Innenriks

Drømmer om en nasjonalpark uten jakt

Selv om nasjonalparkene er vernede områder, jaktes det for fullt der. – Helt sprøtt, mener naturfotograf.

Bilde 1 av 4

– Yellowstone, Serengeti… I mange nasjonalparker i andre land er det ikke tillatt med jakt. Det er helt sprøtt at det ikke er en eneste nasjonalpark i Norge hvor alt dyreliv er vernet, sier Asgeir Helgestad.

Den prisbelønte naturfotografen har i snart 30 år fotografert og filmet dyrelivet i naturen, og er kjent for blant annet isbjørnfilmen «Dronning uten land». Nå synes han det er på tide at Norge, «som representerer villmarka for mange i Europa», gjør det samme som andre land allerede har gjort.

– Jeg tror veldig mange vil stille seg bak et forslag om en nasjonalpark hvor det ikke jaktes, sier Helgestad.

Les også: Slurver med å ta hensyn til truede arter

Ser ikke villdyr for bare sau

– Vi burde iallfall hatt én nasjonalpark hvor all jakt er forbudt, samstemmer Tom Schandy, en annen prisbelønt og meget erfaren naturfotograf.

Han har besøkt de fleste av de 40 nasjonalparkene på fastlandet i Norge, og har også tatt med seg fotoapparatet sitt til mange nasjonalparker i utlandet for å forevige ville dyr i sitt naturlige miljø.

– Jeg har ikke noe imot klassisk jakt, påpeker Schandy.

– Men hvorfor må det jaktes over alt? Hvorfor kan vi ikke ha ett sted hvor naturen kan skjøtte seg selv?

Han skulle gjerne ha sett at et generelt jaktforbud i en nasjonalpark, var blitt supplert med et forbud mot husdyrhold og beiting.

– «Nasjonalpark» høres fint og flott ut, men besøker du en nasjonalpark i dag, ser du kanskje flere sauer enn ville dyr der, forteller Schandy.

Han nevner nasjonalparkene Dovrefjell, Børgefjell og Hardangervidda, som aktuelle kandidater til en jakt- og husdyrfri nasjonalpark.

– Hvorfor må det jaktes over alt? Vi burde iallfall hatt én nasjonalpark hvor all jakt er forbudt, mener naturfotografen Tom Schandy.

­­– Hvorfor må det jaktes over alt? Vi burde iallfall hatt én nasjonalpark hvor all jakt er forbudt, mener naturfotografen Tom Schandy. Foto: Heidi Schandy

– Monumenter over urørt natur

Andre har tidligere tatt til orde for det samme som Helgestad og Schandy.

– Målet er å skape monumenter over urørt natur, slik Eiffeltårnet, Louvre og Colosseum er det for sivilisasjonen.

Det uttalte daværende fagsjef i WWF Verdens naturfond, Stefan Norris, til Nationen i 2004. Bakgrunnen for uttalelsen var et forslag fra miljøorganisasjonen om å forby jakt, fiske og beiting i Fulufjellet nasjonalpark i Trysil, som allerede da var under planlegging, men som først i 2012 ble en realitet.

I 2006 foreslo Framtiden i våre hender noe tilsvarende for Hardangervidda nasjonalpark, som ble opprettet allerede i 1981. Miljøorganisasjonen mente da at det måtte bli forbud mot jakt, fiske og hogst i et område på minimum 100 kvadratkilometer i den 380 kvadratkilometer store nasjonalparken.

«Villreinen blir i dag regulert gjennom jakt. I et naturlig økosystem er det blant annet rovdyr som gjør dette», påpekte FIVH i et notat om forslaget.

«På Hardangervidda vil jerv være den viktigste predatoren, da den er direkte knyttet til fjell og høyereliggende skogsområder. Gaupe og kongeørn kan også utgjøre et visst predasjonstrykk. (…) Ulv kan også være en mulig predator, dersom den trives i området», heter det videre i dette notatet.

Les også: Raser mot byggeplaner blant truede fugler

Restaurering, men likevel jakt

Siden disse forslagene ble fremmet, har det blitt et helt annet fokus på ikke bare naturvern, men også restaurering av natur. Fra nyttår går vi inn i FNS tiår for restaurering og reparering av natur. Bakgrunnen for det er naturkrisen som verden er midt oppe i, med én million arter som risikerer å bli utryddet.

Som Dagsavisen nylig skrev, er det allerede brukt store beløp på å restaurere natur i Norge. Det å omgjøre Hjerkinn skytefelt til «verneverdig høyfjellsnatur», har ifølge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) kostet 600 millioner kroner. En rekke andre restaureringsprosjekter er i gang, og mye mer må restaureres før Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser.

– Når vi først er i gang med å restaurere, hvorfor ikke ta skrittet fullt ut og restaurere natur tilbake til økologisk intakte økosystemer? Nå fjerner vi alle spor etter menneskelig aktivitet, men vi fjerner ikke spor etter jegere og husdyr, påpeker Schandy.

– Det er et tankekors at vi i dag restaurerer natur samtidig som vi tillater fortsatt jakt i de samme områdene. Hva er det da vi restaurerer tilbake til?

Store elger kan bli et trekkplaster for turister, hvis det blir opprettet en nasjonalpark med jaktforbud, mener naturfotografen Asgeir Helgestad.

