Verden

– En respons vi aldri har sett før

– Vi så ikke den samme responsen i 2015, sier FN-topp Amy Pope om den forrige store flyktningstrømmen til Europa. Hun mener det er mye å lære av hvordan Ukraina-flyktningene er blitt møtt.

– Med Ukraina-krisen har vi sett en respons med åpne armer overfor flyktninger i et omfang vi aldri har sett før. Vi så mange kreative løsninger på hvordan man kunne imøtekomme behovene til flyktningene. Vi så ikke den samme kreativiteten, innovasjonen eller velkomsten i 2015, sier Amy Pope i et intervju med Dagsavisen under et besøk i Norge.

Amerikanske Amy Pope er visegeneraldirektør i FNs migrasjonsbyrå, International Organization for Migration (IOM), som yter bistand knyttet til migrasjon og flukt. Hun har tidligere vært rådgiver under administrasjonene til president Barack Obama og president Joe Biden, og er nå USAs kandidat til å ta over som øverste sjef i IOM.

– Aldri sett før

Om en måned er det gått ett år siden den russiske hærens invasjon av Ukraina. Totalt har åtte millioner flyktet ut av landet, mens seks millioner er fordrevet internt.

– Det som virkelig var dramatisk var hvor fort folk flyktet fra landet. Det har vi aldri sett før. Millioner av mennesker ble fordrevet internt og millioner flyktet ut av landet. De første månedene var de mest dramatiske når det gjelder hvor mange som flyktet. Nå ser vi at mange beveger seg inn og ut av Ukraina, og at folk i økende grad er fordrevet inne i landet, sier Pope.

Amy Pope, visegeneraldirektør i migrasjonsorganisasjonen IOM.

Hun forteller at selv om mange mennesker drar inn og ut over grensen til Ukraina, er tallet på åtte millioner som har dratt ut av landet relativt stabilt nå.

– Det er helt klart at mange mennesker virkelig ønsker å være hjemme. Det at så mange reiser fram og tilbake er ganske uvanlig. De ønsker å sjekke huset og møte venner og familie, men ofte er det ikke trygt å bli der. Så det er en veldig dynamisk krise, som er utypisk for hva man ofte ser i flyktningkriser andre deler av verden, sier hun.

Kan bli langvarig

For nabolandene, som har tatt imot flest, har strømmen av flyktninger vært krevende. Polen har tatt imot svært mange, mens et lite og relativt fattig land som Moldova har tatt imot uforholdsmessig mange. Men i alle områdene har man sett en utrolig støtte, påpeker Amy Pope.

– De første dagene responderte innbyggerne på en helt utrolig måte. Men etter som tiden går og man ser press på skolesystemet, boliger og lokalsamfunnet, trengs mer støtte. Det var en umiddelbar støtte på bakken, selv i lokalsamfunn som ikke hadde mye fra før. Men nå er vi inne i behovet for langsiktige løsninger. Vi må finne ut av hva slags utdanning barna skal få – skal de få undervisning gjennom nettskole med ukrainske lærere, eller skal barna tilpasses et nytt system der de nå bor? Dette er utfordringer både vertslandene og ukrainerne selv nå står overfor, sier Pope.

Snart ett år inn i krigen vet ingen hvor langvarig den blir.

– I begynnelsen var det en slags brann, og alle kom for å redde. Det var et slikt øyeblikk da man så aktører som man ikke normalt ser i slike sammenhenger, stille opp. Vi så givere fra overalt i verden, vi så privat sektor engasjere seg voldsomt. Nå har noe av det havnet litt mer i bakgrunnen, og det handler om hvordan man hjelper lokalsamfunnene til å leve med dette. De kortvarige boløsningene er kanskje ikke aktuelle lenger, og utdanning og helsetilbud må avklares, sier Pope.

– Traff en nerve

I den forrige store flyktningkrisen i Europa, i 2015, kom det 1.3 millioner flyktninger til Europa, hvorav flest kom fra Syria, etterfulgt av Afghanistan og Irak. Det er på spørsmål om hvordan hun vil sammenligne de to situasjonene at Pope påpeker at man ikke den samme responsen i flyktningkrisen i 2015.

– Jeg tror en av de tingene vi har å lære fra Ukraina-krisen, er at det finnes en hel rekke løsninger og måter å respondere i en slik krise på, sier Pope, og nevner at land som USA og Canada, som ligger langt unna, kom opp med ulike bosettingsalternativer for ukrainere.

Forrige gang Europa mottok mange flyktninger var i 2015. Her går migranter og flyktninger mot grensen mellom Tyrkia og Hellas i september 2015.

– Det tok mye lengre tid å utvikle disse alternativene i 2015-krisen, i noen tilfeller kom det ikke på plass i det hele tatt. Og responsen fra privat sektor i Ukraina-krisen har vært utrolig, sier Pope.

– Responsen på Ukraina-krisen har vist oss evnen til å være innovative og få med flere aktører. Jeg tror en viktig grunn til at det har fungert så bra i Ukraina-krisen, er at folk identifiserte seg med fortellingene til menneskene som hadde flyktet. Så en viktig ting å lære er å vise det menneskelige i situasjonen, å fortelle historien om hvorfor folk flykter, sier Pope.

Hun mener nærheten til Ukraina spilte en rolle.

– Det er et naboland, folk tenker at om det kan skje der, kan det skje her, det traff en nerve. Når en krise er lenger unna, er det lettere å bli likegyldig og ignorere det. Utfordringen for oss alle som jobber med humanitært arbeid er å finne ut hvordan andre kriser som er like ille kan treffe en nerve på samme måte, sier Pope, som sier hun selv trekker lærdom av responsen i Ukraina-krisen.

– For det første: At folk ser med egne øyne hva som har skjedd med folk som flykter. For det andre: At man kan bruke privat sektor til å bygge kapasitet og infrastruktur. For eksempel tok Airbnb tidlig kontakt og gjorde mange hjem tilgjengelig for ukrainere. Det er en god modell som kan brukes ellers også.

Flere klimaflyktninger

Ukraina-krisen er en del av en dyster utvikling på verdensbasis: Rekordmange mennesker er fordrevet globalt.

– Nå er det over 100 millioner mennesker som er fordrevet globalt. Det handler ikke bare om konflikt, folk er fordrevet på grunn av klima, mangel på muligheter, vold og politisk konflikt og forfølgelse. Så det er stadig mer komplekse grunner til at folk fordrives. Vi har aldri sett noe lignende siden vi begynte å kartlegge folk som flytter på seg, sier Amy Pope.

Klimaendringer er ventet å bli en stadig viktigere årsak til store folkeforflytninger, etter hvert som enkelte områder blir stadig mer utsatt.

– Konsekvensene er store allerede, vi ser det mange steder i verden. Jeg var nylig i Somalia, der en million mennesker er blitt fordrevet på grunn av tørke. De har hatt fem perioder etter hverandre uten nok regn. Folk blir tvunget på flukt for å finne mat og vann. Det er typisk for områder som er utsatt for konsekvensene av klimaendringene. Noen ganger er de allerede fordrevet på grunn av konflikt, så blir de kanskje fordrevet på grunn av flom, sier Pope.

Stadig flere flykter fra konsekvenser av klimaendringer, og problemet er ventet å øke. Her er en midlertidig leir i Mogadishu i Somalia, der folk har måttet flykte på grunn av tørke.

Over 300 millioner mennesker bor i områder som er svært utsatt for klimaendringer. Pope peker på at det er viktig å bygge motstandsdyktighet der folk bor, slik at ikke alle er nødt til å flykte.

– Vi ser eksempler på at det er mulig. I Filippinene, for eksempel, kommer tyfonene hyppig, og mange bygger husene sine med lokalt naturmateriale, noe som gjør dem skjøre. Ved å bygge en del av husene i betong og materiale som står imot vind, og så lokalt materiale rundt det, kan kjernestrukturen i huset holdes intakt selv om de mister det ytterste i en tyfon. Det er ofte snakk om enkle løsninger, men det hjelper mye, i motsetning til bare å bygge opp det samme som var.

Ifølge World Migration Report 2022 er flyttemønstrene knyttet til klimaendringer annerledes enn når folk migrerer av andre årsaker. Migrasjon som er knyttet til klimaendringer skjer i større grad innenfor eget land, og i mindre grad internasjonalt enn annen migrasjon.

– Det er naturlig for mennesker å flytte på seg, og vi må regne med at det vil være den første tilpasningsstrategien hos mennesker som bor i slike områder. Vi kommer til å se en økning av mennesker som blir fordrevet på grunn av klimaet. I beste fall klarer vi å dempe konsekvensene. Vi klarer ikke å stoppe det, men målet vårt bør være å være forberedt og respondere på forhånd, sier Amy Pope.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen