Mørke skyer i horisonten for solenergibransjen

Solenergibransjen roper på hjelp etter kollaps i monteringen av nye solcelleanlegg i august.

Antallet solcelleanlegg som ble montert i august, var hele 73 prosent lavere enn i samme måned i fjor, ifølge tall fra Enova.

– Hva skyldes dette?

– Her har vi en firedobbel smell: korona, lave strømpriser, uklare rammebetingelser fra NVE og uklare signaler fra Enova, svarer Trine Kopstad Berentsen.

Les også: Vil sikre jobber med sola

– Første konkurs fredag

Hun er daglig leder i Solenergiklyngen, som omfatter om lag 100 virksomheter som har ambisjoner om å gjøre Norge til «verdens beste arena for innovasjon og testing innen sol og energisystemer».

– Vi kjenner til at mange sliter, og fikk første konkurs fredag, forteller Berentsen.

– Hva slags arbeidsplasser står i fare?

– Installasjon av solceller på eneboliger skaper de lokale jobbene i kommunene. Installasjon av solceller skjer alltid med lokale håndverkere, svarer Berentsen.

I et brev stilet til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), Stortingets energi- og miljøkomité og Enova, ber Solenergiklyngen nå om at Enovas støttesatser til husholdningene blir doblet «for å sikre egenproduksjon og økt fornybar produksjon av kraft.»

Les også: Tror på varig nedgang i oljeforbruket

– 10.000 anlegg per år

– Hva vil en slik dobling innebære?

– En dobling vil bety at minimumsstøtten går fra 10.000 til 20.000 kroner. Det variable beløpet vil øke fra 1.250 kroner per tusen watt installert, til 2.500 kr. For et gjennomsnittlig anlegg på 6 kilowatt betyr det 35.000 kroner i støtte i stedet for 17.500 kroner. I prosent betyr det en økning fra omtrent 15 til 30, som var det svenskene gjorde da de fikk fart på sitt solcellemarked, svarer Berentsen.

– Man kunne jo også kanskje sett for seg en ordning der man doblet satsen for et litt større anlegg, altså økte støtten per kilowattime mer enn grunnbeløpet, tilføyer hun.

– Hva vil en slik dobling kunne utløse av nye solcelleanlegg?

– I Sverige økte det opp til 20.000 anlegg per år da støttenivået økte tilsvarende. Det nivået har holdt seg også etterpå, når de har redusert støttesatsene.

– Justerer vi dette ned til norsk målestokk, tilsvarer det 10.000 anlegg per år, påpeker Berentsen.

Les også: Sol ute, sol inne

– Berge bedriftene

– Er dette metoden for å unngå konkurser i bransjen?

– Enova-støtte er et enkelt og ubyråkratisk verktøy som også vil ha en koronaeffekt. Dette fordi sol skaper jobber lokalt i de ulike kommunene. Nå handler det om å berge disse bedriftene gjennom koronakrisen, de som allerede er på rett side av det grønne skiftet, og som har framtiden foran seg.

– Penger til husholdningene gjennom Enova-støtten kommer raskt i arbeid og gir et skikkelig grasrot-grønt skifte. Samtidig er dette også en metode for å bidra til målet om å spare 10 terrawattimer energi i eksisterende bygg fram til 2030.

Av brevet til Rotevatn med flere, går det ellers fram at Solenergiklyngen er sterkt kritisk til NVEs forslag til ny nettleie, som Olje- og energidepartementet nylig mottok. Hvis forslaget vedtas vil det «svekke økonomien i solenergi og en rekke andre energisparetiltak i bygg», mener Solenergiklyngen.

– Mye mindre lønnsomt

«Det nye forslaget innebærer i praksis at mange nettselskaper må skru opp fastleddet, og kutte den delen av nettleien som er basert på ditt strømforbruk, altså det variable leddet. Konsekvensen er at strømforbruket vil gå opp samtidig som investeringene i enøk-tiltak reduseres», heter det i brevet.  

«Det nye forslaget gjør det mindre lønnsomt for husstandene å produsere egen energi gjennom eksempelvis investering i solenergi», står det også å lese.

Fagansvarlig Benjamin Rød i Solenergiklyngen, forklarer hva NVE-forslaget i praksis kan innebære.

– Her hvor jeg bor, i Skagerak Netts område, betaler jeg cirka 280 kroner per måned, og cirka 0,40 kroner per kilowattime, i nettleie. I tillegg betaler jeg selvsagt for energi fra strømselskapet, forteller Rød.

– Det er det at du bruker sol fra taket, som erstatter kjøpt strøm fra nettet inkludert de 40 ørene i nettleie, som gjør at sol på taket kan lønne seg. Fjernes denne, til fordel for at nesten alt blir faste kostnader, slik NVE ønsker, blir solceller på taket, og varmepumper, og generelt det å spare på strømmen, ganske mye mindre lønnsomt.

– For lite kunnskap om sol

– Vi har rammebetingelser som går i feil retning, konstaterer Berentsen.

–  Vår aller største barriere er at det er så lite kunnskap om sol i Norge, særlig blant politikere og samfunnstopper. Dette er jo faktisk et lønnsomt marked i dag, globalt sett, og solenergi er en teknologi som skaper flest arbeidsplasser per investerte krone.

I fjor ble det installert solcellepaneler med en kapasitet på 51 megawatt her i landet, mer enn dobbelt så mye som i 2018, går det fram av en rapport fra NVE som NTB omtalte i mai. Siden 2015 har kapasiteten åttedoblet seg. Samlet sett var det installert om lag 120 megawatt med solceller i Norge ved utgangen av fjoråret. Av dette er 100 megawatt koblet til strømnettet.

– Veldig enkelt regnet betyr dette at midt på dagen, en klar sommerdag, kan solcellene i Norge dekke strømforbruket til 100.000 boliger, uttalte avdelingsingeniør Jarand Hole i NVE, til NTB om dette, i mai.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.