Bogen, forfatter og journalist

Det er kun ett lite problem, slik de ser det: Norge må først miste suvereniteten over Svalbard. En sabotasjeaksjon settes i gang. Kabelen – det fins kun en – som forbinder øygruppa og Fastlands-Norge, kappes. Den russiske invasjonen kan starte.

– Svalbard er Norges akilleshæl sikkerhetspolitisk. Det har det vært i mange tiår. Russerne har holdt på ustanselig for å utfordre norsk suverenitet der oppe. Kampen om naturressursene er konstant. Russerne vet dessuten at den som kontrollerer Svalbard, kontrollerer Nord-Atlanteren. Øygruppa har stor strategisk betydning, sier Bogen.

Kutte undersjøisk kabel

I «Provokasjonen» er heldigvis de norske etterretningsoffiserene Tora Fjell og Per Henriksen, kjent også fra «Zetaviruset», på plass. Deres oppdrag: å forsvare norske interesser på Svalbard.

Turister besøker Barentsburg i mai 2022. Øystein Bogens «Provokasjonen» har handling lagt her, litt fram i tid.

– Det stemmer at det fins en kabel som knytter Svalbard til fastlandet. Om det er realistisk at all kontakt opphører om den kuttes, får leseren avgjøre. Men det er ingen tvil om at å kutte den ville være et effektivt grep om man ønsket kontroll. Det har jo allerede vært en del spekulasjon rundt den kabelen. Situasjoner der man ikke helt vet om noen har tukla med den, eller om forstyrrelsene skyldes andre ting. Fra før vet vi i hvert fall at russerne ser ut til å ha en viss, skal vi si interesse, for undersjøiske kabler, sier Øystein Bogen.

Han nevner ikke sabotasjen av Nord Stream-rørledningene for gass, i Østersjøen. Men kunne ha gjort det.

– Alarmist!

Handlingen i «Provokasjonen» er lagt litt fram i tid. Mest for å kunne leke seg litt friere, både med hendelser og persongalleri, forklarer Bogen. Han har valgt å la en del av personene være oppdikta, mens andre fins på ekte. Putin, for eksempel.

Jeg hadde et slags kjærlighetsforhold til Russland

—  Øystein Bogen, forfatter og journalist

– Da jeg skrev sakprosabøker, flere år før Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ble jeg utskjelt for å være alarmist. Men vi har lenge visst om Russlands statlig sanksjonerte drap og drapsforsøk på europeisk grunn. Vi har kjent til sabotasjer av anlegg. Og vet at russerne står bak hacking og datainnbrudd. Har man ressursene å sette bak ulovlighetene, er det kun fantasien som setter grenser. Russland er skurken, det er ikke noe jeg finner på, sier Bogen.

Avhør og trakassering

Han har selv kjent det russiske regimets vrede, lenge før invasjonen av Ukraina. I forkant av OL i Sotsji i 2014, ble han og TV2s fotograf Aage Aune arrestert og utsatt for trakasserende forhør over flere dager. Grunnen var at de jobba med kritiske reportasjer. Saken vakte internasjonal oppmerksomhet, og føyde seg fint inn i rekka med eksempler på at Russlands alvorlige brudd på presse- og ytringsfriheten.

– Jeg må være ærlig. Jeg hadde et slags kjærlighetsforhold til Russland da jeg begynte å reise dit. Det jeg så, var et fantastisk land og folk, med en utrolig rik kultur. Det var spennende å jobbe der på 1990-tallet og tidlig 2000-tall. Så mye var i endring. Men jeg så jo etter hvert hvor landet var på vei, med Putin som stramma inn litt og litt. Det som virkelig traff meg i fleisen, var hendelsene før OL. Da slutta kjærlighetsforholdet rimelig brått. Å være mål for regimets herjinger var ganske sjokkerende, sier Bogen.

Totalitært Russland

Dessuten varsel om at noe enda verre var i gjære.

– Russland er blitt et totalitært regime igjen. Også de som holdt lengst på naiviteten, har nok mista den nå. Men det er likevel en tragedie at store deler av verden så lenge holdt fast ved drømmen om at Russland kunne bli som oss, at russerne kunne bli som oss, at de ønska demokratiet vi har. Mange hadde farlige illusjoner om hva det russiske lederskapet hadde for planer. Faresignalene ble ignorert, sier Bogen.

Spenning

Ikke dermed sagt at thrillerne nyhetsreporteren koser seg med å skrive på fritida, skal leses som en slags advarsel.

– Jeg skriver ikke for å vekke folk. Det får de virkelige nyhetene ta seg av. For meg har overgangen fra sakprosa til skjønnlitteratur vært en herlig atspredelse. Jeg vil at folk skal lese «Provokasjonen» som en spennende historie som ligger såpass tett på virkeligheten at den biter litt ekstra.

USA langt unna

Da Russland invaderte Ukraina, var han på jobb som TVs utenriksreporter i Russland og omegn . Men han hadde også søkt på TV2s tilsvarende stilling i USA. Og fått jobben.

Øystein Bogen på jobb i Moskva.

– Jeg tenkte det ville være en fin avveksling med USA etter tjue år i øst. Så kom krigen. Journalistisk sett var det vondt å forlate stedet der nyhetene var, for å dra et sted hvor man må observere fra sidelinja. Men det har også vært interessant å se det amerikanske perspektivet på Ukraina. Hvor fjernt det føles herfra. I Europa føles Ukraina mye, mye nærmere.

Blodig framover

En bit av hjertet hans ligger igjen i øst:

– Jeg våkner fortsatt midt på natta for å sjekke hva de russiske krigsbloggerne skriver, bare for å sjekke hvordan det går. Jeg tror ikke invasjonen av Ukraina er begynnelsen på en verdenskrig. Men at det blir blodig og vondt også framover, er jeg sikker på. Putin kjemper med ryggen mot veggen. Taper han, er han ferdig. Det vet han. Og det vet vi, sier Øystein Bogen.

En russisk vakt passer på Pyramiden, den forlatte russiske gruvebyen på Svalbard, i 2015. Sovjetunionen kjøpte Pyramiden fra kullgruvas svenske eiere i 1927, og driftet den fram til 1998. En gang var det 1200 fastboende her. Nå prøver russerne å tiltrekke seg turister til området.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Russerne kommer!

Øystein Bogen er langt fra den eneste forfatteren som henter inspirasjon til krimbøker og thrillere hos vår aggressive nabo i øst. Her er et utvalg nyere bøker med russere på skurkelista:

Odd Harald Hauge, «Novaja Semlja-effekten» (Kagge forlag, akkurat ute)

Novalja Semlja-effekten av Odd Harald Hauge

Global oppvarming gjør at det som før var is, nå smelter. Da åpner Nordøstpassasjen, skipsleia nord for Sibir, for trafikk året rundt. Et handelsskip kan kutte ti dager på turen mellom Europa og Kina.

Russerne mener at Nordøstpassasjen er deres, og gir et russisk rederi monopol på ruta. Men først trenger rederiet investorer med peiling på shipping. Slik blir norske redere og finansfolk trukket inn i situasjonen, i Odd Harald Hauges «Novaja Semlja-effekten».

Hvem er venn og hvem er fiende, når enorme pengesummer står på spill? Det blir opp til en smålurvete norsk finansjournalist og en desperat norsk aksjemegler å finne ut.

Odd Harald Hauge har også skrevet «Storebjørn» (2019), med handling fra den nedlagte russiske gruvebyen Pyramiden på Svalbard.

Grethe Bøe, «Mayday» (Cappelen Damm, 2021)

Mayday av Grethe Bøe

NATO holder øvelse i Finnmark. Forholdet til Russland er ikke spesielt varmt. Da et NATO-fly med den norske piloten Ylva Nordahl om bord blir skutt ned av russerne, utløses en storpolitisk krise, der både Russland og NATO mener den andre angrep først.

Piloten Ylva Nordahl må forte seg til Norge for å forklare hvordan ting egentlig henger sammen. Men hun er på den russiske tundraen, i den iskalde vinteren. Og ingen er den de utgir seg for å være.

I februar i år kommer Grethe Bøe også med «Snøleoparden», som er andre bok om Ylva Nordahl.

Der står et planlagt terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard sentralt. Attentatet er planlagt av kinesisk etterretning, islamistiske fundamentalister, og våpenindustrien i en farlig allianse. Kun Ylva Nordahl kan stoppe angrepet …

Ørjan N. Karlsson, «Rød stjerne» (Gyldendal, 2021), «Blå storm» (2020) og «Hvit armada» (2019)

Rød stjerne av Ørjan N. Karlsson

I «Hvit armada» fører en industriulykke i Nikel horder av russiske flyktninger mot Norges grenser. Men hva besto «ulykken» egentlig i. Norge og Russland kommer farlig nær krig, noe Putin ønsker. Kun Ida Vinterdal og spesialstyrken Gruppe Alpha, der hun er lagfører, kan stoppe katastrofen.

I «Blå storm» er Ida Vinterdal varslet om et kommende russisk terroranslag mot Oslo, der et NATO-toppmøte pågår. Men hvordan vet russerne alt om det nordmennene foretar seg?

I «Rød stjerne» utspiller dramatikken seg på Svalbard. Norges ambassadør til FN er funnet død i New York. Likene av to russiske spesialsoldater blir funnet ved en radarstasjon på Svalbard. Hva er sammenhengen? Ida Vinterdal tror den er der, men oppdager raskt at mange er villige til å gjøre mye for å holde den skjult.


---