Innenriks

Snart 1.000 søknader om klimatilskudd

Bedre enn Enova? Oslo kommune gir nå tilskudd til gjennomføring av hele 14 ulike klimatiltak. I år skal det fordeles 120 millioner kroner til folk flest og bedrifter.

Av de nær 1.000 søknadene om klimatilskudd som Klimaetaten i Oslo har fått hittil i år, gjelder nesten seks av ti energiforbedring i egen bolig, ikke minst ved utskifting av gamle vedovner. Men det er også tilskuddsordninger som ikke har utløst én eneste søknad så langt.

Les også: Mørke skyer i horisonten for solenergibransjen

De mest populære

Disse ordningene har utløst flest søknader:

* Energiforbedring i boliger: 558

* Ladeinfrastruktur til borettslag og sameier: 218

* Elektrisk lastesykkel for bedrifter: 143

* Sykkelparkering i borettslag og sameier: 16

* Ladeinfrastruktur i bedrifter: 9

* Aktiv til jobb. Rettet mot private bedrifter for å få iverksatt tiltak som «bidrar til at flere ansatte er aktive til og fra jobb», for eksempel ved «oppgradering av garderoben, ladestasjoner for el-sykkelbatterier eller sykkelvask.»: 6

* Etablering av ladestasjoner for elektriske drosjer: 5

* Trygg sykkelparkering for bedrifter: 5

De mindre populære

Dette er de minst brukte ordningene:

* Energiforbedring gjennom forskning og utvikling og pilotprosjekter: 4

* Oslos smarteste jobbreise. Rettet mot private bedrifter til tiltak som «fremmer klimavennlige jobb- og tjenestereiser»: 3

* Kartleggingstilskudd for utslippsfri anleggsplass: 2

* Solcelletilskuddet, til solceller i borettslag, sameier og yrkesbygg: 1

* Vrakpant for parkeringsplass. Rettet mot bedrifter som «ønsker å erstatte parkeringsplassene sine med andre, faste installasjoner» som «sykkelparkering, lunsjområde eller sette opp en basketballkurv.»: 0

* Tilskudd til isolasjon, vinduer og dører: 0

Les også: Omfavner ny metode for å løse planetens problemer

Kan bli enda flere

– Er det virkelig behov for alle disse tilskuddsordningene?

– Vi mener absolutt at det er behov for gode klimatilskudd. Dersom Oslo skal nå målet om å redusere utslippene med 95 prosent innen 2030, må både Oslos innbyggere, næringsliv og kommunen bidra.

– Ved å gi penger til gode klimatiltak blir det lettere for befolkningen og bedrifter å kutte i egne utslipp, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

– Hvem får tilsagn om tilskudd?

– Alle som søker får tilsagn med mindre det er formelle feil ved søknaden. Det kan for eksempel være at søker ikke bor i Oslo, at det mangler dokumentasjon eller at tiltaket allerede er igangsatt, svarer Sørensen.

– Kan det komme enda flere tilskuddordninger, eller kan noen bli fjernet eller endret?

– Vi evaluerer fortløpende tilskuddsordningene våre og ser stadig etter nye tiltak det er hensiktsmessig å gi tilskudd til. Vi oppretter ordninger som vi mener både næringsliv og befolkning har behov for. Avvikling og endring av ordninger blir alltid varslet på nettsidene våre i god tid.

Les også: Etterlyser elbil-løfte: – Siste sjanse for regjeringen

I tillegg til Enova

– Er dere fornøyd med uttellingen?

– Vi er svært fornøyd med uttellingen, svarer Sørensen.

– Formålet med klimatilskuddene er at flere på eget initiativ skal gjennomføre klima- og energitiltak. Interessen for tilskuddsordningene viser at det er stor vilje til dette i Oslo. Samtidig har vi mer å gå på og ønsker at enda flere benytter seg av klimatilskuddene.

– Enova har jo også en rekke lignende tilskuddsordninger. Trenger vi egentlig egne ordninger for Oslo da?