Store elger kan bli et trekkplaster for turister, hvis det blir opprettet en nasjonalpark med jaktforbud, mener naturfotografen Asgeir Helgestad. Foto: Tom Schandy

– Har alltid klart seg selv

– Det argumenteres med at naturen ikke vil klare seg på egen hånd, og at det er nødvendig å regulere bestander gjennom jakt. Men naturen har alltid klart seg selv, og vil kunne klare seg bedre på egen hånd, fortsetter Schandy.

Han peker i den anledning på samspillet mellom villrein, jerv og fjellrev på Dovre. Når bestanden av jerv blir holdt nede gjennom jakt, tar jerven færre villrein og da blir det også færre villreinkadavre for fjellreven å spise av.

– Jerven skaper grunnlag for fjellreven, men når vi samtidig ikke vil la jerven leve fritt, gjør vi fjellreven avhengig av mennesker, sier Schandy, med henvisning til den voldsomme innsatsen som er lagt for dagen for å redde fjellreven fra å bli utryddet her til lands.

Fjellreven ble fredet i Norge allerede i 1930, mens svenskene gjorde det samme allerede i 1928. Når det gjelder jakt i nasjonalparkene, er det derimot store forskjeller.

Les også: – Hva er vel viktigere enn å sikre naturen?

Jaktforbud i Sverige

I 20 av Sveriges 30 nasjonalparker er det helt forbudt å jakte, med unntak av visse former for skadefelling, som av villsvin, opplyser prosjektleder Gisela Norberg i Naturvårdsverket.

– Hvorfor er det jaktforbud?

– Svensk lovgivning sier at nasjonalparker er opprettet for å bevare et større sammenhengende område av en viss landskapstype i sin naturlige tilstand eller i tilnærmet uendret tilstand. Dette inkluderer å begrense jakten, svarer Norberg.

– De aller fleste nasjonalparkene har i perioder mange besøkende, og også derfor kan det være ufornuftig å drive med jakt i disse områdene, fortsetter hun.

I de ti nasjonalparkene det er anledning til å drive jakt, er dette i all hovedsak begrenset til noen få arter, som elg, rådyr og hjort, eller så er det bare samer med reinsdyr i områdene, som får jakte.

– Hvordan er reglene for å ha dyr på beite i nasjonalparkene?

– I tilfeller hvor det kreves beiting for å bevare naturverdiene, leies området ut til beiting, men det er bare et fåtall steder hvor det har vært tradisjon å ha dyr på beite, svarer Norberg.

Jerv, som er en sterkt truet art i Norge, ifølge Artsdatabanken, er blant artene det i dag jaktes på, også i nasjonalparkene. Denne vinteren har rovviltnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 jerv.

Jerv, som er en sterkt truet art i Norge, ifølge Artsdatabanken, er blant artene det i dag jaktes på, også i nasjonalparkene. Denne vinteren har rovviltnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 jerv. Foto: Tom Schandy

Jakt som generelt prinsipp

I norske nasjonalparker er utgangspunktet det motsatte, når det kommer til jakt. Det generelle prinsippet er jakt etter viltloven, får Dagsavisen opplyst i Miljødirektoratet.

– I forbindelse med behandlingen av den nye nasjonalparkplanen i 1993, ble det bestemt at det ikke var nødvendig med spesielle bestemmelser om forvaltning av dyrelivet siden vi hadde fått en moderne viltlov i 1981, som regulerte dette godt nok, opplyser seksjonssjef Knut Fossum.

– I nyere nasjonalparker gjelder derfor jakt etter viltloven som generelt prinsipp, påpeker han.

Noen unntak fra denne regelen er det likevel, blant annet i Færder nasjonalpark. Der ble  tidligere fuglereservater innlemmet i nasjonalparken, og de er nå utskilt som egne soner med jaktforbud i hekketiden, forteller Fossum.

Også i enkelte eldre nasjonalparker kan reglene være litt annerledes.

– I noen av de første nasjonalparkene som ble etablert, ble det vedtatt ulike former for jaktbegrensninger i hele eller deler av nasjonalparkene, forteller Fossum.

– I tillegg til en sone i Øvre Dividal gjelder dette blant annet nasjonalparkene Øvre Pasvik, Øvre Anarjohka og Rago, hvor det er et generelt jaktforbud, men tillatt med jakt på blant annet rype, hare og rødrev, Børgefjell, med forbud mot jakt på elg i en sone, og Gressåmoen, hvor jakt på elg og annet hjortevilt er forbudt.

Ved senere revisjoner og utvidelser av gamle nasjonalparker er de opprinnelige jaktbestemmelsene der videreført, kan Fossum også opplyse.

– Sultne på naturopplevelser

Hva kunne vi så ha oppnådd med en nasjonalpark helt uten jakt, utover et stykke tilnærmet opprinnelig natur?

Naturfotografen Asgeir Helgestad drømmer om store elgokser med veldige gevirer som kan lokke til seg turister fra både fjern og nær, i stedet for å ende opp i en eller annen jegers fryseboks.

– Mange er sultne på naturopplevelser. Ville dyr er derfor er mer verdt som levende attraksjoner enn som døde dyr, sier han.

Også Tom Schandy ser muligheter for mer økoturisme og trekker paralleller til hva som er tilfellet i amerikanske nasjonalparker hvor det ikke jaktes.

– Jeg har fotografert både bjørn og elg der, og de kan du komme tett inn på, fordi de er så lite sky. De gir blaffen i folk, forteller han.

– Et slikt område i Norge kunne ha gitt oss god reklameeffekt. Og hvis vi velger et område som grenser til Sverige, kan vi gjerne utvikle et felles konsept med dem, foreslår han.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!