Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Navn i nyhetene
– Hvis vi taper, er ulven dømt til å være evig utrydningstruet
Utfallet av Høyesteretts behandling av ulverettssaken kan få konsekvenser for både ulver og andre ville dyr i også mange andre land enn Norge, påpeker WWF-sjef Karoline Andaur.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Karoline Andaur (39).
Hva: Generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Hvorfor: Høyesterett behandler gyldigheten av vedtak om lisensfelling av ulv.
I 2017 gikk WWF til søksmål mot staten, ved Klima- og miljødepartementet, med påstanden om at den norske rovdyrforvaltningen strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Hva var bakgrunnen for dette søksmålet?
– Ulven er oppført som kritisk truet på den norske rødlisten i Norge, likevel er det omfattende lisensjakt hvert år. Det betyr i praksis at ulv vil fortsette å være kritisk truet og risikoen for at de kan utryddes i Norge er ekstremt høy. Da myndighetene åpnet opp for storstilt lisensjakt i ynglende revir i 2017, begrunnet de det med en ny tolkning av naturmangfoldloven som gjorde det lettere å skyte ulv. Vi mener den tolkningen går for langt, og gikk til sak for å få avklart hvilke forpliktelser Norge har for å ta vare på truet natur som hører hjemme i Norge.
Dere tapte saken i Oslo tingrett. Hvordan begrunnet tingretten det?
– Tingretten mente at det var legitimt å legge vekt på hensynet til forutsigbarhet, konfliktdemping og folks tillit til forvaltningen når disse vedtakene blir gjort, selv om det blant annet langt på vei betyr at ulven kan felles kun fordi den befinner seg utenfor ulvesonen. Denne konklusjonen var, slik vi så det, dårlig begrunnet i dommen.
Så anket dere saken til Borgarting lagmannsrett og der fikk dere medhold i slutten av 2019. Hva konkluderte lagmannsretten med?
– Lagmannsretten kom fram til at staten brukte loven feil da de tildelte lisensfellingskvoter i ynglende flokker i 2017 og 2018. Mer nøyaktig gjaldt det naturmangfoldlovens paragraf 18 c, som handler om at skyting kan tillates hvis det finnes «offentlige interesser av vesentlig betydning». Den samme paragrafen har blitt brukt for å begrunne skyting av ulv innenfor ulvesonen hvert år siden, og veldig mye har blitt lagt inn i dette begrepet «offentlige interesser». Putter man mye inn under denne paragrafen, slutter den å være en snever unntaksregel, som det skal være, og blir hovedregelen istedenfor.
Både dere og staten anket saken videre til Høyesterett. Hvorfor anket dere?
– Lagmannsretten ga oss medhold i flere vesentlige deler av saken, men dommen svarer ikke på noen andre helt avgjørende spørsmål som til syvende og sist gjelder overlevelsen til all sårbar natur i Norge. Vi vil ha svar på hvilket ansvar Norge har som nasjon for å ta vare på truet natur som naturlig finnes innenfor våre grenser. Det er derfor vi sier at denne saken ikke handler om ulv, men om hele naturens rettssikkerhet.
Nå ventes Høyesteretts avgjørelse i slutten av april. Hvor avgjørende blir den, slik du ser det?
– Den blir svært avgjørende for all natur som er truet i Norge. Både nå, men ikke minst i tiden som kommer, hvor presset på naturen blir stadig mer akutt. Verden mister dramatisk mye natur, og denne saken vil kunne legge føringer på hva vi kan og ikke kan gjøre neste gang det blir politisk press mot en truet dyreart.
Hvis dere får medhold i Høyesterett, hva vil det kunne bety for den videre forvaltningen av ulv i Norge?
– Hvis vi vinner fram, vil det bety at staten må legge mye større vekt på ulvens overlevelse når det vedtas lisensfellingskvoter hvert år. Det vil også bety at staten må undersøke mer enn i dag om det finnes andre, alternative løsninger enn felling. Det vil være enormt viktig, både for ulven, men også for annen natur. Hvis konfliktnivået øker og det blir mer ulovlig jakt, forventer vi at staten også følger opp forpliktelsene ved å slå hardt ned på den typen grov miljøkriminalitet.
Hva hvis staten får medhold? Hva vil det kunne medføre?
– Hvis vi taper er ulven og de andre store rovdyrene dømt til å være evig utrydningstruet og aldri kunne komme til det nivået som en sunn bestand trenger. Det vil også sette en farlig presedens for andre land som så langt har tatt vare på sine ville dyrebestander, men som også har krefter som vil redusere dem, enten det er snakk om ulver i Spania eller elefanter i Tanzania. Det vil gi et signal om at det er OK å holde en bestand på et absolutt minimumsnivå slik at dens overlevelse er avhengig av delbestander i nabolandene. Da kan alle land fraskrive seg ansvar for å ta hensyn til sin natur.
