24. oktober ble et persontog truffet av et steinras i Hemnes kommune. Toget sporet av og landet over E6, som er hovedveien i Norge. Det førte til at både jernbane og vei ble sperret i to uker, og delte landet i to.
Men teknologien for å varsle om slike skred, finnes. Og ved å bruke den type teknologi, er det mulig ulykken kunne ha vært unngått, ifølge eksperter.
– Teknologien finnes, men den er ikke satt i system enda.
Det sier forskningsleder i samfunnssikkerhet ved Sintef, Anita Øren.
– Hvem eier problemet?
Sammen med forsker på infrastruktur, Yared Bekele, har hun skrevet en kronikk på Sintefs nettsider der de påpeker at man må investere mer i varslingssystemer som kombinerer kunnskap med teknologi.
– Dette er langt mer kostnadseffektivt enn å reparere skader etter at ulykkene har inntruffet, sier forskerne.
Sintef er en uavhengig forskningsstiftelse, som har som formål å bidra til utvikling av samfunnet gjennom å utføre forskning innenfor naturvitenskap, teknologi, helse- og samfunnsfag.
De mener det allerede er tilstrekkelig kunnskap om skredfare i Norge, og at både moderne sensorer, droner og satellitter kan brukes for å iverksette effektive tiltak for å komme ekstremvær og naturfarer i forkjøpet. Det kan også være med på å hindre skader på kritisk infrastruktur og samfunnet for øvrig.
Til Dagsavisen vil ikke Øren legge skylden for ulykken på noen, men stiller spørsmål om hvorfor ikke teknologien har blitt satt i system.
– Er det fordi man ikke har en klar adressat? Altså, hvem eier problemet? spør hun, og sier det bør være investeringsvilje for å unngå slike ulykker.
I tilfellet med togulykken i Nordland er Bane Nor ansvarlig for jernbanestrekningen, mens Statens vegvesen er ansvarlig for E6. Fylkeskommunen er igjen ansvarlig for fylkesveiene og ferjene.
– Burde det være staten som har et overordnet ansvar for nasjonale linjer, når det er snakk om å ta vare på infrastruktur over hele landet? spør Øren.
Hun sier det er flere funksjoner som ligger i veibanen og er kritisk for samfunnet, som fibernett og vannrør, og at det dermed er mange som har interesse av at det ikke kommer til skade ved skred og andre ulykker.
– Det er synd om det skal være en formalitet eller organisatorisk uenighet som gjør at man ikke tar i bruk dette, sier hun.
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
For lite penger
Forskerne påpeker at det kommer til å komme mer ekstremvær og hendelser som truer kritisk infrastruktur og samfunnssikkerhet. De mener derfor det må investeres mer i forebyggende tiltak som faktisk eksisterer, for å unngå å bruke store ressurser etter ulykker finner sted.
I forrige uke sa fylkesleder for beredskap i Nordland, Asgeir Jordbru, til Dagsavisen at beredskapen fungerte godt når hendelsen inntraff.
Øren mener hendelsen gir grunn til å stille spørsmål rundt helheten av beredskapsarbeidet i Norge. Konsekvensen av at landet deles i to over lengre tid, kan være av betydning for totalberedskapen, sier hun.
– Det kan hindre forflytning av viktige ressurser som trengs i andre kritiske situasjoner, hvis hovedfartsåren er stengt og omkjøring nærmest umulig. Forsyninger kan utebli og mennesker kan finne seg selv i en situasjon hvor de er forhindret for å ha tilgang til alt fra nødvendig medisin, tjenester eller infrastruktur. Enkeltmennesker så vel som samfunn kan lide i slike situasjoner. I andre tilfeller kan lokalsamfunn bli isolert som følge av skred, sier hun, og mener det ikke investeres nok penger i beredskapsarbeidet – til tross for at totalberedskapskommisjonens rapport konkluderte med at det nå er alvor om å få styrket beredskapsarbeidet.
– Har regjeringen tatt rapporten nok på alvor?
– Akkurat det skal jeg ikke mene så mye om. Men det finnes kunnskap og fremtidige teknologiske løsninger som kan hjelpe oss her, og jeg mener det er en god investering for oss som samfunn å ta den kunnskapen og teknologien i bruk fremover.
Barth Eide til Dagsavisen: – Trump liker ikke krig, det vet vi
Bane Nor: – Lav presisjon
Anne Kirkhusmo, presseansvarlig i Bane Nor, sier de bruker ny teknologi i både skredkartlegging og sikring, og kartlegging av skredfare i sideterreng.
– Kartlegging av skredfare i sideterreng er utført av eksterne konsulenter fra de fremste fagmiljøene i landet som er oppdatert på ny teknologi innen sine fag. I oppdragsbeskrivelsen blir de også bedt om å komme med forslag til ny og innovativ skredsikringsteknologi. Drone er standardverktøy både blant eksterne og internt i Bane Nor, sier hun.
Hun forteller at tilgjengelig teknologi i stor grad klarer å oppdage skred, men at presisjonen er lav.
– Derfor jobber vi med å utvikle mer effektive metoder for kartlegging av naturfare. Fysisk sikring som hindrer skredmasser i å treffe jernbanen er det viktigste tiltaket for å rassikre jernbanen, sier hun, og sier Lokførerens årvåkenhet også er et svært viktig bidrag for å oppdage tilløp til skred.
– Lokførers observasjoner og dialog med trafikkstyringssentralen har stor betydning for sikker togfremføring. I den sammenheng er fiber langs store deler av norsk jernbane et viktig bidrag til en sikker, stabil og rask kommunikasjonslinje mellom tog og trafikkstyringssentraler.
Les kommentar: Trond Giske er på vei tilbake til Stortinget. Men til hvilken pris?
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
