Derfor forsvarer de store partiene våpensalg til diktaturer

Tirsdag skal stortingspolitikerne debattere norsk eksport av våpen og forsvarsmateriell på Stortinget. Eksporten fra forsvarsindustrien økte med rundt 50 prosent mellom 2016 og 2017, og diktaturet Oman er nå Norges største våpenkunde. I 2017 solgte Norge også krigsmateriell for 41 millioner kroner til Saudi-Arabia, som leder koalisjonen som kriger i Jemen.

I retningslinjene for norsk våpeneksport står det at Utenriksdepartementet skal vurdere en rekke politiske spørsmål når de tildeler lisenser for eksport «herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for menneskerettigheter». Norge skal ikke tillate salg av våpen og ammunisjon til områder «hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».

– Vi ser en skummel utvikling i den norske eksportpraksisen. Norsk våpenindustri er blitt mer og mer avhengig av å selge sitt materiell til autoritære regimer som stadig bryter menneskerettighetene. Et diktatur er nå vår største kunde, og det er en utvikling stortingspolitikerne må stanse, sier Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker.

Lørdag arrangerer ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp en demonstrasjon foran Stortinget. Sammen med blant annet Rødt og MDG krever de full stans av all eksport av krigsmateriell til autoritære regimer, mer åpenhet og et strengere regelverk.

– Hadde det norske regelverket vært bedre, hadde ikke vi måttet kjempe en så utrolig hard kamp for å få Norge til å stanse salget til Saudi-Arabia og Emiratene.

I 2016 oppfordret alle ungdomspartiene, med unntak av FpU, til full stans av «diktatoreksport». Men på Stortinget vil ingen av de store partiene gå inn for det. Av medlemmene i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, er det bare SV som vil stanse eksport av forsvarsmateriell til diktaturer.

Les også: Hun er USAs mektigste kvinne (Dagsavisen+)

Viser til avtaler

Michael Tetzschner (H), nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, svarer at Stortinget har vedtatt «verdens strengeste» regelverk for kontroll av våpeneksport på spørsmålet om hvorfor Norge skal eksportere våpen og forsvarsmateriell til diktaturer.

– Norge har sluttet seg til ATT-avtalen under FN (våpenhandelsavtale, jou.anm.), og vi følger også EUs regelverk.

Han viser til at Stortinget ønsker en nasjonal produksjon av forsvarsmateriell.

– Da må den også være konkurransedyktig internasjonalt. Dette senker også prisen på de kapasitetene vi beholder selv og gir oss mer forsvarsevne for pengene. Norsk våpenindustri er høyteknologisk og inngår i en verdikjede som er viktig for industriell, teknologisk utvikling langt utover våpensektoren.

Tetzschner påpeker at det er «defensive våpen» som er solgt til Oman.

– Våre myndigheter følger utviklingen i enkeltland nøye, slik at lisenser kan bli trukket tilbake dersom det er grunn til å frykte for at mottakerlandet ikke lever opp til sluttbrukererklæringer, eller materiellet brukes i strid med humanitærretten eller til å undertrykke egen befolkning. Det er ikke grunnlag for å hevde at situasjonen i Oman har endret seg i negativ retning siden Stortinget mot én stemme forkastet et forslag om stoppe salget til Oman, skriver Tetzschner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krigen i Jemen

Den blodige borgerkrigen i Jemen har aktualisert debatten om norsk våpeneksport. Norge har de siste årene eksportert våpen og forsvarsmateriell for flere hundre millioner kroner til flere av landene som nå støtter den saudiledede koalisjonen som gikk inn i krigen på regjeringens side mot Houthi-militsen i 2015. I 2017 solgte Norge ammunisjon til De forente arabiske emirater, som har bakkestyrker i Jemen. For et år siden besluttet regjeringen å stanse våpeneksporten til Emiratene, men landet får fortsatt kjøpe militært materiell fra Norge. Etter press fra flere partier og hjelpeorganisasjoner, besluttet Norge i november å fryse nye lisenser for eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia.

Les også: Hun er det første kongressmedlemmet som sverger ved Koranen

– Store konsekvenser

Christian Tybring-Gjedde (Frp), som er medlem i utenriks- og forsvarskomiteen, skriver i et svar at «det er bra at mange drives av idealisme og ønsker å begrense norsk eksport av forsvarsmateriell, men det er viktig at disse protestene er basert på kunnskap og at man er innforstått med konsekvensene av eksportstans til enkeltland».

Han understreker at internasjonal forsvarsindustri og teknologiutvikling er basert på et internasjonalt samarbeid.

– Det innebærer at komponenter til større forsvarssystemer produseres i ulike land, og at disse komponentene sammenstilles til hele systemer. Komponentproduksjonen er ofte unik, slik at samtlige samarbeidsland må bidra. Et slikt system bygger tillit og gjør landene gjensidig avhengig av hverandre.

Han mener våpenprodusentene vil få problemer om produksjonslandene nekter å levere komponenter til systemer grunnet «politisk eller annen motstand» mot eksport til enkeltland.

– Da utvikling og produksjon av avansert forsvarsteknologi er svært kostbart, vil bedriften ikke ha økonomi til å utvikle og produsere komponenter for hjemmemarkedet. Særlig gjelder dette Norge som har et svært begrenset hjemmemarked. Det gjør Norge mer sårbare og helt avhengig av andre land for avskrekking og for forsvar av eget territorium.

Les også: - Jeg kommer ikke til å trekke meg selv om jeg blir stilt for retten (Dagsavisen+)

Arbeidsplasser

Tybring-Gjedde legger til at norsk forsvarsindustri genererer flere tusen arbeidsplasser og at denne industrien har store ringvirkninger for utvikling og produksjon innenfor annen høyteknologisk industri.

Martin Kolberg i Arbeiderpartiet viser til at Stortinget i 1997 vedtok at demokrati- og menneskerettssituasjonen skal vurderes før forsvarseksport tillates.

– I dag er det en lang rekke land Norge ikke eksporterer til nettopp på grunn av hensyn til demokrati og menneskerettigheter. Men én utfordring er at det blant verdens snaut 200 land er vanskelig å trekke opp en klar todeling mellom autoritære og ikke-autoritære. Om vi setter opp en skala med Skandinavia og Nord-Korea i hver sin ende, finnes det en stor gråsone i midten.

Kolberg skriver at partiet mener det er riktig å vurdere hva slags forsvarsutstyr det er snakk om og om det kan brukes til formål som å undertrykke egen befolkning. Med henvisning til kjempekontrakten mellom Kongsberg Gruppen og Oman, skriver han:

– Det er for eksempel vanskelig å se for seg at et luftvernsystem for å beskytte mot raketter utenfra kan brukes til intern undertrykking.

Les også: Corbyn på kollisjonskurs med 70 prosent av partiets medlemmer

– Liten vilje

SV-leder Audun Lysbakken mener det finnes nok demokratier i verden til at man ikke må være avhengig av diktaturer for å ha en bærekraftig forsvarsindustri.

– Det verste er at vi risikerer at norsk forsvarsmateriell blir brukt i kriger vi er imot og at befolkningen i autoritære land blir undertrykket.

Han mener stortingspolitikerne er i utakt med befolkningen.

– Stortinget henger etter og viser liten vilje til å ta større kontroll over eksporten. Det norske lovverket er i utgangspunktet sterkt, men det håndheves ikke godt nok, sier Lysbakken og legger til:

– Det er et paradoks at partiene snakker om faren ved islamistiske diktaturer samtidig som man er villig til å selge forsvarsmateriell til dem.

Les også: Trumps fornærmelser - her er den komplette lista

Eksport av forsvarsmateriell

* Den samlede verdien av forsvarsindustriens eksport var på drøyt 6,3 milliarder kroner i 2017. Militære varer utgjorde i underkant av 5,4 milliarder av dette beløpet.

* Eksport av forsvarsmateriell deles inn i to kategorier: A-materiell og B-materiell. Den første kategorien omfatter våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell, den sistnevnte kategorien omfatter såkalte «forsvarsrelaterte varer».

* I 2017 økte eksporten av A-materiell med nesten 60 prosent, mens eksporten av B-materiell økte med 8 prosent.