Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Innenriks
Snart 1.000 søknader om klimatilskudd
Bedre enn Enova? Oslo kommune gir nå tilskudd til gjennomføring av hele 14 ulike klimatiltak. I år skal det fordeles 120 millioner kroner til folk flest og bedrifter.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av de nær 1.000 søknadene om klimatilskudd som Klimaetaten i Oslo har fått hittil i år, gjelder nesten seks av ti energiforbedring i egen bolig, ikke minst ved utskifting av gamle vedovner. Men det er også tilskuddsordninger som ikke har utløst én eneste søknad så langt.
Les også: Mørke skyer i horisonten for solenergibransjen
De mest populære
Disse ordningene har utløst flest søknader:
* Energiforbedring i boliger: 558
* Ladeinfrastruktur til borettslag og sameier: 218
* Elektrisk lastesykkel for bedrifter: 143
* Sykkelparkering i borettslag og sameier: 16
* Ladeinfrastruktur i bedrifter: 9
* Aktiv til jobb. Rettet mot private bedrifter for å få iverksatt tiltak som «bidrar til at flere ansatte er aktive til og fra jobb», for eksempel ved «oppgradering av garderoben, ladestasjoner for el-sykkelbatterier eller sykkelvask.»: 6
* Etablering av ladestasjoner for elektriske drosjer: 5
* Trygg sykkelparkering for bedrifter: 5
De mindre populære
Dette er de minst brukte ordningene:
* Energiforbedring gjennom forskning og utvikling og pilotprosjekter: 4
* Oslos smarteste jobbreise. Rettet mot private bedrifter til tiltak som «fremmer klimavennlige jobb- og tjenestereiser»: 3
* Kartleggingstilskudd for utslippsfri anleggsplass: 2
* Solcelletilskuddet, til solceller i borettslag, sameier og yrkesbygg: 1
* Vrakpant for parkeringsplass. Rettet mot bedrifter som «ønsker å erstatte parkeringsplassene sine med andre, faste installasjoner» som «sykkelparkering, lunsjområde eller sette opp en basketballkurv.»: 0
* Tilskudd til isolasjon, vinduer og dører: 0
Les også: Omfavner ny metode for å løse planetens problemer
Kan bli enda flere
– Er det virkelig behov for alle disse tilskuddsordningene?
– Vi mener absolutt at det er behov for gode klimatilskudd. Dersom Oslo skal nå målet om å redusere utslippene med 95 prosent innen 2030, må både Oslos innbyggere, næringsliv og kommunen bidra.
– Ved å gi penger til gode klimatiltak blir det lettere for befolkningen og bedrifter å kutte i egne utslipp, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.
– Hvem får tilsagn om tilskudd?
– Alle som søker får tilsagn med mindre det er formelle feil ved søknaden. Det kan for eksempel være at søker ikke bor i Oslo, at det mangler dokumentasjon eller at tiltaket allerede er igangsatt, svarer Sørensen.
– Kan det komme enda flere tilskuddordninger, eller kan noen bli fjernet eller endret?
– Vi evaluerer fortløpende tilskuddsordningene våre og ser stadig etter nye tiltak det er hensiktsmessig å gi tilskudd til. Vi oppretter ordninger som vi mener både næringsliv og befolkning har behov for. Avvikling og endring av ordninger blir alltid varslet på nettsidene våre i god tid.
Les også: Etterlyser elbil-løfte: – Siste sjanse for regjeringen
I tillegg til Enova
– Er dere fornøyd med uttellingen?
– Vi er svært fornøyd med uttellingen, svarer Sørensen.
– Formålet med klimatilskuddene er at flere på eget initiativ skal gjennomføre klima- og energitiltak. Interessen for tilskuddsordningene viser at det er stor vilje til dette i Oslo. Samtidig har vi mer å gå på og ønsker at enda flere benytter seg av klimatilskuddene.
– Enova har jo også en rekke lignende tilskuddsordninger. Trenger vi egentlig egne ordninger for Oslo da?
– Vi overlapper ikke Enovas ordninger. Enova har mange gode tilskuddsordninger og er viktig for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova jobber først og fremst med å kommersialisere ny klima- og energiteknologi, mens vi også gir tilskudd til kjente og tradisjonelle tiltak, påpeker Sørensen.
– Vi har også noen tilskuddsordninger som utfyller Enovas ordninger, slik at det blir enda mer gunstig for privatpersoner og bedrifter å ta gode klimavalg. Enova gir for eksempel støtte til solceller i private husholdninger, mens vi så behovet for en ordning rettet mot borettslag/sameier og yrkesbygg, som utgjør en stor andel av Oslos bygningsmasse.
53.935 ladeplasser
– Et klart flertall av Oslos egne tilskuddsordninger, er rettet mot næringslivet. Tar ikke næringslivet nok ansvar for dette på egen hånd? Burde ikke alle tilskuddene ha vært rettet mot privatpersoner, etter som det til dels handler om store investeringer?
– Både næringslivet og privatpersoner i Oslo tar mye ansvar på klimaområdet. I mange bransjer er marginene små og klimatiltak blir ofte nedprioritert på grunn av økonomi. Derfor mener vi det er viktig å ha et bredt tilbud av klimatilskudd for næringslivet, svarer Sørensen.
– Har klimatilskuddene så langt gjort noen forskjell, med tanke på klimagassutslippene?
– Vi oppretter ordninger der vi ser det er behov for det, og gir ikke tilskudd til tiltak vi ikke ser trenger drahjelp.
– Ved hjelp av tilskuddsordningene våre har vi blant annet muliggjort 53.935 ladeplasser for elbil, fått erstattet 1.949 fossile oljefyrer med en mer fornybar løsning, støttet én tilbyder av delings-el-båter slik at de fikk de første båtene på vannet denne sommeren, og gitt tilsagn på 328 elektriske lastesykler til bedrifter.
– Til sammen bidrar alle disse tiltakene med å redusere utslippene i byen vår.
Bare én søknad
Ett av de nyeste klimatilskuddene er «Solcelletilskuddet», som ble opprettet i juni.
– Er det å betrakte som et «koronatiltak», eller har det vært planlagt lenge?
– Tiltaket har vært planlagt en god stund. Uavhengig av om det er et koronatiltak eller ikke, håper vi det vil bidra til sysselsetting i solbransjen i en utfordrende tid, svarer Sørensen.
– Hvor mange bygg kan nå få solceller på taket takket være denne ordningen?
– Vi har ingen øvre begrensning på antall bygg. Nå vil vi ha mange søknader.
– Har det vært lignende ordninger tidligere i Oslo?
– Vi har gitt tilskudd til solceller før som kampanjer med begrenset ramme. Resultatet fra kampanjene viste at dette var noe vi ønsket å innføre som fast ordning. Enova har i dag en tilskuddsordning for solcelleanlegg i private boliger. Med vår ordning ønsker vi også å gi borettslag og sameier et ekstra insentiv til å produsere egen elektrisitet.
– Bare én søknad så langt vedrørende den nye ordningen, må vel være skuffende?
– Å etablere et solcelleanlegg er et kostbart tiltak som krever diskusjon i borettslag og sameier før investeringsbeslutningen tas. Vi ventet derfor at det ville ta tid før vi ville motta søknader, og har tro på at det vil komme flere i tiden framover.
Reklamerer for Enova
Klimaetaten har også oppført «utskifting av gamle vedovner», som en egen tilskuddsordning på sine nettsider, selv om dette egentlig er et tiltak under tilskuddsordningen «Energiforbedring i boliger». Det forklares med et ønske om at ordningen skal være lett tilgjengelig på de samme nettsidene.
«Kjøp av ny el-varebil» står også oppført der, selv om det er snakk om Enovas tilskuddsordning. Dette begrunnes med at Klimaetaten ønsker å bidra til å gjøre Enovas tilskuddsordninger kjent i Oslo, og med at denne ordningen skal være lett tilgjengelig også for Oslos bedrifter.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