Senterungdommen har en «nullvisjon for ulv og svartelistede arter». Hva sier det deg om ulvens stilling i Norge? Er det bare naive byfolk som vil ha rovdyr her til lands?
– Undersøkelser viser at folk flest vil ha ulv i Norge, også på bygda. Ulven er naturlig hjemmehørende i Norge. På slutten av 1800-tallet og fram til 1960-tallet var det skuddpremie på ulv, og det var et bevisst forsøk på å utrydde den. Så tok vi heldigvis til fornuften og ulven ble totalfredet i 1971. Det er ganske oppsiktsvekkende at man i 2021 ønsker å utrydde arter som er naturlig hjemmehørende i et land. Spesielt når vi vet at vi står midt i en naturkrise globalt.
Ulven er langt fra den eneste arten som sliter i Norge. Hvorfor har WWF likevel valgt å bruke så mye tid og ressurser på dette søksmålet mot staten?
– Vi pleier svært sjelden å gå til domstolene. Når vi likevel gjorde det, så var det fordi måten myndighetene valgte å bruke naturmangfoldloven for å skyte en kritisk truet art på, kan få konsekvenser for all truet natur i Norge. Saken blir jo kalt ulverettssaken, men det er egentlig en naturrettssak. Det handler om mye mer enn ulv.
Har du selv møtt ulv?
– Jeg har dessverre kun møtt ulv i dyrepark. Men jeg har en drøm om å få se både ulv og de andre rovdyrene ute i naturen.
Hvor mange ulv er det i Norge i dag?
– Ved siste offisielle telling som ble gjort i fjor vinter, ble det registrert mellom 103 og 106 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Av disse var 56 helnorske, mens 47 til 50 lever på begge sidene av svenskegrensen. Så langt denne vinteren er det registrert 93 ulver, inkludert de 22 som har blitt felt i vinterens lisensjakt. Men tellingen foregår i én måned til, så det kan hende det kommer til noen flere.
Hvor mange ulv bør vi ha i Norge?
– Så mange som trengs for at bestanden er levedyktig. Det er ikke et tall WWF skal finne fram til, men fagfolkene. Vi mener det bør gjøres en vitenskapelig vurdering, og så må forvaltningen styres etter det. Men det vi vet er at Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv, som er på tre helnorske valpekull i året (fire til seks valpekull, hvorav tre skal være helnorske), er for lavt når det brukes som et eksakt mål. Da forvaltes ulven konstant på grensen til utryddelse.
Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «I et speil i en gåte» av Jostein Gaarder, som er en ungdomsbok jeg leste da jeg var 12 år. Boken handler om jenta Cecilie som er kreftsyk og døende. Sentralt i boken er engelen Ariel som har en rekke samtaler med Cecilie, om blant annet kjærligheten, døden, ulike menneskelige følelser, og i kjent Gaarder stil, om lett filosofiske og religiøse temaer. Jeg var nok et barn som tenkte og funderte over livet, og den boka satte ord på de store tingene som det kunne være litt vanskelig å snakke om.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å komme inn i varmen etter en tur ute i ordentlig vestlandsk ruskevær. Og jeg blir enda lykkeligere om et godt måltid med familie og venner står klart etter turen.
Hvem var din barndomshelt?
– Bestefar og mormor som vi bodde ved siden av. Jeg pakket kofferten og rømte til dem når jeg var uenig med mamma og pappa. Bestefar lagde spennende middager og greide på magisk vis å få det til å regne Stratos-sjokolader. Mormor hjalp meg med lekser etter skolen og jeg følte at hun visste alt.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det er mange ting jeg kunne være bedre og flinkere til, men jeg misliker egentlig ingenting. Men jeg kan bli fullstendig opphengt i en bok eller TV-serie som da går på bekostning av både nattesøvn og sosialt liv.
Hva gjør du når du skeier ut?
– I disse koronatider er det å bestille gourmet takeaway med litt for dyre viner til. Jeg lager vanligvis all mat fra bunn av, så det er luksus.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Egentlig veldig mye. Alt fra kvinners rettigheter til en levedyktig ulvebestand til oljefritt Lofoten og kampen mot rasisme. Jeg har en sterk rettferdighetssans og prøver å stå opp mot det jeg mener er urett.
Er det noe du angrer på?
– De gangene jeg har sett at andre har blitt behandlet dårlig, og jeg har feiget ut og ikke sagt ifra. Slike episoder kan sitte lenge i hos meg.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Min farmor fra Chile som døde før jeg ble født. Jeg skulle gjerne spurt henne om hvordan hun oppleve et Chile i stor endring. Hun ble enke da min far bare var baby, og jeg har fått høre at hun var en sterk dame. Jeg føler på meg at jeg ligner på henne, men hvem vet.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