– Vi overlapper ikke Enovas ordninger. Enova har mange gode tilskuddsordninger og er viktig for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova jobber først og fremst med å kommersialisere ny klima- og energiteknologi, mens vi også gir tilskudd til kjente og tradisjonelle tiltak, påpeker Sørensen.

– Vi har også noen tilskuddsordninger som utfyller Enovas ordninger, slik at det blir enda mer gunstig for privatpersoner og bedrifter å ta gode klimavalg. Enova gir for eksempel støtte til solceller i private husholdninger, mens vi så behovet for en ordning rettet mot borettslag/sameier og yrkesbygg, som utgjør en stor andel av Oslos bygningsmasse.

53.935 ladeplasser

– Et klart flertall av Oslos egne tilskuddsordninger, er rettet mot næringslivet. Tar ikke næringslivet nok ansvar for dette på egen hånd? Burde ikke alle tilskuddene ha vært rettet mot privatpersoner, etter som det til dels handler om store investeringer?

– Både næringslivet og privatpersoner i Oslo tar mye ansvar på klimaområdet. I mange bransjer er marginene små og klimatiltak blir ofte nedprioritert på grunn av økonomi. Derfor mener vi det er viktig å ha et bredt tilbud av klimatilskudd for næringslivet, svarer Sørensen.

– Har klimatilskuddene så langt gjort noen forskjell, med tanke på klimagassutslippene?

– Vi oppretter ordninger der vi ser det er behov for det, og gir ikke tilskudd til tiltak vi ikke ser trenger drahjelp.

– Ved hjelp av tilskuddsordningene våre har vi blant annet muliggjort 53.935 ladeplasser for elbil, fått erstattet 1.949 fossile oljefyrer med en mer fornybar løsning, støttet én tilbyder av delings-el-båter slik at de fikk de første båtene på vannet denne sommeren, og gitt tilsagn på 328 elektriske lastesykler til bedrifter.

– Til sammen bidrar alle disse tiltakene med å redusere utslippene i byen vår.

Bare én søknad

Ett av de nyeste klimatilskuddene er «Solcelletilskuddet», som ble opprettet i juni.

– Er det å betrakte som et «koronatiltak», eller har det vært planlagt lenge?

– Tiltaket har vært planlagt en god stund. Uavhengig av om det er et koronatiltak eller ikke, håper vi det vil bidra til sysselsetting i solbransjen i en utfordrende tid, svarer Sørensen.

– Hvor mange bygg kan nå få solceller på taket takket være denne ordningen?

– Vi har ingen øvre begrensning på antall bygg. Nå vil vi ha mange søknader.

– Har det vært lignende ordninger tidligere i Oslo?

– Vi har gitt tilskudd til solceller før som kampanjer med begrenset ramme. Resultatet fra kampanjene viste at dette var noe vi ønsket å innføre som fast ordning. Enova har i dag en tilskuddsordning for solcelleanlegg i private boliger. Med vår ordning ønsker vi også å gi borettslag og sameier et ekstra insentiv til å produsere egen elektrisitet.

– Bare én søknad så langt vedrørende den nye ordningen, må vel være skuffende?

– Å etablere et solcelleanlegg er et kostbart tiltak som krever diskusjon i borettslag og sameier før investeringsbeslutningen tas. Vi ventet derfor at det ville ta tid før vi ville motta søknader, og har tro på at det vil komme flere i tiden framover.

Reklamerer for Enova

Klimaetaten har også oppført «utskifting av gamle vedovner», som en egen tilskuddsordning på sine nettsider, selv om dette egentlig er et tiltak under tilskuddsordningen «Energiforbedring i boliger». Det forklares med et ønske om at ordningen skal være lett tilgjengelig på de samme nettsidene.

«Kjøp av ny el-varebil» står også oppført der, selv om det er snakk om Enovas tilskuddsordning. Dette begrunnes med at Klimaetaten ønsker å bidra til å gjøre Enovas tilskuddsordninger kjent i Oslo, og med at denne ordningen skal være lett tilgjengelig også for Oslos bedrifter.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen