Innenriks

Togulykken i Nordland: - Lett å dele landet i to

I to uker har Norge vært delt mellom nord og sør på grunn av togulykken i Hemnes. Beredskapssjefen i Nordland er fullt klar over sårbarheten, men sier beredskapen har fungert etter hendelsen.

24. oktober ble et persontog truffet av et steinras i Hemnes kommune. Toget sporet av og landet over E6, som er hovedveien i Norge.

Der lå det fram til onsdag morgen.

I to uker har alternativet har vært å kjøre via Sverige, eller å kjøre kystveien og ta en ferje mellom Nesna og Levang. På grunn av uvær har ferja tidvis vært innstilt.

Dermed har landet tidvis vært delt i to – uten noen fartsåre mellom seg.

– Det er vi fullt klar over, at det er lett å dele landet i to, sier fylkesberedskapssjef i Nordland, Asgeir Jordbru.

Flere personer er skadet i togavsporingen ved Finneidfjord i Nordland onsdag ettermiddag, opplyser politiet. Avsporingen er trolig forårsaket av et steinras
Foto: Frank Nygård / NRK / Handout / NTB

– Fullt klar over sårbarheten

– Vi har en hovedvei mellom nord og sør i E6, og den er sårbar for stenging. Men det er vi for så vidt vant til, sier han, og peker på at E6 over Saltfjellet mellom Mo i Rana og Bodø titt og ofte er stengt på grunn av uvær – men i kortere perioder.

– I dette tilfellet har veien nå vært stengt i to uker. Det har vært litt åpninger i helgene, men det har vært utfordringer. Men så er det sånn at når det skjedde der det skjedde, er det omkjøringsmuligheter via Sverige og ferjer. Men det er andre plasser i fylket der omkjøringsmulighetene er mye lengre. Dette er noe vi er fullt klar over, sier han, og sier de har gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse av en stengt E6 i Sørfold – en hendelse som medfører sju timers omkjøring til Sverige eller lang omvei med ferjer over Vestfjorden, nord i fylket.

Asgeir Jordbru er beredskapsleder hos Statsforvalteren i Nordland.

– Det er mye verre hvis det skjer noe der, sier han, og sier han er glad for staten nå er i gang med å bygge ny vei i Sørfold.

Han mener togavsporingen viser at de har en god beredskap som fungerer i slike hendelser.

– Fylkeskommunen setter inn ekstra ferjer og flytter om sine ressurser. Vi klarer også å lempe på tollrestriksjoner raskt, for å få omkjøring av Sverige.

– Har dere en plan for hvis grensen er stengt, eller ferjen ikke går – og landet er delt i to over lang tid?

– Nei, for E6 er lang, og det er mange plasser du kan få brudd. Avhengig av hvor bruddet blir, må du håndtere det på ulikt vis, sier han, og forklarer:

– Det å ha et planverk for alle tenkelige hendelser, det er vanskelig. Det handler om å ha et planverk som løser ting i stort, og for hver enkelt hendelse, sier han, og forteller de har et godt samarbeid med andre aktører som har et ansvar, som fylkeskommunen, Statens vegvesen, Lastebilforbundet og flere. Dette gjør at de raskt kan sette i gang beredskap – noe togulykken viser.

– Er det en plan for konfliktsituasjon?

– Jeg vet ikke hvor dypt jeg skal gå i detaljene på det, men jeg kan si at om det er konflikt eller det som skjedde nå, så er saken stort sett lik. Det er en brudd i en veiakse, og det må håndteres. I en konfliktsituasjon vil det være et nært samarbeid med forsvar og deres planverk på dette, uten å gå i detalj på dette, sier han.

Beredskapsjef hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Ronny Schjelderup.

Ikke et ukjent fenomen

I Troms og Finnmark er det ikke jernbane, og stengte veier er ikke noe ukjent fenomen. Ulykken i Nordland har ikke forandret noe i beredskapsarbeidet i de to nordligste fylkene.

– Nei, vi er ikke ukjent med at veiforbindelsene stenges her i nord. Det er selvfølgelig en tragisk ulykke som skjedde i Nordland, men i forhold til risikobildet så endrer det ikke noe for oss, sier beredskapssjef hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Ronny Schjelderup.

Sperret vei er helt klart et scenario i beredskapsplanene. Statsforvalteren samordner og samler aktører som Statens vegvesen, politi og tolletaten hvis man må bruke grensen for omkjøring.

– Vi må vurderer samfunnskonsekvenser ut ifra hvor det er. Er det omkjøringsmuligheter? Er det mulig å bruke andre typer fremkomstmidler, for eksempel båt? Må man begynne å tenke flyfrakt på enkelte ting, sier Schjelderup.

I enden av forsyningslinja

– Er man ekstra utsatt siden Troms og Finnmark ligger helt i enden av forsyningslinja?

– Når vi ligger sist i fornyingslinja, er det klart at det er mange hindringene som kan oppstå på veien opp til oss. Vi har forandret vareleveransen inn til Finnmark til at det går via Finland og Sverige. Vi er jo ikke låst om E6 forsvinner, men det er ikke tvil om at E6 er utrolig viktig for oss, sier han.

Sikkerhetssituasjonen har blitt forandret i de nordligste fylkene de siste årene, og da særlig i Finnmark som har grensen til Russland. Ifølge Schjelderup står man overfor de samme problemstillingene i en krisesituasjon. Konsekvensene er stort sett de samme.

– Det er at vi kanskje ikke får fram varer og tjenester, eller at Forsvaret ikke kan forflytte seg så fort som de skulle ønske. Hvis vi for eksempel får en brutt veiakser så vil alt bli forsinket. Det blir vanskeligere og mer utfordrende, sier han.

Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet

Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb


Mer fra Dagsavisen